George Herbert, 5. jarl av Carnarvon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Herbert, 5. jarl av Carnarvon
George Herbert, 5. jarl av Carnarvon, ved Howard Carters hjem i Egypt
Født26. juni 1866[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Highclere Castle
Død5. apr. 1923[1][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
Kairo
BeskjeftigelseAntropolog, politiker, arkeolog, fotograf, egyptolog, aristokrat, nekropolist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Overhuset Rediger på Wikidata
Utdannet vedEton College
Trinity College
EktefelleAlmina Herbert, grevinne av Carnarvon (1895–1923)[5][6]
FarHenry Howard Molyneux Herbert[5]
MorEvelyn Stanhope[5][7]
SøskenLady Winifred Herbert (yngre søster)[5]
Lady Margaret Herbert (yngre søster)[5]
Lady Victoria Herbert (yngre søster)
Aubrey Herbert (halvbror på fars side, yngre bror)
Mervyn Herbert (halvbror på fars side, yngre bror)
BarnHenry Herbert, 6. jarl av Carnarvon
Evelyn Beauchamp[7]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtBeacon Hill i Burghclere i Hampshire
Våpenskjold
George Herbert, 5. jarl av Carnarvons våpenskjold
George Herbert, 5. jarl av Carnarvon på Commons

George Edward Stanhope Molyneux Herbert, 5. jarl av Carnarvon (26. juni 1866 – 5. april 1923), titulert som lord Porchester fram til 1890, var en engelsk adelsmann og aristokrat best kjent for å ha finansierte utgravningen av Tutankhamons grav i Kongenes dal i Egypt som ble utført av Howard Carter i 1922.

Han var både en ivrige hesteoppdretter, og racerbilkjører, men ble livsvarig skadet i en racerbilutlykke i Tyskland i 1901. Lord Carnarvon døde året etter at graven var funnet av et infisert myggstikk med påfølgende lungebetennelse. At Carnarvon og flere andre som deltok i utgravningene døde kort tid etter at graven ble funnet har bidratt til en fiktiv forestilling om at det lå en forbannelse over dalen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født på familiegodset Highclere Castle i Hampshire og ble titulert som lord Porchester fra fødselen av ved å være den eneste sønnen til Henry Herbert, 4. jarl av Carnarvon, en torypolitiker, og hans første hustru Evelyn Stanhope, datter av George Stanhope, 6. jarl av Chesterfield. Aubrey Herbert var hans halvbror.[8]

George Herbert ble utdannet fra Eton og Trinity College ved Universitetet i Cambridge.[9] Han arvet eiendommen Bretby Hall i Derbyshire fra sin bestemor på morssiden, Anne Elizabeth, enkegrevinne av Chesterfield, og etterfulgte sin far som jarl av Carnarvon i 1890, og ble da titulert som det.[10]

Lord Carnarvon giftet seg med Almina Victoria Maria Alexandra Wombwell,[11] en datter utenfor ekteskap av millionæren Alfred de Rothschild,[12] fra Rothschildfamilien, den 26. juni 1895. Rothschild sørget for en ekteskapsavtale på £500 000 og betalte all gjelden til lord Carnarvon.[13] De fikk to barn, Henry George Herbert, 6. jarl av Carnarvon (1898–1987) og Evelyn Leonora Almina Herbert (1901–1980).

Egyptologi[rediger | rediger kilde]

Lord Carnarvon, hans datter Evelyn Herbert og Howard Carter på toppen av trappene som førte til den nyoppdagede graven til Tutankhamon, november 1922.[14]

Lord Carnarvon var en entusiastisk amatøregyptolog, og med sin hustru tilbrakte han ofte vintrene i Egypt hvor de kjøpte antikviteter til deres samling i England.[15]

I 1907 påtok Carnarvon seg å være sponsor for utgravningen av gravene i Dayr al-Bahri i nærheten av Teben. Han ansatte Howard Carter for å lede arbeidet,[16] som var blitt anbefalt av Gaston Maspero.[17]

I 1914 hadde Carnarvon fått tillatelse til å gjøre utgravninger i Kongenes dal. Utgravningene ble avbrutt av den første verdenskrig, men ble gjenopptatt i slutten av 1917.[15] Ved 1922 var det lite av betydning som hadde blitt funnet, og Carnarvon besluttet at dette ville bli det siste året hvor han finansierte arbeidet.[18] Imidlertid sendte Carter ham et telegram den 4. november 1922 til England hvor han meddelte: «Har til sist gjort fantastisk oppdagelse i dalen; en storslått grav med seglene intakte, venter på din ankomst; gratulasjoner.» [15]

Selv om han var delvis invalid grunnet skader fra en bilulykke i 1903, [19] reiste Carnarvon sammen med sin datter Evelyn Herbert tilbake til Egypt. Graven ble offisielt åpnet under tilsyn av de egyptiske myndigheter for oldtidsgjenstander den 29. november, men den 26. og 27. november hadde Carter, hans assistent Arthur Challender, Carnarvon og hans datter gjort flere uautoriserte besøk i graven [20] og var tilstede da Carter gjorde et tynt brudd på toppen av venstre hjørne av gravens inngang. Han var i stand til å titte inn ved hjelp av et stearinlys. Carnarvon spurte om han kunne se noe, og Carter svarte med de berømte ordene: «Ja, vidunderlige ting.»[21] De gikk inn i graven[22] og ble de første mennesker i moderne tid som gjorde det. Challender satte opp elektrisk belysning som kastet lys over et virvar av gjenstander, inkludert forgylte settebenker, kister, troner, og helligdommer. De fant også ytterlige to skjulte dører, inkludert en som ledet til det indre gravkammer, [20] voktet av to statuer i legemsstørrelse av Tutankhamon. Et lite hull ble funnet i denne inngangen og Carter, Carnarvon og Evelyn Herbert kravlet gjennom det til det indre gravkammeret.[15]

Carnarvon reiste tilbake til England i desember 1922, men kom tilbake i januar 1923 for å være tilstede ved den offisielle åpningen av det indre gravkammeret den 15. februar.[23] Mot slutten av februar oppsto det det en strid med Carter, antagelig over uenighet om hvordan de skulle håndtere de egyptiske myndighetene, noe som førte til en midlertidig brudd i utgravningen. Arbeidet fortsatte tidlig i mars etter at Carnarvon hadde bedt om unnskyldning.[24] Det ble lord Carnarvons siste betydelige involvering i prosjektet. Han ble alvorlig syk kort tid etterpå.

Død[rediger | rediger kilde]

Lord Carnarvons grav på Beacon Hill.

Den 19. mars 1923 fikk Carnarvon et alvorlig bitt fra en stikkmygg som igjen ble infisert av et kutt fra et barberblad. Den 5. april døde han på Continental-Savoy Hotel i Kairo.[25]

Forfatteren Arthur Conan Doyle forslo fantasifullt at Carnarvons død skjedde grunnet en forbannelse opprettet av Tutankhamons prester for å vokte den kongelige graven.[26] Det kastet bensin på et bål i populærkulturens forestilling og myter om «Tutankhamons forbannelse» eller «mumiens forbannelse». En undersøkelser av dokumenter og andre kilder ledet av The Lancet konkluderte med at det var usannsynlig at Carnarvons død hadde noe som helst med Tutankhamons grav eller med en form for «forbannelse», og tilbakeviste teorier om at han hadde blitt utsatt for forgiftning i graven.[19]

Hans enke, Almina Carnarvon, flyttet Carnarvons levninger til England, hvor hans grav reflekterer hans arkeologiske interesser ved å være innenfor en bygdeborg fra oldtiden med utsyn over familiens eiendom Beacon Hill, Burghclere, Hampshire.[27] Hun fortsatte å støtte Carter utgravninger av graven fram til 1925 da det ble gjort en avtale med de egyptiske myndighetene hvor hun frasa seg ethvert krav på innholdet i graven mot £36 000 i kompensasjon.[28] Åtte måneder etter ektemannens død giftet Almina seg med oberstløytnant Ian Onslow Dennistoun. Deres sønn Henry Herbert ble den 6. jarl av Carnarvon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som George Edward Stanhope Molyneux Herbert, 5th earl of Carnarvon, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Edward-Stanhope-Molyneux-Herbert-5th-earl-of-Carnarvon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som George Edward Stanhope Molyneux Herbert Earl of Carnarvon, Proleksis enciklopedija-ID 14554[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, oppført som George Edward Stanhope Molyneux Herbert, 5th Earl of Carnarvon, The Peerage person ID p8095.htm#i80946, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Lord Carnarvon, Find a Grave-ID 9785543, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p8095.htm#i80946, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ George Edward Stanhope Molyneux Herbert, 5th Earl of Carnarvon, Thepeerage.com
  9. ^ «Herbert, George Edward Stanhope Molyneux, Lord Porchester (HRBT886GE)» Arkivert 6. mai 2021 hos Wayback Machine., A Cambridge Alumni Database. University of Cambridge.
  10. ^ Zoehfeld, Kathleen Weidner; Nelson, James (2007): «3», The Curse of King Tut's Mummy. Random House Books for Young Readers. ISBN 978-0-375-83862-0.
  11. ^ Burke, Barnard (1914): Burke's Landed Gentry, s. 387
  12. ^ Seymour, Miranda (15. september 2011): «Lady Almina and the Real Downton Abbey by Fiona Carnarvon – review», The Guardian.
  13. ^ Cross, William (2016): Carnarvon, Carter and Tutankhamun Revisited: The Hidden Truths and Doomed Relationships, Published by author. ISBN 9781905914364, s. 31
  14. ^ Harry Burtons foto av Tutankhamons grav, Griffith Institute Archive.
  15. ^ a b c d Price, Bill (2007): Tutankhamun, Egypt's Most Famous Pharaoh, Published Pocket Essentials, Hertfordshire. ISBN 9781842432402, s. 119–128.
  16. ^ Winstone, H.V.F. (2006): Howard Carter and the discovery of the tomb of Tutankhamun (rev. utg.) Manchester: Barzan. ISBN 1-905521-04-9.
  17. ^ Et brev fra Maspero datert 14. oktober 1907, i hans arkiv ved biblioteket til Institut de France sier: «You have been kind enough to say to me that you could find a man who knows Egyptology to survey my works. Have you thought to anybody? I will leave the question of payment in your hands but I think I would prefer a compatriot» (Manuscripts 4009, folios 292-293). Den 16. januar 1909 skrev Carter til Maspero: «Just a word to tell you that Lord Carnarvon has accepted my conditions. He will be there (in Egypt) from 12 February to 20 March. I have to thank you again...» (Manuscripts 4009, folio 527) - fra Elisabeth David.
  18. ^ Carnarvon, Fiona (2011): Highclere Castle. Highclere Enterprises, s. 59.
  19. ^ a b Cox, Ann M. (7. juni 2003): «The death of Lord Carnarvon», The Lancet
  20. ^ a b «Howard Carter's diary entry for 25-27 November 1922», Griffith Institute, Oxford
  21. ^ Lord Carnarvons beskrivelse, 10. desember 1922, sitert i: Reeves, Nicholas; Taylor, John H. (1992): Howard Carter before Tutankhamun. London: British Museum, ISBN 0-7141-0952-5, s. 141
  22. ^ Reeves, C. N. (1990): Valley of the Kings: the decline of a royal necropolis. London: Kegan Paul, ISBN 0-7103-0368-8, s. 63.
  23. ^ «Howard Carter's diary entry for 16 February 1923», Griffith Institute, Oxford
  24. ^ Price, Bill (2007): Tutankhamun, Egypt's Most Famous Pharaoh, Published Pocket Essentials, Hertfordshire. ISBN 9781842432402, s. 130-131.
  25. ^ «Carnarvon Is Dead Of An Insect's Bite At Pharaoh's Tomb. Blood poisoning and ensuing pneumonia conquer Tutankhamun discoverer in Egypt». New York Times 5. april 1923. The Earl of Carnarvon died peacefully at 2 o'clock this morning. He was conscious almost to the end.
  26. ^ Hamilton-Paterson, James; Andrews, Carol (1978): Mummies: Death and Life in Ancient Egypt, Collins for British Museum Publications, ISBN 0-00-195532-2, s. 196.
  27. ^ Carnarvon's Tomb
  28. ^ Price, Bill (2007): Tutankhamun, Egypt's Most Famous Pharaoh. Published Pocket Essentials, Hertfordshire. ISBN 9781842432402, s. 132–133.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Carnarvon, Fiona (2009): Egypt at Highclere - The discovery of Tutankhamun, Highclere Enterprises LPP, .
  • Carnarvon, Fiona (2007): Carnarvon & Carter - the story of the two Englishman who discovered the tomb of Tutankhamun, Highclere Enterprises LPP.
  • Cross, William (2016): Carnarvon, Carter and Tutankhamun Revisited. The hidden truths and doomed relationships, Book Midden Publishing, ISBN 978-1905914-36-).
  • Cross, William (2012): Lordy! Tutankhamun's Patron As A Young Man, Book Midden Publishing, ISBN 978-1-905914-05-0.
  • Cross, William (2011): The Life and Secrets of Almina Carnarvon : 5th Countess of Carnarvon of Tutankhamun Fame, 3. utg., ISBN 978-1-905914-08-1.
  • Cross, William (2013): Catherine and Tilly: Porchey Carnarvon's Two Duped Wives: The Tragic Tales of the Sixth Countesses of Carnarvon, Book Midden Publishing, ISBN 978-1905914-25-8.
  • James, Thomas Garnet Henry (2006): Howard Carter : the path to Tutankhamun. 2. oppl., London/ New York: Taurus Parke Paperbacks, ISBN 978-1-84511-258-5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=George_Herbert,_5._jarl_av_Carnarvon&oldid=22113312»