George Macaulay Trevelyan
| George Macaulay Trevelyan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. feb. 1876[1][2][3][4] Welcombe Hotel | ||
| Død | 21. juli 1962[1][3][5][6] (86 år) Cambridge | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, skribent | ||
| Utdannet ved | Harrow School Trinity College Wixenford School | ||
| Ektefelle | Janet Trevelyan (1904–)[7][8] | ||
| Far | George Otto Trevelyan[7] | ||
| Mor | Caroline Philips[7][9] | ||
| Søsken | Sir Charles Trevelyan, 3rd Baronet[7] R. C. Trevelyan[7] | ||
| Barn | Mary Caroline Trevelyan[7][9] Theodore Macaulay Trevelyan[7][9] Charles Humphry Trevelyan[7][9] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society
British Academy Polska Akademia Umiejętności American Academy of Arts and Sciences Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire James Tait Black Memorial Prize Fellow of the British Academy Serena Medal (1920)[10] Fellow of the Royal Society | ||
George Macaulay Trevelyan (født 16. februar 1876[11] i Stratford-upon-Avon i Warwickshire i England, død 21. juli 1962[12] i Cambridge i Cambridgeshire i England) var en britisk historiker og akademiker. Han var medlem av Trinity College ved Universitetet i Cambridge fra 1898 til 1903. Han tilbrakte deretter en periode på mer enn tjue år som forfatter på heltid. Han vendte tilbake til Universitetet i Cambridge og var professor i historie fra 1927 til 1943. Han tjenestegjorde som overhode (master) av Trinity College fra 1940 og til 1951. Som pensjonist var han utdanningskansler (chancellor) av Universitetet i Durham.[13]
Han var sønn av den liberale politikeren George Otto Trevelyan. Hans bestefar var Charles Edward Trevelyan, offentlig tjenestemann og koloniadministrator. Hans mor Caroline Philips var datter av Robert Needham Philips som var medlem av det britiske underhuset.[13]
Hans første bok var England in the Age of Wycliffe (1899) som tok for seg og analyserte Bondeopprøret i England i 1381. Han skrev en rekke verker om Italias historie, blant annet om Giuseppe Garibaldi.[13] Trevelyan var en slektning av historikeren Thomas Babington Macaulay, og omfavnet dennes whigske historiesyn. Han mente at historikeren var nødt til å ta parti når han beskrev historien.[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som G. M. Trevelyan, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/G-M-Trevelyan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som George M. Trevelyan, Munzinger IBA 00000007209, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id trevelyan-george-macaulay, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KNAW Past Members, oppført som G.M. Trevelyan, KNAW past member ID PE00003386, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 204976, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p59633.htm#i596323, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thebritishacademy.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ GRO Register of Births: June 1876 6d 641 Stratford – George Macaulay Trevelyan
- ^ GRO Register of Deaths: September 1962 4a 179 Cambridge, aged 86
- ^ a b c d «George Macaulay Trevelyan», Spartacus Educational