Gamle veier i Norge
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Gamle veier i Norge gir en oversikt over viktige historiske handels- og militære transportruter i Norge.
Middelalderen[rediger | rediger kilde]
1500-tallet[rediger | rediger kilde]
På 1500-tallet måtte gårdbrukerne rydde skogen i en bredde av åtte alen (Én alen = 0,6275 meter. En 8 alen vei var altså 5 meter bred). Selve veilegemet var imidlertid bare en relativt ufremkommelig sti.
Viktige ruter i Norge i 1500-tallet:
- Fra Østlandet opp gjennom Gudbrandsdal til Dovre, med en sidegren til Romsdalsfjorden over Bjørnekleiva, mens hovedveien gikk videre til Trøndelag.
- Fra Lom gjennom Bøverdalen til Sogn og alternativt gjennom Billingsdalen til Nordfjord og Sunnmøre.
- Hedmark gjennom Østerdalen til Trøndelag.
- Oslo til Vestlandet gjennom Valdres og Hallingdal og ned Røldal til Odda.
- Post- og kongeveien på østsiden av Oslofjorden ned til Konghelle i Båhuslen og videre til København.
- Fra Østlandet gikk flere veier til Sverige. Grenseoverganger ved Grue, Eidskog, Elverum, Øvre Rendalen og Ytre Rendalen.
- Fra Tynset til Herjedalen som tilhørte Hamar bispesete og videre til Hälsingland.
- Verdalen til Jemtland og videre til Sverige.
1600-tallet[rediger | rediger kilde]
Første kjerrevei ble bygget i 1624 fra Hokksund til Kongsberg for Sølvgruvene på Kongsberg. I 1665 ble det åpnet kjerrevei fra Christiania til Larvik.
Se også[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.