Gao Gang
| Gao Gang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. okt. 1905[1] Hengshan | ||
| Død | 17. aug. 1954[1] (48 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | |||
| Parti | Kinas kommunistparti (1926–) | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
Gao Gang (forenklet kinesisk: 高岗, pinyin: Gāo Gǎng, Wade-Giles: Kao Kang; født 25. oktober 1905 i fylket Hengshan i provinsen Shaanxi i Kina, død 17. august 1954) var en kinesisk kommunistisk leder under den kinesiske borgerkrig og de første år av Folkerepublikken Kinas historie. Han ble offer for den første store politiske utrenskningen i Folkerepublikkens historie. Omstendighetener rundt den såkalte Gao Gang-affæren er ennå omdiskutert: Lite kildemateriale er offentlig kjent.
Gao Gang ble medlem av Kinas kommunistiske parti i 1926 og var leder for en kommunistisk geriljabase under den kinesiske borgerkrig.[2] Han var av bondebakgrunn og hadde lav utdannelse – han var neppe særlig lesekyndig.[3][4] Han vant Mao Zedongs tillit, og ble dramatisk forfremmet mot slutten av borgerkrigen og ble leder for partiet, staten og det militære i nordøst-Kina.
I 1952 ble han kalt til Beijing for å lede Kinas statsplanleggingskommisjon, der han senere forsøkte å utfordre lederskapet til Liu Shaoqi og Zhou Enlai.[5] Forsøket slo feil og Gao begikk selvmord i august 1954.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gao-Gang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Witold Rodzinski: The People's Republic of China: A Concise Political History, New York, 1988, s. 39.
- ^ Kenneth Lieberthal: Governing China: From Revolution Through Reform, New York, 1995, s. 96.
- ^ Frederick C. Teiwes: Politics At Mao's Court: Gao Gang and Party Factionalism in the Early 1950s, New York, 1990, s. 36-7.
- ^ Kenneth Lieberthal: Governing China: From Revolution Through Reform, New York, 1995, s. 97.
- ^ Frederick C. Teiwes: Politics At Mao's Court: Gao Gang and Party Factionalism in the Early 1950s, New York, 1990, s. 129.