Nordlig marflo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gammarus lacustris»)
Nordlig marflo
Nomenklatur
Gammarus lacustris
G.O. Sars, 1863
Populærnavn
nordlig marflo[1]
(grunnåte)
Hører til
Gammarus,
amfipoder,
storkrepser
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: innsjøer og rolige elver
Utbredelse: nordlige deler av Eurasia og Nord-Amerika

Nordlig marflo er et lite krepsdyr av gruppen amfipoder (tanglopper), som lever i ferskvann.[3] Den bidrar sammen med andre krepsdyr til å gi den røde fargen på kjøttet til ørret og røye. Den blir 1–2 cm lang og er i likhet med andre amfipoder flattrykt fra siden og uten ryggskjold (carapax). Fargen varierer fra gråbrun til brungrønn. Den lever i innsjøer i alle landene i Norden unntatt Island.[1][4]

Nordlig marflo spiller ofte en viktig rolle i ferskvannsøkosystemene. Den er viktig som næring for fisk, vannkalver og øyenstikkerlarver. Arten er vert for mange parasitter. Bendelormen Cyathocephalus truncatus har nordlig marflo som mellomvert og angriper deretter ferskvannsfisk.

Arten foretrekker stillestående vann med sand- eller steinbunn. Den stiller høye krav til vannkvaliteten; temperaturen bør være mellom 10–14 °C, pH bør være over 6,7 og hardheten høyere enn 0,50 °dH. Arten trives ikke i eutrofe innsjøer eller kraftmagasiner, og er svært følsom for miljøgifter. Forekomst, eller mangel, av arten er derfor en indikasjon på miljøtilstanden.

Nordlig marflo er utbredt i det meste av Norge, men den er vanligst over 200 moh, og er funnet helt opptil 1450 moh. Arten mangler på Sørlandet på grunn av sur nedbør, og på deler av Østlandet der berggrunnen er naturlig sur. Den finnes av ukjent grunn heller ikke i Lofoten.

Den er den eneste norske ferskvannsarten i slekten Gammarus. Lenger sør i Europa er Gammarus pulex vanlig, men den er aldri funnet i Norge. To brakkvannsarter, kystmarflo (G. duebeni) og elveosmarflo (G. zaddachi), tåler i korte perioder ferskvann og kan dukke opp i elver og innsjøer langs norskekysten. Det finnes også tre andre amfipodearter i norsk ferskvann; de tilhører de såkalte istidskrepsene.

Molekylærgenetiske undersøkelser viser at de norske populasjonene har ulikt opphav. Da istiden tok slutt, vandret marflo fra Russland inn i Nord-Norge, mens marflo fra Vest-Europa koloniserte Sør-Norge. Bestandene i de nordvestre kyststrøkene er nærmest i slekt med den vestlige stammen, men skiller seg likevel ut genetisk. Dette tyder på at de har overlevd siste istid i et eget refugium.[5]

Denne arten er tradisjonelt blitt kalt bare «marflo» på norsk, men dette navnet brukes også om andre Gammarus-arter. Artsnavnebasen har derfor tatt i bruk «nordlig marflo» om den eneste norske arten i ferskvann. Det finnes også flere andre tradisjonelle navn, for eksempel «grunnåte».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  2. ^ Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24. november 2021). «Krepsdyr. Vurdering av nordlig marflo Gammarus lacustris som LC for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ Gammarus - oppslag i databasen WoRMS. Besøkt 24. januar 2014.
  4. ^ Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia Arkivert 21. juli 2018 hos Wayback Machine. - NEAT, South Scandinavian Marine Crustacea check-list, Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Sverige 1998. Besøkt 21. januar 2014.
  5. ^ J.K. Vainio og R. Väinölä (2003). «Refugial races and postglacial colonization history of the freshwater amphipod Gammarus lacustris in Northern Europe». Biological Journal of the Linnean Society. 79 (4): 523–542. ISSN 0024-4066. doi:10.1046/j.1095-8312.2003.00207.x. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]