George Meredith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
George Meredith
George Meredith by George Frederic Watts.jpg
George Meredith,
malt av George Frederic Watts, 1893
Født12. februar 1828
England Portsmouth
Død18. mai 1909 (81 år)
England Box Hill, Dorking
Beskjeftigelse Illustratør, forfatter
NasjonalitetStorbritannia Storbritannia
SpråkEngelsk
Utmerkelser Order of Merit
Periode1800-tallet
SjangerViktoriatidens litteratur
DebutPoems (1851)
Signatur
George Merediths signatur

George Meredith (født 12. februar 1828 i Portsmouth i England, død 18. mai 1909 i Box Hill i Dorking) var en britisk forfatter og lyriker i viktoriatiden. Han ble nominert til Nobelprisen i litteratur syv ganger.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter morens tidlige død vokste han til å begynne med opp i fødebyen. I en alder av 14 år ble han sendt til et institutt drevet av herrnhuternes Brødremenighet i Neuwied i Tyskland. Der var han i to år. Etter denne skolegangen studerte han rettsvitenskap og var etterpå i arbeid som advokat. Men etter kort tid gav han opp den yrkesveien, og begynte på sin litterære karriere.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Først virket han som journalist. I tidsskrifter offentliggjorde han så sine første forsøk innen litteraturen, for det meste dikt og sonetter. I 1851 utkom hans første diktsamling, litt etter sonettesamlingen Modern Love. En rekke romaner fulgte; blant dem Emilia (1864) og ett år etter Rhoda Fleming. Hans første roman, The Ordeal of Richard Feveral, som var hans gjennombrudd som romanforfatter, ble imidlertid forbudt ut fra moralske hensyn.[trenger referanse]

I 1865/1866 reiste Meredith til Italia. Her var han krigskorrespondent under den østerriksk-tyske krig. Etter at han kom tilbake til England slo han seg ned i Surrey og fortsatte sitt forfattervirke der. Det fulgte en rekke romaner og diktsamlinger.

Meredith var en original romanforfattwr, som imidlertid ved sin omstendelige stil hadde vanskelig for å få en rettferdig vurdering.[trenger referanse] Som karakter- og miljøskildrer er han suveren og velgjørende usentimental.[trenger referanse] Også hans tankedikter står høyt.[trenger referanse]

Diktet The Lark Ascending av Meredith inspirerte den engelske komponist Ralph Vaughan Williams til komposisjonen ved samme navn.

Meredith døde i 1909 nær Dorking.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

George Meredith i en alder av 35 år

Essayer[rediger | rediger kilde]

  • Essay on Comedy (1877)

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • The Shaving of Shagpat (1856)
  • Farina (1857)
  • The Ordeal of Richard Feverel (1859)
  • Evan Harrington (1861)
  • Emilia in England (1864), gjenopptrykt som Sandra Belloni i 1887
  • Rhoda Fleming (1865)
  • Vittoria (1867)
  • The Adventures of Harry Richmond (1871)
  • Beauchamp's Career (1875)
  • The House on the Beach (1877)
  • The Case of General Ople and Lady Camper (1877)
  • The Tale of Chloe (1879)
  • The Egoist (1879)
  • The Tragic Comedians (1880)
  • Diana of the Crossways (1885)
  • One of our Conquerors (1891)
  • Lord Ormont and his Aminta (1894)
  • The Amazing Marriage (1895)
  • Celt and Saxon (1910)

Poesi[rediger | rediger kilde]

  • Poems (1851)
  • Modern Love (1862)
  • Poems and Lyrics of the Joy of Earth (1883)
  • The Woods of Westermain (1883)
  • A Faith on Trial (1885)
  • Ballads and Poems of Tragic Life (1887)
  • A Reading of Earth (1888)
  • The Empty Purse (1892)
  • Odes in Contribution to the Song of French History (1898)
  • A Reading of Life (1901)
  • Last Poems (1909)
  • Lucifer in Starlight (??)
  • The Lark Ascending (??) (inspirasjonen for Vaughan Williams' instrumentale musikkverk The Lark Ascending).[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dawson, William James (1905): «George Meredith» i: Dawson's The Makers of English Fiction, 2. utg., (New York: F.H. Revell Co.), s. 191-212.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: George Meredith – sitater

Verk av og om George Meredith i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket