Gaute

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gaute
Betydning: «Mann fra Götaland» eller «goter»
Opprinnelse: norrøne Gauti
Navnedag: 27. januar (Norge)
Ingen (Sverige)
Utbredelse
Mye brukt i: Sverige (Göte)
Popularitet i Norge (2012)
Gaute: 1929 menn. Rangert som nr. 240.
Andre relaterte navn
Jentenavn: Gauthildr, Göta
Andre former: Gaut, Gjøte, Gute
På andre språk
Dansk: Gude
Islandsk: Gautur, Gauti
Tysk: Gude
Se også:
Artikler som starter med: Gaute

Gaute er et norsk mannsnavn som stammer fra det norrøne Gauti, som igjen er dannet av ordet gautr, det vil si «mann fra Götaland (Gautaland) i Sverige» eller, enda tidligere, «goter».

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Gauti og Gautr er kjent brukt i femten forskjellige runeinnskrifter fra vikingtiden, så navnene var godt kjent, men antakelig ikke blant de aller mest brukte på den tiden.[1] Gaute ble først brukt som tilnavn, men ble vanlig fornavn etter år 1300, også i formene Gaut og Gautr. Over 40 forskjellige personer med navnet er nevnt i Regesta Norvegica.[2] Navnet var lite i bruk mellom 1700 og omkring 1930. På 1940-tallet ble navnet tatt i bruk blant annet i Rogaland og fikk et lite oppsving etter 1970, men var allikevel ikke blant de mest brukte navnene.

Historisk utvikling av populariteten til navnet Gaute i Norge.[3]

Gaute kan også brukes som for- eller etterledd i andre navn. Dette var særlig vanlig i middelalderen, i navn som Arngaut, Asgaut, Audgaut, Algot, Gautrek, Hergaut og Torgaut. Navnet var i sammensetninger ofte lånt fra svensk. Valgaut, Siggaut, Gautatýr og Gaut ble brukt som navn på guden Odin.

Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Gaute og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.

Land Navneform Antall
menn
Andel
menn
Rangering
menn
Antall
guttebarn
Andel
guttebarn
Rangering
guttebarn
Sverige Sverige [4][5] Göte (2013) 3&499&0.2&ca. 0,2 % 3&502&155&155. 3&500&5&5 (2014) 3&498&0.01&0,01 % 876.
Norge Norge [6] Gaute 3&503&1952&1 952 (2012) 3&498&0.08&0,08 % 3&502&239&239. 3&501&20&20 (2006) 3&498&0.07&0,07 % 211.
Island Island [7] Gauti 3&501&96&96 (2006) 3&498&0.06&0,06 % 3&502&286&286.
Sverige Sverige [4][5] Göthe 3&502&426&426 (2006) 3&497&0.009&0,009 % 3&502&599&ca. 599.
Island Island [7] Gautur 3&501&12&12 (2006) 3&497&0.008&0,008 % 3&502&649&649.
Finland Finland [8] Göte 3&502&162&162 (2012) 3&497&0.006&0,006 % 3&502&735&735.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gautr, Gauti, Guti, Gothus, Gapt og Geats er navn bygd over den oldgermanske ordstammen *ǥuđ, det vil si «gud». Disse formene kan være avledet av navnet på høvdingen av stammen som dannet grunnlaget for gøtere (Gautar), gotere (Gutans) og gotlendinger (Gutar). Gaut var for øvrig et av den norrøne guden Odins navn, og alle disse navneformene kan være uttrykk for en eldgammel tradisjon med å benevne stammer etter navnet på grunnleggeren.

Ellers er Gautrekr navnet på en konge fra Götaland som opptrer i flere skriftlige kilder, i Gautreks saga, Hrólfs saga Gautrekssonar, Bósa saga ok Herrauðs, Ynglinga saga, Nafnaþulur (som er en del av Edda) og Af Upplendinga konungum. Navnet betyr «Gøtenes hersker» og kan vise til forskjellige historiske personer. Gautrekr blir imidlertid alltid omtalt som sønn av Gaut eller Gauti, som i én kilde sies å ha gitt navn til Götaland. I Nafnaþulur blir han nevnt som en av havkongene, etter sin far Gauti.

Kjente personer med navnet Gaute[rediger | rediger kilde]

Lista viser norske menn ordnet kronologisk etter fødselsår.

Annet[rediger | rediger kilde]

  • Boligstrøket Gaustad i Vestre Aker bydel i Oslo har fått navn etter det norrøne Gaustaðir som er laget av mannsnavnet Gaute.
  • Stedsnavnet Gautefall (egentlig Gautefallheia) er et heiområde vest i Drangedal kommune i Telemark. Navnet er sammensatt av elvenavnet Gaute og verbet å falle. Gaute eller gydr betyr elven som flommer over sine bredder. Sammenlign Götaelv og tyske Giessbach, en flombekk.
  • Forfatteren Theodor Caspari utgav det episke diktet Gaute den fredløse i 1934.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nordiskt runnamnslexikon». 
  2. ^ Regesta Norvegica
  3. ^ Kristoffer Kruken (1995). Norsk personnamnleksikon. Norge: Samlaget. 
  4. ^ a b «Namnsökning. Hur många heter...?». Statistiska centralbyrån.  Statistikk for navn i Sverige (svensk)
  5. ^ a b «Namnstatistik Sverige». Allt för Föräldrar.  Statistikk for navn i Sverige (svensk)
  6. ^ «Navnestatistikk». Statistisk sentralbyrå.  Statistikk for navn i Norge
  7. ^ a b «Nöfn í þjóðskrá». Hagstofa Íslands.  Statistikk for navn på Island (islandsk)
  8. ^ «Namntjänst». Befolkningsregistercentralen.  Statistikk for navn i Finland (svensk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]