Gangsti

Finsk skilt for gangveg. Skiltet er rundt, og dermed et påbudsskilt i henhold til konvensjonen om veitrafikkskilt og signaler (1968) hvilket betyr at gående må benytte gangvegen frem til neste trafikkområde.

Mårten Trotzigs gränd med 90 cm bredde er det smaleste smuget i Gamla stan i Stockholm

Gangsti inne i Kangla fort, Imphal, India

Joggesti i Pori, Finland

En gangveg eller gangsti er en veg eller sti som bare skal anvendes av fotgjengere. Den er dermed stengt for andre typer trafikk og parkering, slik at fotgjengere kan gå uhindret fra for eksempel syklister, hester, biler og andre motoriserte kjøretøy. Det svarer til sykkelveg for syklister.

Gode gangstier kan bidra til å utjevne sosial ulikhet og bedre mobiliteten til alle sosioøkonomiske grupper ved å minske bilavhengighet, og kan bidra til å gi mindre køer og belastning på vegnettet.

Gangveger kan finnes rundt om i verden på en rekke steder, fra sentrum i byer til jordbruksområder og til og med på fjellrygger. Et fortau er en gangveg langs en veg eller gate. Fortau i byer er vanligvis asfalterte, og er opphøyde for å gi et skille mot andre typer trafikk som syklende og motorkjøretøy.

Stier er noen ganger merket på kart som kan vise publikum hvor stier går. Noen stier i nasjonalparker, naturreservater, verneområder og andre beskyttede villmarksområder kan være begrenset til fotgjengere, altså rene gangstier. En gangsti kan også ha form av en gangbro, som er en bro for fotgjengere.

Historie

I århundrene før motorisert transport var det vanlig å bruke stier.^{[trenger referanse]} Offentlige gangstier kan ha blitt anlagt på bakgrunn av vegrett for at folk skulle kunne krysse andres eiendom eksempelvis for å jobbe eller komme seg til et tettsted, kirke eller skole. Gangstier har også blitt anlagt gjennom pilegrimsreiser, for eksempel Pilgrims’ Way i England og Pilegrimsleden (St. Olavsvegen eller Den gamle kongevegen) i Norge.

Likveger var veger for å transportere lik, ofte fra avsidesliggende samfunn, til kirkegårder hvor man hadde gravrett.

I dag brukes gangstier hovedsakelig til rekreasjon, sport eller bærekraftig transport i nærmiljøet, og legges av og til parallelt med ridestier og sykkelstier, gjerne gjennom naturområder. European Greenways Association er en organisasjon som arbeider for å legge til rette for sammenhengende og egen infrastruktur for ikke-motorisert bærekraftig transport. Det finnes nettverk for langdistansestier i Frankrike, Belgia, Nederland og Spania.

Gangstier finnes også i botaniske hager, arboreter, parker, verneområder, dyrehager og friluftsmuseer. Det finnes også egne naturstier for utdanningsformål, temavandringer, skulpturstier og historiske stier.

Urbane gangstier

På tettsteder kan det finnes gangstier en rekke skjønne steder, inkludert langs bekker og elver, gjennom parker og over allmenninger. Mindre skjønne eksempler kan inkludere smug, som er smale og vanligvis gir tilgang til baksiden av eiendommer, og stier langs tungt trafikerte veger.

Gang- og sykkelstier er en annen type urban sti, men deles med syklister. Dersom det skal dimensjoneres for både mange fotgjengere og syklister kan det være hensiktsmessig med separate og fysisk adskilte gangstier og sykkelstier, for eksempel ved hjelp av plen, gjerde eller hekk imellom.

Gangstier kan brukes for å forbedre levevilkårene i lokalsamfunn. For eksempel i St. John's i Newfoundland, Canada, er Grand Concourse et integrert gangvegsystem på til sammen over 160 km med gangstier som forbinder alle større parker, elver, dammer og grøntområder i seks kommuner.

Utfordringer

De viktigste problemene i byområder inkluderer manglende vedlikehold, søppel, kriminalitet og dårlig belysning etter mørkets frembrudd. På landlige steder kan det være konflikter mellom turgåere og husdyr, og det har hendt at folk har blitt skadet eller til og med drept. Hunder kan også skape konflikter med husdyr som sau og storfe som de kan jage eller bite. Avsidesliggende gangstier kan også være vanskelige å vedlikeholde, og stier langs veger kan bli hindret av at det brøytes snø opp på fortauet om vinteren.

Se også

• Benveg, uplanlagt sti dannet av gange, vanligvis den letteste vegen mellom to punkter
• Fortau, gangveg reservert for fotgjengere langs en veg eller gate
• Gangbarhet, hvor fremkommelig og velkommende et område er for fotgjengere
• Gang- og sykkelveg, veg som blander fotgjengere og syklister
• Gågate, gate for gående stengt for annen trafikk som syklende og bilister
• Hulveg, gamle vegfar som har fått sin forsenkede U-form fra erosjon av lang tids ferdsel
• Jernbanesti, sti som går langs en jernbane
• Slepeveg, veg langs elv eller kanal slik at man kan trekke en båt langs land
• Sykling på fortau, sykling i blandet trafikk sammen med fotgjengere