George Ferguson Bowen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
George Ferguson Bowen
Født2. nov. 1821[1][2]Rediger på Wikidata
Donegal
Død21. feb. 1899[1][2]Rediger på Wikidata (77 år)
Brighton
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedBrasenose College
Trinity College
Charterhouse School
EktefelleDiamantina Bowen (18561893)
BarnAlfreda Ernestine Albertha Bowen[3]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtKensal Green Cemetery
UtmerkelserStorkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1873–)[4]
1. guvernør av Queensland
10. desember 1859 – 4. januar 1868
EtterfølgerSamuel Blackall
5. guvernør av New Zealand
5. februar 1868 – 19. mars 1873
ForgjengerGeorge Grey
EtterfølgerJames Fergusson
5. guvernør av Victoria
30. juli 1873 – 22. februar 1879
ForgjengerJohn Manners-Sutton
EtterfølgerGeorge Phipps, 2. marki av Normanby
13. guvernør av Mauritius
1879–1883
9. guvernør av Hongkong
30. mars 1883 – 6. oktober 1887
ForgjengerJohn Pope Hennessy
EtterfølgerWilliam Des Vœux

George Ferguson Bowen (født 2. november 1821, død 21. februar 1899 i Sussex i England) var en britisk administrator og generalguvernør for de britiske koloniene New Zealand, Australia, Mauritius og Hongkong på 1800-tallet.

Tjeneste på De joniske øyer[rediger | rediger kilde]

Bowen ble den britiske sjefssekretæren for De joniske øyer i 1854.

Han giftet seg med Diamantina di Roma den 28. april 1856. Diamantina var datter av grev Giorgio-Candiano Roma og hans kone Orsola, født di Balsamo. Hennes familie var av den lokale overklassen, hennes far satt som president i det joniske senatet fra 1850 til 1856.

Bowen ble utnevnt til kommandør av Order of St. Michael and St. George i 1855 og han avanserte til ridderkommandør året etter. Han ble derved adlet og kunne føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Bowen ble senere forfremmet til storkorsridder.

Guvernør av Queensland[rediger | rediger kilde]

I 1859 ble Bowen utnevnt til den første guvernøren i den australske delstaten Queensland, en koloni som nettopp hadde blitt skilt fra New South Wales. Bowens innflytelse over Queensland var større enn for de fleste andre guvernørene i de andre britiske koloniene i Australia.[trenger referanse]

Guvernør av New Zealand[rediger | rediger kilde]

I 1867 ble Bowen utnevnt til generalguvernør for New Zealand, i denne posisjonen lyktes han i å forsone urfolket maoriene som hadde ligget i strid med det britiske kolonistyret.[trenger referanse]

Bowen innstiftet medaljen New Zealand Cross.[trenger referanse]

Guvernør av Victoria[rediger | rediger kilde]

I mars 1873 ble Bowen overført til posisjonen guvernør for kolonien Victoria, der han blant annet forsøkte å redusere Storbritannias utgifter til denne spesifikke kolonien.[trenger referanse] En politisk krise i Victoria sørget for at Bowen søkte om avskjed som guvernør.[trenger referanse] Han reiste til England i januar 1875, da William Stawell ble innsatt som fungerende guvernør.

Guvernør av Mauritius[rediger | rediger kilde]

Bowen ankom Mauritius den 4. april 1879 og ble innsatt som den trettende guvernøren for denne britiske kolonien frem til 9. desember 1880.

Guvernør av Hongkong[rediger | rediger kilde]

Den 30. mars 1883, ble Bowen gjort til guvernør i Hongkong som også var en britisk koloni på denne tiden. I løpet av hans periode som politiker, etablerte han Royal Observatory, som også fungerte som et meteorologiske instituttet i dette territoriet.

Bowen grunnla den første høgskolen i Hongkong, og han beordret påbyggingen av Typhoon Shelter i Causeway Bay, i tillegg til et regjeringssykehus.[trenger referanse] Han pensjonerte seg som politiker i 1887, årsaken til hans pensjonering var hans stadig skrantende helse.[trenger referanse]

Etter tiden som guvernør[rediger | rediger kilde]

Bowen returnerte tilbake til England etter sin periode som guvernør i Hongkong, og han ble utnevnt til sjef for en kongelig kommisjon som ble sendt til Malta i desember 1887 der han skulle bidra til et utkast til ny grunnlov for denne øya. Alle anbefalinger fra kommisjonen ble vedtatt av det britiske parlamentet.[trenger referanse]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Bowens første kone het Diamantina Bowen, eneste datter av greve Candiano di Roma. De hadde følgende barn:

  • Første barn, en sønn som døde tolv dager gammel, født på De joniske øyer
  • Adelaide Diamantina (Nina) Bowen, født den 17. august 1858 på De joniske øyer.
  • Zoe Caroline Bowen, født 28. august 1860 i Brisbane, Queensland, Australia.
  • Agnes Herbert Bowen, født 26. juli 1862 i Queensland, Brisbane.
  • George William Howard Bowen, født 9. april 1864 i Queensland.
  • Alfreda Ernestina Albertina Bowen, født 10. april 1869 i Auckland, New Zealand

Bowens kone Diamantina døde i London i 1893 da hun var rundt 60 år gammel. Hun fikk en elv i Queensland i Australia oppkalt etter seg. Bowen giftet seg med sin andre kone, Letitia Florence White, sent i 1896 ved Chelsea i London. Hun var datter av Thomas Luby, en matematiker, og var enke etter Henry White, som hun hadde giftet seg med i 1878.

Bowen døde 21. februar 1899 i Brighton i Sussex, i en alder av 77 år gammel. Han døde av bronkitt etter et kort sykeleie på to dager. Han ble gravlagt den 25. februar 1899 ved Kensal Green kirkegård i London.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 33643413, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som George Bowen, SNAC Ark-ID w63b65mm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.royalsociety.org.nz[Hentet fra Wikidata]