Georg Heinrich Ulrich Wasmuth
| Georg Heinrich Ulrich Wasmuth | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1724 Mecklenburg | ||
| Død | 8. juli 1800[1] Lyngen | ||
| Beskjeftigelse | Bartskjær, kirurg | ||
| Utdannet ved | Theatrum Anatomico-chirurgicum | ||
Georg Heinrich Ulrich Wedich Wasmuth (ca. 1724–1800) var en tysk-født kirurg og bartskjær som virket i Trøndelag i mesteparten av sitt yrkesliv. Han foretok de første kjente koppevaksineringer, inokulasjoner, i Norge. Dette foregikk under en koppeepidemi i 1755, mens han var stadskirurg i Trondheim. Han utførte også operasjoner for grå stær, og skal ha brukt elektrisitet som kurmiddel.[2]
Utdannelse og karriere[rediger | rediger kilde]
I 1736 ble opplæringsinstitusjonen Theatrum Anatomico-Chirurgicum etablert i København. Dette var et anatomisk teater som var del av et kongelig opplysningsprosjekt. Målet var å sikre et bredere, bedre helsetilbud til befolkning og militærvesen.[3] Wasmuth avla i 1748 «Chirurgisk Examen» ved Theatrum Anatomico-Chirurgicum.
Trondheimstiden[rediger | rediger kilde]
Etter avlagt eksamen i København fikk Wasmuth stilling som den første ene-bartskjær og stadskirurg i Trondheim.[4]
I 1755 var han den første i landet som vaksinerte mot kopper. Det foregikk ved såkalt inokulasjon. Den første han inokulerte var hans egen sønn på halvannet år. Deretter inokulerte han flere andre barn.[5] Han ble ved et tilfelle hentet til Stjørdal for blant annet å inokulere sogneprestens barn. Ved påsketider 1756 reiste han til Kristiansund for en periode. Hans totale pasienttall er oppgitt til 115. Inokulasjonene forløp ikke helt uten problemer. I Stjørdal fikk sogneprestens sønn et krampeanfall etter behandlingen. Wasmuth hadde lagt merke til at barnet var «blodrikt» og ville årelate ham, men fikk ikke tillatelse.[5]
I 1758 ble han regimentskirurg ved 2dre trondhjemske regiment.[6][7] Som regimentskirurg måtte han delta ved alle militærutskrivninger i det store regimentsdistriktet. Av den grunn var han ofte borte fra byen, uten at han søkte om permisjon eller sørget for vikar. Både amtmann og magistrat var misfornøyde med disse fraværene. Ved en anledning nektet stiftamtmann Fredrik Rantzau (1747–1780) å gi Wasmuth fri skyss, da han nok en gang hadde fått ordre om å møte ved utskrivningene. I 1762 skrev Rantzau en klage over at han «ilde beobagter» stadskirurg-embetet. Ikke fikk de syke tilsyn – og ikke ble folk i byen barbert. Wasmuth innså at dette ikke kunne fortsette. I 1763 fikk han kongens tillatelse til å selge sin kirurgipraksis. Stadskirurgstillingen var lønnet med 300 riksdaler, men han sa den fra seg for et engangsbeløp på 400 riksdaler fra ettermannen, Johan Frederik Fischer, som tiltrådte 9. september 1763.[8][9]
Orkdalstiden[rediger | rediger kilde]
Etter å ha sluttet som stadskirurg i Trondheim, flyttet Wasmuth med sine sju barn til Orkdal. Der kjøpte han gården Ekli (også skrevet Eikli)[4] og opprettet det dansk-norske rikes første stasjonære øyeklinikk utenfor en by.[10] Han opererte pasienter som hadde grå stær med en ny operasjonsteknikk, som den franske legen Jacques Daviel hadde utviklet. Daviel offentliggjorde i 1752 en metode kalt linseekstraksjon, der den syke linsen ble fjernet fra øyet. Allerede 11 år senere brukte Wasmuth denne metoden. Tidligere hadde stæroperasjonene foregått ved at linsen ble presset bakover/nedover fra pupillaråpningen og inn i glassvæsken ved hjelp av en nål. De som foretok slike operasjoner ble kalt «stærstikkere». Instrumentene ble ikke sterilisert mellom hver operasjon, og faren for infeksjon var stor. Den nye teknikken var bedre også når det gjaldt dette.[11][12]
Wasmuth hadde forbindelser til intellektuelle miljøer, og gjennom tiden i København ble han del av nettverk der opplysningsidealer, sosial og moralsk forpliktelse sto sterkt. Hans virksomhet ble kjent langt utenfor Orkdal, og den danske avisen Berlingske Tidende omtalte hvordan han behandlet pasienter fra alle lag av folket. «De Formuende for Betaling, og de Fattige gratis.»[10]
I 1765 giftet Wasmuth seg med enken Johanna Sofia Ibsen og ble eier av gården Gjesvål og en halv kirkepart i Orkdal kirke.[13] Han ønsket å bygge sykehus på Gjesvål, men fikk ikke tillatelse av amtmannen.[4]
Temperament og problemer[rediger | rediger kilde]
Wasmuth var kjent for å ha et voldsomt temperament. Han var hard mot husmennene og nektet alltid å ettergi tiendeskatten. Ved ett tilfelle skal han ha truet prosten Ole Ross (1712–1775) med juling, og ble nektet nattverd.[14] Ved en annen anledning banket han opp en fenrik, og i 1771 gikk han løs på en ubevæpnet mann med sabel.[15] Han forklarte senere at et «paroxysme»[16] hadde kommet over ham. Etter denne hendelsen ble det krigsrett, han ble fradømt embedet, måtte betale 497 riksdaler i bot og fikk to års «Fæstningsarrest» på Munkholmen, for egen regning.[17] Han ble benådet etter åtte måneder, forlot Orkdal og flyttet til Lyngen i Troms. Der fortsatte han å praktisere som kirurg. Han bodde i Lyngen til han døde 8. juli 1800. I bekjentgjørelsen sønnen fikk satt inn i avisen Trondhjemske Tidender, står det at «Fodsvaghed har i mange Aar været hans største Plage, men da han var selv en indsigtsfuld Læge, udholdte han og denne Svaghed i nogle Aar, som dog til Slutning blev hans Død.»[18]
Familie[rediger | rediger kilde]
Wasmuth var gift tre ganger, første gang i 1749 med Anna Bastiansdatter Røst (1724–1750). Hun døde allerede året etter giftemålet, og i 1752 giftet han seg med Maren Jacobsdatter Brun (1720–1761). Da hun døde, satt han igjen som enkemann med sju barn. I 1765 giftet han seg med Johanna Sofie Randulf Ibsen (1722–1773), enke etter konstituert fogd Fredrik Ibsen i Orkdal.[13]
Han var farfar til eidsvollsmannen Georg Ulrich Wasmuth (1788–1814)[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Scharffenberg, Johan. «595 (Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XXIV: Tyskland—Vertere)». runeberg.org (dansk). Besøkt 19. juli 2022. «Han synes ogsaa at have brugt Elektricitet som Kurmiddel»
- ^ Ruud (2015), s. 37
- ^ a b c d Fagerli (2015), s. 77
- ^ a b Eriksen (2010), s. 349
- ^ Skrondal (1961), s. 96–100
- ^ 2dre regiment stemmer ikke med det geografiske området. Det kan ha vært 3die trondhjemske regiment
- ^ Skrondal (1961), s. 96–97
- ^ Kiær, Frantz Casper (1873). «553 (Norges læger i det nittende aarhundrede : (1800-1871))». runeberg.org (norsk). Besøkt 16. juli 2022.
- ^ a b Ruud (2015), s. 39
- ^ «Nyere metoder - Side 3». www.oyesenteret.no. Arkivert fra originalen 16. juli 2022. Besøkt 16. juli 2022.
- ^ Ringvold, Amund (1985). «Om grå stær og dens behandling». Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger: 43–50.
- ^ a b Skrondal (1961), s. 183
- ^ Skrondal (1961), s. 64–65
- ^ i en kilde står det sabel, i en annen kårde
- ^ Kåss, Erik (27. august 2019). «paroksysme». Store medisinske leksikon. Besøkt 16. juli 2022.
- ^ Fagerli (2015), s. 78
- ^ Wasmuth (19. september 1800). «Bekjendtgjørelser». Trondhjemske Tidender (38): [2] – via nb.no.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Eriksen, Anne (2010). «Koppeinokulasjon i Norge». Historisk tidsskrift. 89: 346–366 – via idunn.no.
- Fagerli, Paul Steinar (26. august 2015). «Georg Ulrich Wasmuth (1788–1814)». Levanger historielag – Årbok (2000): 76– – via issuu.
- Skrondal, Anders (1961). Orkdalsboka. 2. Orkanger. (e-bok fra nb.no)
- Ruud, Lise Camilla. «Kirurgiens nytte.Norsk kirurgi etter etableringen av Theatrum Anatomico-Chirurgicum (1736) og introduksjonen av laparoskopi(1990)». Tidsskrift for kulturforskning. Besøkt 15. juli 2022.