Gabriel Langfeldt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gabriel Langfeldt
Født23. des. 1895Rediger på Wikidata
Kristiansand
Død28. okt. 1983Rediger på Wikidata (87 år)
Oslo
BeskjeftigelsePsykiater, medisinprofessor, biograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Kristiansand katedralskole Gimle
SøskenEinar Langfeldt
NasjonalitetNorge[1]
GravlagtVestre Aker kirkegård

Gabriel Langfeldt (1895–1983) var en norsk professor i psykiatri og overlege ved Psykiatrisk klinikk, Universitetet i Oslo.

Etter krigen har det kommet mange psykologiske studier av nazismen, og i Norge ble det initiert et forskningsprogram av Gabriel Langfeldt i 1945. Langfeldt var psykiatrisk sakkyndig i rettssaken mot Knut Hamsun under landssvikoppgjøret. Hamsun var svært uenig i den behandling som han fikk, og i hans siste bok Paa gjengrodde Stier avvæpner han Langfeldts diagnose «varige svekkede sjelsevner».

Langfeldt var også kritisk til at Vidkun Quisling ikke ble underkastet en judisiell observasjon. I Gåten Vidkun Quisling konkluderte han med en paranoid sinnslidelse.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Gåten Vidkun Quisling. Oslo 1969 , 109 s.
  • Overgangsalderens og alderdommens problemer og sinnslidelser. Oslo 1966 Heftet, 91 s.
  • Sjalusisyken. Oslo 1972 Heftet, 80 s.
  • Abnorme karakterer, psykopater. 114 sider, 1976 ISBN 82-00-09432-4
  • Den rettspsykiatriske erklæring om Knut Hamsun. Gyldendal 1978 (medforfatter Ørnulv Ødegård)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 13. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]