Gausvikelva
| Gausvikelva | |||
|---|---|---|---|
 Storvatnet | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Kommune | Harstad | ||
| Lengde hovedløp | 5,03 km | ||
| Lengde totalt | 17,76 km | ||
| Nedbørfelt | 60,64 km² | ||
| Middelvannføring | 2,11 m³/s | ||
| Start | Storvatnet | ||
| – Høyde | 136 moh. | ||
| – Koord. | 68°37′31″N 16°24′17″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Tindholvatnan | ||
| – Høyde | 540 moh. | ||
| – Koord. | 68°35′22″N 16°16′23″Ø | ||
| – Vannstreng | Dalelva – Gausvikelva | ||
| Munning | Tjeldsundet ved Gausvik | ||
| – Koord. | 68°36′31″N 16°29′49″Ø | ||
 Gausvikelva 68°37′31″N 16°24′17″Ø | |||
Gausvikelva er ei elv i Harstad kommune i Troms. Den renner østover fra Storvatnet (136 moh.) til den munner ut i Tjeldsundet ved Gausvik. Elva er 5,03 km lang (17,76 km medregnet Dalelva), og har et nedbørfelt på 60,64 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 2,11 m³/s.[1] Den nederste delen av elva blir også kalt Storelva, mens strekningen oppstrøms fra Haukebøvatnet også kalles Straumselva.
Vassdraget ble i 1980 vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag.[2] Før vassdraget ble vernet var det imidlertid allerede bygget ut med 3 kraftverk, Gausvik I, II (senere nedlagt) og III, og vernet gjaldt derfor mot ytterligere utbygging.[3][4] Det ble sett i sammenheng med vernet av nabovassdragene Melåa, Botnelva og Storelva som en del av et større og attraktivt natur- og friluftsområde med nærhet til større tettsteder.[2]
Storvatnet er den største innsjøen på Hinnøya, og har Dalelva som sitt største og viktigste tilløp. Dalelva har utspring nord for Kongsviktinden (977 moh.) og renner nordøstover gjennom Kongsvikdalen til Storvatnet. Dalen har rike viltforekomster, og benyttes også av reindriften til flytting av rein. Øst for Storvatnet og over mot Svartevatnet ligger flere myrer med et rikt fugleliv og området er også mye brukt til småviltjakt.[2]
Europavei 10 krysser elva ved munningen, mens Fv14 passerer langs nordenden av Storvatnet. Det ligger bebyggelse i tilknytning til disse veiene, og rundt Storvatnet ligger en rekke hytter.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 9. august 2014
- ^ a b c «177/3 Gausvikelva». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 14. oktober 2021.
- ^ Norges offentlige utredninger 1976:15, Verneplan for vassdrag, s.59-60.
- ^ Stortingsproposisjon nr.77 (1979-80), Verneplan II for vassdrag.
- ^ «Norgeskart». Statens kartverk. Besøkt 9. august 2014.