George Clinton (funkmusiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
George Clinton
George Clinton in Centreville.jpg
Født 22. juli 1941
Kannapolis, North Carolina
Nasjonalitet USA

George Clinton (2007)

George Clinton (født 22. juli 1941 i Kannapolis i Nord-Carolina) er en funk-musiker fra USA. Han var hovedpersonen i gruppene Parliament og Funkadelic på 1970- og 1980-tallet, og han turnerer fortsatt med varianter av disse. Han omtales gjerne som en av de mest innovative musikerne innen funk og regnes som skaperen av understilen P-Funk.[1] Sammen med femten andre medlemmer av Parliament-Funkadelic blei han i 1997 innvotert i Rockens æresgalleri.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Som tenåring danna Clinton, som jobba i en barbersalong i Plainfield i New Jersey, doo-wop-gruppa The Parliaments, sterkt inspirert av blant andre Frankie Lymon & the Teenagers.[3] Han rekrutterte til gruppa gjennom kunder i salongen. Etter ei tid flytta de til Detroit og gjorde forsøk på å komme inn i miljøet rundt plateselskapet Motown. Suksessen uteblei, og etter hvert trakk Clinton mer i funk-retning og gav backing-musikerne mer plass. Rettighetsproblemer hindra ham ei tid i å bruke det gamle band-navnet. Resulatet av dette blei flere grupper som i stor grad hadde samme mannskap, og utover på 1970-tallet hadde Parliament og Funkadelic stor suksess med mer enn 40 hitsingler.[4][5]

På 1980-tallet spilte Clinton inn flere album, dels soloutgivelser og dels med varierende samlinger av hans gamle kolleger under ymse gruppenavn, som gjerne går under samlebetegnelsen P-Funk All-Stars. innspillingene gav en del gode plasseringer på rhythm-and-blues-listene i USA.[1]

Fra 1990-tallet og framover er Clintons materiale mye brukt av rappere som utgangspunkt for sampling-innspillinger, og han har påvirka artister som The Jungle Brothers, Ice-T, Fishbone og MC Hammer.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Artikkel om Clinton i Jan Sneum: Politikens rock-leksikon – Udenlandsk rock gennem 40 år, Politikens Forlag 1992, side 108–109.
  2. ^ Omtale på nettstedet til Rockens æresgalleri; besøkt 21. desember 2015.
  3. ^ Kris Needs: George Clinton & The Cosmic Odyssey of the P-Funk Empire, Omnibus Press 2014, ISBN 9781783230372, kapittel 1.
  4. ^ Rickey Vincent: Funk – The Music, The People, and The Rhythm of The One, St. Martin's Press 1996, ISBN 9780312134990, side 232 ff.
  5. ^ Oversikt over listeplasseringer på nettstedet Allmusic.com; besøkt 30. januar 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]