George Ferguson Bowen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
George Ferguson Bowen
George Bowen b.jpg
Født2. nov. 1821[1][2]Rediger på Wikidata
DonegalRediger på Wikidata
Død21. feb. 1899[1][2]Rediger på Wikidata (77 år)
BrightonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Brasenose College, Trinity College, Charterhouse SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Diamantina Bowen (18561893)Rediger på Wikidata
Barn Alfreda Ernestine Albertha BowenRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Gravlagt Kensal Green CemeteryRediger på Wikidata
Utmerkelser Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs ordenRediger på Wikidata
1. guvernør av Queensland
10. desember 1859 – 4. januar 1868
EtterfølgerSamuel Blackall
5. guvernør av New Zealand
5. februar 1868 – 19. mars 1873
ForgjengerGeorge Grey
EtterfølgerJames Fergusson
5. guvernør av Victoria
30. juli 1873 – 22. februar 1879
ForgjengerJohn Manners-Sutton
EtterfølgerGeorge Phipps, 2. marki av Normanby
13. guvernør av Mauritius
1879–1883
9. guvernør av Hongkong
30. mars 1883 – 6. oktober 1887
ForgjengerJohn Pope Hennessy
EtterfølgerWilliam Des Vœux

George Ferguson Bowen (født 2. november 1821, død 21. februar 1899 i Sussex i England) var en britisk administrator og generalguvernør for de britiske koloniene New Zealand, Australia, Mauritius og Hongkong på 1800-tallet.

Tjeneste på De joniske øyer[rediger | rediger kilde]

Bowen ble den britiske sjefssekretæren for De joniske øyer i 1854.

Han giftet seg med Diamantina di Roma den 28. april 1856. Diamantina var datter av grev Giorgio-Candiano Roma og hans kone Orsola, født di Balsamo. Hennes familie var av den lokale overklassen, hennes far satt som president i det joniske senatet fra 1850 til 1856.

Bowen ble utnevnt til kommandør av Order of St. Michael and St. George i 1855 og han avanserte til ridderkommandør året etter. Han ble derved adlet og kunne føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Bowen ble senere forfremmet til storkorsridder.

Guvernør av Queensland[rediger | rediger kilde]

I 1859 ble Bowen utnevnt til den første guvernøren i den australske delstaten Queensland, en koloni som nettopp hadde blitt skilt fra New South Wales. Bowens innflytelse over Queensland var større enn for de fleste andre guvernørene i de andre britiske koloniene i Australia.[trenger referanse]

Guvernør av New Zealand[rediger | rediger kilde]

I 1867 ble Bowen utnevnt til generalguvernør for New Zealand, i denne posisjonen lyktes han i å forsone urfolket maoriene som hadde ligget i strid med det britiske kolonistyret.[trenger referanse]

Bowen innstiftet medaljen New Zealand Cross.[trenger referanse]

Guvernør av Victoria[rediger | rediger kilde]

I mars 1873 ble Bowen overført til posisjonen guvernør for kolonien Victoria, der han blant annet forsøkte å redusere Storbritannias utgifter til denne spesifikke kolonien.[trenger referanse] En politisk krise i Victoria sørget for at Bowen søkte om avskjed som guvernør.[trenger referanse] Han reiste til England i januar 1875, da William Stawell ble innsatt som fungerende guvernør.

Guvernør av Mauritius[rediger | rediger kilde]

Bowen ankom Mauritius den 4. april 1879 og ble innsatt som den trettende guvernøren for denne britiske kolonien frem til 9. desember 1880.

Guvernør av Hongkong[rediger | rediger kilde]

Den 30. mars 1883, ble Bowen gjort til guvernør i Hongkong som også var en britisk koloni på denne tiden. I løpet av hans periode som politiker, etablerte han Royal Observatory, som også fungerte som et meteorologiske instituttet i dette territoriet.

Bowen grunnla den første høgskolen i Hongkong, og han beordret påbyggingen av Typhoon Shelter i Causeway Bay, i tillegg til et regjeringssykehus.[trenger referanse] Han pensjonerte seg som politiker i 1887, årsaken til hans pensjonering var hans stadig skrantende helse.[trenger referanse]

Etter tiden som guvernør[rediger | rediger kilde]

Bowen returnerte tilbake til England etter sin periode som guvernør i Hongkong, og han ble utnevnt til sjef for en kongelig kommisjon som ble sendt til Malta i desember 1887 der han skulle bidra til et utkast til ny grunnlov for denne øya. Alle anbefalinger fra kommisjonen ble vedtatt av det britiske parlamentet.[trenger referanse]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Bowens første kone het Diamantina Bowen, eneste datter av greve Candiano di Roma. De hadde følgende barn:

  • Første barn, en sønn som døde tolv dager gammel, født på De joniske øyer
  • Adelaide Diamantina (Nina) Bowen, født den 17. august 1858 på De joniske øyer.
  • Zoe Caroline Bowen, født 28. august 1860 i Brisbane, Queensland, Australia.
  • Agnes Herbert Bowen, født 26. juli 1862 i Queensland, Brisbane.
  • George William Howard Bowen, født 9. april 1864 i Queensland.
  • Alfreda Ernestina Albertina Bowen, født 10. april 1869 i Auckland, New Zealand

Bowens kone Diamantina døde i London i 1893 da hun var rundt 60 år gammel. Hun fikk en elv i Queensland i Australia oppkalt etter seg. Bowen giftet seg med sin andre kone, Letitia Florence White, sent i 1896 ved Chelsea i London. Hun var datter av Thomas Luby, en matematiker, og var enke etter Henry White, som hun hadde giftet seg med i 1878.

Bowen døde 21. februar 1899 i Brighton i Sussex, i en alder av 77 år gammel. Han døde av bronkitt etter et kort sykeleie på to dager. Han ble gravlagt den 25. februar 1899 ved Kensal Green kirkegård i London.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave 33643413, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som George Bowen, SNAC Ark-ID w63b65mm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]