Gabriel Langfeldt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gabriel Langfeldt
Langfeldt.jpg
Født23. desember 1895
Kristiansand
Død28. oktober 1983 (87 år)
Oslo
Søsken Einar Langfeldt
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Psykiater, professor
Nasjonalitet Norge

Gabriel Langfeldt (født 23. desember 1895 i Kristiansand, død 28. oktober 1983 i Oslo) var en norsk professor i psykiatri og overlege ved Psykiatrisk klinikk, Universitetet i Oslo.

Etter krigen har det kommet mange psykologiske studier av nazismen, og i Norge ble det initiert et forskningsprogram av Gabriel Langfeldt i 1945. Langfeldt var psykiatrisk sakkyndig i rettssaken mot Knut Hamsun under landssvikoppgjøret. Hamsun var svært uenig i den behandling som han fikk, og i hans siste bok Paa gjengrodde Stier, avvæpner han Langfeldts diagnose «varige svekkede sjelsevner».

Langfeldt var også kritisk til at Vidkun Quisling ikke ble underkastet en judisiell observasjon. I Gåten Vidkun Quisling konkluderte han med en paranoid sinnslidelse.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Gåten Vidkun Quisling. Oslo 1969 , 109 s.
  • Overgangsalderens og alderdommens problemer og sinnslidelser. Oslo 1966 Heftet, 91 s.
  • Sjalusisyken. Oslo 1972 Heftet, 80 s.
  • Abnorme karakterer, psykopater. 114 sider, 1976 ISBN 82-00-09432-4
  • Den rettspsykiatriske erklæring om Knut Hamsun. Gyldendal 1978 (medforfatter Ørnulv Ødegård)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]