Gangbar by
En gåby[1] eller gangbar by[2][3] er et tettsted laget for å unngå intern transport, og skal derfor være kompakt nok til at en person kan bruke gange for å komme seg rundt til nødvendige servicetilbud, fritidsaktiviteter og andre gjøremål. De karakteriseres ofte av smale og svingete gater.
Det gir et iboende egalitart transportsystem siden ingen blir ufordelaktig stilt på grunn av mangel på transport, i motsetning til moderne bilbyer som fører til bilavhengighet.[4] Prinsippet har økende popularitet i byplanlegging. Gangbarhet påvirker et område positivt med tanke på likeverd, bærekraft, helse, sosiale goder, fører til mindre etterspørsel etter andre transportmidler, og gir bedre økonomisk utvikling og trivsel.[5]
Gåbyer oppstod historisk før bilbyer, og det er nå en trend å gå tilbake til gåbyer. Eksempler på byer som har hatt fokus på å gå tilbake til å være gåbyer ved å gradvis gjenvinne gangbarhet er Freiburg og München i Tyskland og København i Danmark.[4] Det kan oppmuntre til fysisk aktivitet i alle aldre, og reduseres luft-, vann- og støyforurensning.
Historie
[rediger | rediger kilde]Før maskindrevet transport var det å gå det som var normalt i byer, og byene var gjerne utformet slik at man kunne ta en rundtur hvor man fikk gjort flere ting på vegen. Dermed fikk man sirkulasjonsmønstre som kunne redusere antallet turer for «ens ærend», slik at den totale lengden man behøvde å gå ble redusert.[6] Dette var hoveddesignet i europeiske byer frem til 1850.[4] De krokete gatene i middelalderbyer kan se ut som de er ineffisiente, men ble faktisk laget for å muliggjøre slike rundturer.[6]
I 1950- og 1960-årene ble mange byer i verden omgjort for å legge til rette for biltrafikk. For eksempel medførte dette bredere gater med større arealbruk for bilveg og bilparkering, envegskjørte gater og større avstander mellom servicetilbud. Såkalt byspredning (urban sprawl) er et begrep som brukes om arealmessig ineffisient utflyt av byer, og er kjent for å medføre uønsket transportvekst grunnet stor avstand til fasiliteter og medhørende trafikkproblemer grunnet begrenset kapasitet på vegene.
Forsteder rundt byer har i noen tilfeller bedre gangbarhet enn byene, men tilbyr ikke de samme fasilitetene som finnes i byen, hvilket medfører bilavhengighet. Eksempler på ting som det fortsatt kan være behov for å reise til byen for er tilgang til fasiliteter som helsetjenester, dagligvarebutikker, arbeidsmuligheter eller utdanning.[7]
Eksempler
[rediger | rediger kilde]
Ti byer i verden som ansees som svært gåvennlige er Firenze, Venezia, Riga, Athen, Hamburg, Edinburgh, Madrid, Porto, Tallinn og Stockholm.[8]
Gangbarheten bestemmes av faktorer som tetthet, funksjonell blanding og tilgangsnettverk (mulighet for å bevege seg i forskjellige retninger). I tillegg kan man måle faktorer som nærhet til bilfrie steder, helsetjenester og utdanning. [9] For å oppnå økt gangbarhet kan det offentlige tildele midler til offentlig transport og gangveger, samt gjøre endringer i reguleringsplaner og infrastruktur. For eksempel i Madrid i indre by har over 89 % av befolkningen tilgang til kollektivtransport fra mindre enn 1 km avstand.[10]
Miljøpåvirkning
[rediger | rediger kilde]Gangbare byer reduserer bruken av fossilt brensel og oppmuntrer til gange, sykling og offentlig transport i motsetning til bruk av personbiler. Transport er den største bidragsyteren til klimagassutslipp, og sto i Norge for 28 % av klimagassutslipp i 2007.[11]
Se også
[rediger | rediger kilde]- 15 minutters tettsted, et område med alle nødvendige fasiliteter innen 15 minutter gange eller sykling
- Bilby, når en by favoriserer biler fremfor andre transportmidler
- Bilfri by, tettsted avhengig av gange, sykkel og kollektivtransport for reiser
- Fotgjengerstrøk, kompakt nabolag eller bydel primært utformet med tanke på fotgjengere
- Permeabilitet (transport), mulighet for å bevege seg i forskjellige retninger, for eksempel et rikt gatenettverk
- Ta tilbake gatene, endring av gater fra å fokusere på bilbruk til annen bruk
- Transittorientert utvikling, byutvikling som maksimerer mengden bolig-, nærings- og fritidsareal innen gangavstand fra offentlig transport
- Urban vitalitet, når rom i tettsteder tiltrekker ulike grupper mennesker for varierte aktiviteter til hyppige og varierte tider
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Bergen kommune - Byutviklingskonferansen 2023 om mobilitet». Bergen kommune - Byutviklingskonferansen 2023 om mobilitet (på norsk). Besøkt 6. juni 2025.
- ^ Berg, Helle Benedicte (20. mai 2015). «Gangbar by». www.kommunal-rapport.no. Besøkt 6. juni 2025.
- ^ Maiken Berg (2019). "Bærekraftige baksider?" : en bymorfologisk undersøkelse av Kvadraturen i Kristiansand (avhandling). Norwegian University of Life Sciences, Ås.
- ^ a b c L. Schiller, Preston. An Introduction to Sustainable Transportation: Policy, Planning and Implementation. Routledge. ISBN 978-1136541940.
- ^ «5 Ways to Make Cities More Walkable». Besøkt 29. mai 2022.
- ^ a b Schaeffer, K. H. (1980). Access for All: Transportation and Urban Growth. Sclar, Elliott (Columbia University Press Morningside utg.). New York: Columbia University Press. ISBN 0-231-05164-6. OCLC 6707513.
- ^ . doi:10.1016/j.jtrangeo.2021.103078.
- ^ «Ranked: The World's Top 50 Most Walkable Cities | Tourlane». Besøkt 28. mai 2022.
- ^ «Study reveals world's most walkable cities». Besøkt 29. mai 2022.
- ^ «15 Cities With the Best Public Transportation, Ranked». Besøkt 29. mai 2022.
- ^ «Mye klimagassutslipp på hver av oss». ssb.no (på norsk). 8. oktober 2008. Besøkt 6. juni 2025.