GRECE

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Groupement de recherche et d'études pour la civilisation européenne ("Studie- og forskningsgruppe for den Europeiske Sivilisasjon"), også kjent under akronymet GRECE (Fransk for Hellas), er en fransk metapolitisk og tradisjonalistisk konservativ tankesmie, grunnlagt i 1968 av skribenten og journalisten Alain de Benoist.

Tankesmien har med tiden blitt en av de mest markante motpartene til den nymarxistiske Frankfurtskolen, og var helt sentral i utformingen av de senere Nouvelle Droite-bevegelsene. GRECE har likevel skilt seg ut i forhold til andre nasjonalistiske og konservative bevegelser, særlig med tanke på bevegelsens spesifikke interesse for germansk og nordisk kultur og sitt kritiske syn på både kristendom og monoteisme. Itillegg har bevegelsen promotert nypaganisme, og har som følge blitt kalt nyfascistisk av kritikere på venstresiden.

Historie[rediger | rediger kilde]

GRECE ble opprinnelig grunnlagt i 1968 av rundt førti nasjonalistiske aktivister fra en rekke konservative bevegelser i Frankrike. Grunnleggeren Alain de Benoist' intensjon var å etablere en intellektuell tankesmie som skulle være toneangivende for fransk konservativ politikk. Et ukjent utvalg journalister og akademikere ble etterhvert sympatisører med bevegelsen, og ble som følge skribenter i det da nystartede magasinet Éléments og Nouvelle École.

Flere medlemmer av tanksmien dannet senere éditions Copernic i september 1976, som publiserte artikler av forfattere og tenkere som senere ble sett på som forløpere til Nouvelle Droite, som blant annet Louis Rougier, Oswald Spengler og Julius Evola. Som organisasjon ble GRECE ideologisk alliert med flere nasjonalistiske og konservative bevegelser i Frankrike etter opprettelsen, og er det også idag. Dette omfatter blant annet studentgrupper, konservative tankesmier og najsonalistiske partier og organisasjoner. Flere av medlemmene, inkludert grunnlegger Alain de Benoist selv, satt i redaksjonen i det konservativeLe Figaro Magazine, grunnlagt i 1978 av Louis Pauwels. GRECE fikk derfor en sterk innvirkning i magasinet frem til begynnelsen av 1980-tallet, hvor det da var bortimot 3000-4000 betalende medlemmer i organisasjonen, selv om dette tallet er uklart.[1]

GRECE ble i 1979 utsatt for en massiv mediakampanje, som da omtalte tankesmien som en ny høyreekstrem vekkelse på Frankrikes høyreside. Dette skjedde hovedsakelig sammen med organisasjonen Club de l'Horloge, som dog hadde andre organisatoriske mål og få felles medlemmer med GRECE. Men allikevel hadde Club de l'Horloges president, Yvan Blot, lenge vært medlem av GRECE. Dette var også første gang betegnelsen "Nye Høyre" eller "Nouvelle Droite" ble lansert, da hovedsakelig av media utenfor GRECEs egne kretser.

I 1980 grunnla den tyske akademikeren Pierre Krebs foreningen Thule Seminar i Tyskland, og ble etterhvert som det tyske Nye Høyre og regne.[2] Samme år viste grunnlegger de Benoist stadig større interesse for utviklingsland i den tredje verden, samtidig som han publiserte artikler som var gjennomgående antiliberale og til dels antiamerikanske. En rekke mennesker sluttet på dette tidspunktet, blant annet Pierre Vial som senere ble medlem i Front national men også Guillaume Faye som gjorde karriere som journalist før han vendte tilbake til politikken i 1998. Guillaume Faye ble likevel en sentral skikkelse for hva idag regnes som Nye Høyre, og flere av hans ideer har blitt forsvart av grunnlegger Alain de Benoist. Det franske partiet Front national har også blitt hardt kritisert av GRECE, mye grunnet partiets sterke forsvar av den katolske tradisjon, som er inkompatibelt med den hedenske tradisjonen i GRECE.

Politisk platform og filosofi[rediger | rediger kilde]

Tankesmien GRECEs mange publikasjoner har omfattet verk som i stor grad omhandler kritikk av ideologier som liberalisme, Frankfurtskolen og egalitarianisme på den ene siden, og et forsvar av nasjonalisme, tradisjonalisme og etnopluralisme på den andre siden. Også radikalkonservative forfattere som Carl Schmitt, Julien Freud, Vilfredo Pareto og Ernst Jünger har i forkant av organisasjonens utforming vært svært viktige. Andre tema som jevnlig opptar tankesmien strekker seg fra identitet og kultur til rase, etnisitet og biologi samtidig som den omfatter religion, filosofi og økonomi.

I senere år har GRECE utviklet ideen om et politisk slagkraftig Europa, som ikke lider under innflytelsen av nyliberalisme, globalisering og amerikanisering som blir ansett for å være kjernen i modernitetsideologien. GRECE ønsker derimot å skape et alternativ gjennom ideene av lokalisme, grønn ideologi og kommunitarianisme. I 1999 publiserte grunnlegger Alain de Benoist og Charles Champetier manifestet Manifeste pour une nouvelle culture (Norsk: Manifest for en Ny Kultur) som i stor grad presenterte dette alternativet.

Publiseringer[rediger | rediger kilde]

GRECE publiserer per dags dato to magasiner: Éléments og Nouvelle École. I tillegg holder organisasjonen årlige seminarer og konferanser.

Professor og psykolog William H. Tucker har beskrevet magasinet "Nouvelle École" som "en fransk utgave av magasinet Mankind Quarterly"[3]— an analogy also supported by Bruce Lincoln[4] and historian J.G. Shields, who also compared it with the German Neue Anthropologie.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ See Ghislaine Desbuissons, La "Nouvelle Droite" (1968-1974). Contribution à l'étude des idées de droite en France, thèse de doctorat en sciences politiques, IEP de Grenoble, 1984. (fransk)
  2. ^ Nationalist Myths and Modern Media: Cultural Identity in the Age of Globalisation. I.B.Tauris. 2005. s. 125. ISBN 978-1-84511-038-3. 
  3. ^ William H. Tucker (2009). The Cattell Controversy: Race, Science, and Ideology. University of Illinois Press. s. 130. ISBN 978-0-252-03400-8. 
  4. ^ Bruce Lincoln (2000). Theorizing Myth: Narrative, Ideology, and Scholarship. University of Chicago Press. s. 123. ISBN 978-0-226-48201-9. 
  5. ^ J.G. Shields (2007). The Extreme Right in France. Taylor & Francis. s. 150. ISBN 978-0-415-09755-0. 

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

  • J.G. Shields (2007). The Extreme Right in France. Taylor & Francis. ISBN 978-0-415-09755-0. 
  • The far right in western and eastern Europe. Longman. 1995. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]