Gamvik (fiskevær)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gamvik
LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
KommuneGamvik
Postnummer9775 Gamvik
Areal0,24 km²
Befolkning218[a] (2023)
Bef.tetthet908,3 innb./km²
Høyde o.h.5 meter
Kart
Gamvik
71°03′49″N 28°14′48″Ø

Gamvik er et fiskevær og tettsted i Gamvik kommune i Finnmark. Gamvik hadde i 2023 218 innbyggere. Tradisjonelt har fiske vært hovednæringen i Gamvik. Det satses i dag mye på fiskeri etter at islendinger overtok fiskebruket i 2010.[trenger referanse] I tillegg satses det på mye turisme da været er et godt sted for både havfiske og ferskvannsfiske i Risfjordelva og Sandfjordelva.

Gamvik ligger på Nordkinnhalvøya. Slettnes fyr ligger omtrent 4 km nord for Gamvik og er verdens nordligste fastlandsfyr.[1] Ved Slettnes ligger også Slettnes naturreservat, som er en viktig hekkeplass for et stort antall fuglearter, og har blant annet Norges nest største tyvjokoloni.[2] Vest for Slettnes ligger Steinvågen der man finner en av Norges best bevarte steinlabyrinter. Gamvik er også hjem til Gamvik Museum.[3]

Under andre verdenskrig ble det anlagt et tysk kystbatteri på Varen. Restene etter dette sees fortsatt. Batteriet, «HKB 4./480 Gamvik|Heeres Küsten Batterie Gamvik 4/480», ble i januar 1942 oppsatt med seks 14,5 cm kanoner med 19 km skuddvidde.[4]

Den 5. november 1944 ble stedet brent i tvangsevakueringen av Finnmark.

Gamvik har egen kirke og skole, og fikk også den første flystripa (se Gamvik flyplass) i kommunen på 70-tallet, men etter åpningen av Mehamn flyplass har stripen kun blitt brukt i nødtilfeller. Gamvik fikk sammen med resten av Nordkinnhalvøya veiforbindelse med fastlandet da riksvei 888 (nåværende fylkesvei 888) ble åpnet på slutten av 80-tallet. Gamvik er det sted i Norge som har lengst veiavstand fra Oslo, hvis veier gjennom utlandet medregnes. Det er 2040 km. Fra 1911 til 1990 hadde Gamvik daglig anløp av Hurtigruten og var rutens nordligste anløpssted. På grunn av vanskelige havneforhold skjedde anløpet ved bruk av en ekspedisjonspram som møtte skipet i sjøen og som bragte passasjerer og gods til og fra.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. oktober 2008. Besøkt 30. september 2008. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mai 2010. Besøkt 30. september 2008. 
  3. ^ http://www.museumsnett.no/gamvikmuseum/
  4. ^ Fjørtoft, Jan Egil (1983). Tyske kystfort i Norge. Arendal: Agder presse. s. 183. ISBN 8299087813. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]