Gammakniven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gammakniven, illustrasjon

Gammakniven, tidligere kalt «Strålekniven», er et redskap for behandling av svulster og enkelte andre sykdommer i hjernen. Metoden kalles stereotaktisk strålekirurgi. Ved behandling blir en stor dose radioaktiv stråling rettet mot for eksempel en kreftsvulst i løpet av en dag. Der skiller behandlingen seg fra andre strålebehandlinger som ofte går over lengre tid.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gammakniven ble utviklet av Professor Börje Larsson fra Uppsala universitet og neurokirurgen Lars Leksell fra Karolinska universitetssykehus i 1967. Haukeland universitetssjukehus er det eneste sykehuset i Norge som har gammakniv, og har hatt landsfunksjon for behandling med denne siden 1988, da verdens gammakniv nummer 5 ble installert der.[1]

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Gammakniven inneholder 192[2] kobolt-60-kilder, med omtrent 30 curie (1.1 TBq) for hver av dem. De radioaktive strålingskildene er plassert i en tungt beskyttet rundt anordning, og strålingen blir fokusert til et mål i pasientens hjerne. Pasienten har på seg en spesielt tilpasset hjelm, som er festet til skallen for å sikre at strålingen rettes rett mot målpunktet. En ablativ dose med stråling sendes da gjennom svulsten, mens annet vev er relativt upåvirket. Hver enkel strålingsbølge har relativ lav energi, og har derfor liten innvirkning på mellomliggende vev, men blir svært konsentrert ved tumoren for å fjerne den eller redusere dens størrelse.

Effektivitet[rediger | rediger kilde]

Gammakniven har vist seg å være effektiv hos pasienter med godartede og ondartede hjernesvulster, deformerte blodkar som arterievenøs malformasjon (AVM), smerter eller andre funksjonelle problemer.[3][4][5] Ved behandling av trigeminusnevralgi kan prosedyren gjentas flere ganger.[6]

Risikoen ved stråleterapi med gammakniven er veldig liten,[7] og komplikasjoner knyttes til sykdommen som behandles.[8][9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nevrokirurgi med strålekirurgi - gammakniv». Helse Bergen (Haukeland universitetssykehus). Besøkt 5. januar 2014. 
  2. ^ «Gammaknivsbehandling (strålekniv) av intrakranielle svulster og karmisdannelser; et alternativ til åpen kirurgi». Kirurgen 1/13. Besøkt 5. januar 2014. 
  3. ^ Régis J, Bartolomei F, Hayashi M, Chauvel P (2002). «What role for radiosurgery in mesial temporal lobe epilepsy». Zentralbl. Neurochir. 63 (3): 101–5. PMID 12457334. doi:10.1055/s-2002-35824. 
  4. ^ Kwon Y, Whang CJ (1995). «Stereotactic Gamma Knife radiosurgery for the treatment of dystonia». Stereotact Funct Neurosurg. 64 Suppl 1: 222–7. PMID 8584831. 
  5. ^ Donnet A, Valade D, Régis J (2005). «Gamma knife treatment for refractory cluster headache: prospective open trial». J. Neurol. Neurosurg. Psychiatr. 76 (2): 218–21. PMC 1739520Åpent tilgjengelig. PMID 15654036. doi:10.1136/jnnp.2004.041202. 
  6. ^ Herman JM, Petit JH, Amin P, Kwok Y, Dutta PR, Chin LS (2004). «Repeat gamma knife radiosurgery for refractory or recurrent trigeminal neuralgia: treatment outcomes and quality-of-life assessment». Int. J. Radiat. Oncol. Biol. Phys. 59 (1): 112–6. PMID 15093906. doi:10.1016/j.ijrobp.2003.10.041. 
  7. ^ Chin LS, Lazio BE, Biggins T, Amin P (2000). «Acute complications following gamma knife radiosurgery are rare». Surg Neurol. 53 (5): 498–502; discussion 502. PMID 10874151. doi:10.1016/S0090-3019(00)00219-6. 
  8. ^ Stafford SL, Pollock BE, Foote RL; m.fl. (2001). «Meningioma radiosurgery: tumor control, outcomes, and complications among 190 consecutive patients». Neurosurgery. 49 (5): 1029–37; discussion 1037–8. PMID 11846894. doi:10.1097/00006123-200111000-00001. 
  9. ^ Cho DY, Tsao M, Lee WY, Chang CS (2006). «Socioeconomic costs of open surgery and gamma knife radiosurgery for benign cranial base tumors». Neurosurgery. 58 (5): 866–73; discussion 866–73. PMID 16639320. doi:10.1227/01.NEU.0000209892.42585.9B.