George Francis Fitzgerald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
George Francis Fitzgerald
George Francis FitzGerald.jpg
Født3. aug. 1851[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
DublinRediger på Wikidata
Død22. feb. 1901[1][2]Rediger på Wikidata (49 år)
DublinRediger på Wikidata
Gravlagt Mount Jerome CemeteryRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fysiker[5], universitetslærerRediger på Wikidata
Akademisk grad ProfessorRediger på Wikidata
Utdannet ved Trinity CollegeRediger på Wikidata
Nasjonalitet IrlandRediger på Wikidata
Medlem av Royal Society, MaxwelliansRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, Royal Medal (1899)Rediger på Wikidata
InstitusjonerTrinity College
Akademisk gradprofessor

George Francis FitzGerald (født 3. august 1851, død 22. februar 1901) var en irsk fysiker som var professor ved Trinity College Dublin (TCD) fra 1881 til 1901. FitzGerald er kjent for sitt arbeid innen elektromagnetisk teori og for Lorentz – FitzGerald-kontraksjonen, som ble en integrert del av Einsteins spesielle relativitetsteori.

Biografi[rediger | rediger kilde]

FitzGerald ble født i Dublin 3. august 1851. Faren, William FitzGerald, var prest da George ble født, han ble forfremmet til biskop kort tid senere. Moren, Anne Frances Stoney, kom fra en familie hvor flere hadde ledende stillinger ved TCD, bl.a. hennes far og bror var professorer. Familien flyttet til Cork i forbindelse med farens arbeid. George kom tilbake til Dublin og begynte som student ved TCD 16 år gammel, han ble uteksaminert i 1871 i matematikk og eksperimentell vitenskap. Han ble stipendiat i 1877, og ble Erasmus Smiths professor i naturlig og eksperimentell filosofi i 1881. Han tilbrakte hele karrieren ved universitetet. FitzGerald giftet seg 21. desember 1885 med Harriette Mary, sammen fikk de åtte barn. [6]

FitzGerald var nevøen til George Johnstone Stoney, den irske fysikeren som skapte begrepet "elektron". Etter at partiklene ble oppdaget av J. J. Thomson og Walter Kaufmann i 1896, var FitzGerald den som foreslo å kalle dem elektroner. FitzGerald var også nevøen til Bindon Blood Stoney, en fremtredende irsk ingeniør. Hans kusine var Edith Anne Stoney, en pioner kvinnelig medisinsk fysiker.

FitzGerald er gravlagt på Mount Jerome kirkegård.

Forskning[rediger | rediger kilde]

I 1883, etter Maxwells ligninger, var FitzGerald den første til å foreslå en enhet for å produsere raskt oscillerende elektriske strømmer for å generere elektromagnetiske bølger, et fenomen som først ble vist å eksistere eksperimentelt av den tyske fysikeren Heinrich Hertz i 1888.[7]

FitzGerald er mest kjent for at han i 1889 skrev et kort leserbrev til redaktøren av tidsskriftet Science med overskriften Etheren og Jordens Atmosfære, der han lanserte teorien om at hvis alle objekter som er i bevegelse blir forkortet i samme retning som de beveger seg, vil man kunne forklare de oppsiktvekkende null-resultatene som Michelson/Morley-eksperimentet førte til. FitzGerald baserte denne teorien delvis på hvordan bevegelse påvirker elektromagnetiske krefter. FitzGerald tok utgangspunkt i noen beregninger som elektroingeniøren Oliver Heaviside, som var en venn av ham, nylig hadde publisert. Den nederlandske fysikeren Hendrik Lorentz kom i 1892 til en ganske lik konklusjon, og med dette som utgangspunkt utviklet han de såkalte Lorentz-transformasjonene, i forbindelse med at han utarbeidet sin egen teori om elektronenes natur.

Hypotesen fikk senere navnet Lorentz – FitzGerald-kontraksjonen. Hypotesen ble en svært viktig del av den spesielle relativitetsteorien, slik Albert Einstein publiserte den i 1905. Han demonstrerte den kinematiske naturen til denne effekten, ved å utlede den fra relativitetsprinsippet og konstanten til lysets hastighet.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

I 1883 ble FitzGerald innvalgt til «fellow» i Royal Society. I 1899 ble han tildelt Royal Medal for sine undersøkelser i teoretisk fysikk. I 1900 ble han gjort til «æres-fellow» i Royal Society of Edinburgh.[6]

Et krater på månen er oppkalt etter ham, og det samme er en bygning ved Trinity College i Dublin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som George Francis FitzGerald, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Francis-FitzGerald, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dictionary of Irish Biography, oppført som George Francis Fitzgerald, Dictionary of Irish Biography-ID a3146[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 19781, oppført som George Francis FitzGerald[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Lees, Charles Herbert (1912). Dictionary of National Biography (2nd supplement). London: Smith, Elder & Co. ISBN 978-9354151255. 
  7. ^ William Reville. «GEORGE FRANCIS FITZGERALD – EMINENT IRISH PHYSICIST» (PDF).