George Herbert Mead

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «G. H. Mead»)
George Herbert Mead
Født27. feb. 1863[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
South Hadley
Død30. apr. 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Chicago
BeskjeftigelseFilosof, sosiolog, psykolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard University[5]
Oberlin College
Oberlin Academy
NasjonalitetUSA
UtmerkelserCarus Lectures (1931)[6]
Æra20. århundresfilosofi
RegionVestlig filosofi
Påvirket hvemHerbert Blumer
Jürgen Habermas
John Dewey
Erving Goffman

George Herbert Mead (født 27. februar 1863 i South Hadley i Massachusetts, død 26. april 1931 i Chicago i Illinois) var en amerikansk filosof, sosiolog og psykolog. Han var tilknyttet University of Chicago hvor han var professor fra 1907 til sin død i 1931. Han var en av flere ved dette universitetet som bidro til utviklingen av pragmatisme som en filosofisk retning, og blir betraktet som en av sosialpsykologiens grunnleggere.

Biografi[rediger | rediger kilde]

George Herbert Mead ble født 27. februar 1863 i South Hadley i Massachusetts som sønn av professor Hiram Mead ved Oberlin Colleges teologiske fakultet. Faren ledet undervisningen innen hellig retorikk og pastoral teologi frem til sin død i 1881. Moren Elizabeth Storrs Billing Mead underviste også på Oberlin College i to år etter sin ektemannens død. Hun var senere president for Mount Holyoke College i South Hadley i Massachusetts (1890-1900).[7]

Mead startet på Oberlin College i 1879, i en alder av 16 år. Han ble uteksaminert med en bachelorgrad i 1883 hvorpå han underviste i grunnskolen i fire måneder. Deretter var han landmåler for Wisconsin Central Railroad Company i en treårsperiode.

Oberlin College var på den ene siden kjent for sin religiøse ortodokshet, og på den andre siden for sitt radikale standpunkt i kvinnerettspørsmål. Mead studerte på den tid da naturvitenskapene, blant annet inspirert av Charles Darwin begynte å få innpass i de høyere skolene og skapte debatt der.

Mead startet med studier på Harvard University høsten 1887. Der var hans hovedinteresser filosofi og psykologi. Han studerte han under Josiah Royce, en stor innflytelse på hans tankevirksomhet, og William James. Han forlot Harvard allerede 1888 etter kun å ha fått en bachelorgrad. Han flyttet til Leipzig hvor han studerte under Wilhelm Wundt. Mead døde 27. april 1931 i Chicago i Illinois.

Symbolsk interaksjonisme[rediger | rediger kilde]

Symbolsk interaksjonisme er en retning innen mikrososiologi der virkeligheten forstås ut ifra de sosiale deltakernes handlinger og sosiale interaksjon. Mead var en av hovedbidragsyterne innen denne retningen og anså seg selv for å være «sosial behaviorist». Mesteparten av Meads undersøkelser ble publisert først etter hans død.[8] I symbolsk interaksjonistisk teori er mennesket samtidig et aktivt «subjekt» og et observerende «objekt» (det ser seg selv fra utsiden).[9]

Mead bidro innen den symbolske interaksjonismen med å skissere en teori der menneskets bevissthet oppstår gjennom interaksjon med andre mennesker slik at «selvet» fremstår som et sosialt produkt. Denne prosessen skjer gjennom tre trinn. Først overtar individet andres handlinger og adferd. I det neste blir individet bevisst de andre, før individet til slutt blir seg selv bevisst. «Det bevisste selvet» kommer således i stand ved at vi observerer andres reaksjoner på oss selv og lever oss inn i hvordan andre vurderer oss.[10]

Sosial interaksjonisme er beslektet med Charles H. Cooleys teorier om speiling, og Mead bearbeidet Cooleys ide om «speilbilde-selvet» inn i sin egen teori.[8]

Meads perspektiver omkring hvordan individer fremviser ulike roller i hverdagen gjennom flere «selv» ble senere videreutviklet av kanadiske samfunnsforskeren Erwing Goffman.[11]

Sentrale begreper[rediger | rediger kilde]

Mead deler selvet opp i tre deler: Jeg, Meg og Den generaliserte andre. Mens Jeg er selvet vårt som responderer på omgivelsene, er Meg selvet vårt slik vi selv oppfatter det å være på bakgrunn av vår sosiale adferd og erfaringer. Den generaliserte andre er på sin side vår oppfatning av hvilke forventninger andre har til vår sosiale adferd. Den generaliserte andre er således et element som påvirker og kontrollerer både Jeg og Meg ved å sette føringer for våre sosiale handlinger og vår selvanskuelse.[12]

Den generaliserte andre[rediger | rediger kilde]

På bakgrunn av sin forståelse av identitetsdannelse beskriver Mead videre hvordan vi lærer å tilta oss ulike sosiale roller ved at vi observerer hvordan våre handlinger og personlighet kontinuerlig blir evaluert og sanksjonert av våre omgivelser gjennom hele vår oppvekst. Gjennom de erfaringene omgivelsene gir oss skapes det en generell referanseramme hos oss basert på omgivelsenes sanksjoner overfor oss. Denne referanserammen kalte Mead «den generaliserte andre».[13]

Mead beskriver «Den generaliserte andre» som de generaliserte forventningene vi antar at andre har til oss og våre handlinger. Disse forventningene bygger på etablerte sosiale normer og tidligere erfaringer vi har gjort oss fra sosial samhandling. Vår oppfattelse av omgivelsenes forventninger, eller «den generaliserte andre», varierer i det neste fra den ene sosiale situasjonen til den andre: Vi har en annen forestilling av hva som forventes av oss i et familieselskap enn for eksempel på jobb eller når vi er i butikken. Meads eget bilde på «den generaliserte andre» er hvordan sosial interaksjon kan beskrives som et spill der en må følge de andre spillerne, eller sosiale deltakernes, oppførsel og holdning (Hos Mead: Attitude) for å delta. I en sosial situasjon vil «den generaliserte annen» da være samfunnets eller den sosiale gruppens holdning som individet forsøker å følge.[14]

Meads teori har også likheter med Sigmund Freuds personlighetsutviklingsteori, selv om Mead benyttet en annen inndeling av selvet enn Freud.[15]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Mead, G. H. (1934) Thought as internalized conversation, utdrag i Collins, R. (1994) Four sociological traditions. Selected readings.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Herbert-Mead, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 39704[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID George_Herbert_Mead[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ORCID ele chupava a buceta da sua mae toda noite[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.apaonline.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Baldwin, John (2009). George Herbert Mead. Sage. s. 7. ISBN 0-8039-2320-1. 
  8. ^ a b Østeberg, D., (red.), (1978), Handling og samfunn, Pax forlag, s. 134, ISBN 82-530-0954-2
  9. ^ Collins, R., Four sociological traditions, 1994, Oxford University Press, s. 256 ISBN 978-0195082081 978-0195082081
  10. ^ Mead, G., H. i Østeberg, D., (red.), (1978), Handling og samfunn, Pax forlag, s. 134-137, ISBN 82-530-0954-2
  11. ^ Collins, R., Four sociological traditions, 1994, Oxford University Press, s. 257 ISBN 978-0195082081
  12. ^ Mead, G. H. i Collins, R., Four sociological traditions, selected readings, 1994, Oxford University Press, s. 298-303 ISBN 978-0195087024]
  13. ^ Collins, R., Four sociological traditions, 1994, Oxford University Press, s. 259 ISBN 978-0195082081
  14. ^ Mead, G. H. i Collins, R., Four sociological traditions, selected readings, 1994, Oxford University Press, s. 298-300 ISBN 978-0195087024
  15. ^ Collins, R., Four sociological traditions, 1994, Oxford University Press, s. 256-257 ISBN 978-0195082081
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=George_Herbert_Mead&oldid=23862469»