Georg Gänswein
Georg Gänswein | |||
---|---|---|---|
Født | 30. juli 1956[1][2] (68 år) Riedern am Wald | ||
Beskjeftigelse | Diakon (1982–), katolsk prest (1984–), teolog, universitetslærer, erkebiskop | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2007)
Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Offiser av Republikken Italias fortjenstorden Storoffiser av Kristusordenen[3] Den bayerske fortjenstorden Storkors av Republikken Italias fortjenstorden | ||
Våpenskjold | |||
Georg Gänswein (født 1956) er en tysk katolsk erkebiskop, lenge leder for Det pavelige hushold, og fra 2024 apostolisk nuntius til Litauen, Latvia og Estland.
Han var tidligere en av pave Benedikt XVIs to privatsekretærer. Han var tidligere professor i kanonisk rett ved det pavelige universitet Santa Croce i Roma, og anses som en fremragende teolog.[av hvem?][trenger referanse]
Han ble presteviet den 31. mai 1984 av erkebiskop Oskar Saier av Freiburg. Han viet seg senere til en akademisk karriere, slik også Benedikt gjorde før ham. Han kom til Roma som Josef Clemens' privatsekretær, men ble i 1996 engasjert som saksbehandler i Kongregasjonen for troslæren. Han ble utnevnt til monsignore i mai 2000. I 2003 ble han Ratzingers sekretær.
Den 7. desember 2012 ble han utnevnt til erkebiskop og leder for Det pavelige hushold. Han ble bispeviet 6. januar 2013. I Roma gikk han under kallenavnet «Don Giorgio».[trenger referanse]
Msgr. Gänswein er en ivrig tennisspiller og liker å fly.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Kirchengliedschaft: vom Zweiten Vatikanischen Konzil zum Codex iuris canonici; die Rezeption der konziliaren Aussagen über die Kirchenzugehörigkeit in das nachkonziliare Gesetzbuch der lateinischen Kirche. St. Ottilien: EOS-Verlag 1995. ISBN 3-88096-923-X
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1743
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1846) *1822
- Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883 ) *1845
- Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
- Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875
- Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909 ) *1879
- Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891
- Biskop Ferdinand von Schlör (1837-1924) *1898
- Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912
- Biskop Ludwig Sebastian (1862-1943) *1917
- Kardinal Joseph Wendel (1901-1960 ) *1941
- Erkebiskop Josef Schneider (1906-1998) *1955
- Biskop Josef Stangl (1907-1979) *1957
- Pave Benedikt XVI (1927-2022) *1977
- Erkebiskop Georg Gänswein (1956-) *2014[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026252, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org ganswein, lest 4. desember 2021