Hopp til innhold

Günter Kunert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Günter Kunert
Født6. mars 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5]
Død21. sep. 2019[6][2][3][7]Rediger på Wikidata (90 år)
Kaisborstel
BeskjeftigelseSkribent,[8][9] manusforfatter,[9] lyriker,[8][9] skuespiller,[8][9] billedkunstner,[8] kunstmaler,[9] kunstsamler,[9] essayist,[9] tegner,[9] barnebokforfatter,[9] librettist[9]
EktefelleErika Hinckel
PartiSozialistische Einheitspartei Deutschlands (19481977)[10]
NasjonalitetTyskland
Øst-Tyskland
SpråkTysk[11][12][13]
Medlem av
Utmerkelser
10 oppføringer
Mainzer Stadtschreiber (1990)
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2012)[15]
America Award in Literature (2009)
Heinrich Heine-prisen (1985)
Heinrich-Mann-Preis (1962)[16]
Byskriver i Bergen, Frankfurt a. M. (1983)
Georg-Mackensen-Literaturpreis (1979)
Ernst-Robert-Curtius-Preis (1991)
Preis der Frankfurter Anthologie (2011)
Friedrich-Hölderlin-Preis (1991)[17]
Viktige verkWahrzeichen oder Momentaufnahme aus Amerika, Ein anderer K.
IMDbIMDb
Signatur
Günter Kunerts signatur

Günter Kunert (født 6. mars 1929 i Berlin, død 21. september 2019 i Kaisborstel[18]) var en tysk forfatter som med sine verker i særlig grad gjenspeiler litteraturen i de to tidligere tyske statene Vest-Tyskland og DDR. Hans litteratur representerer kompleksiteten i deres interaksjoner under den kalde krigen, såvel som i det gjenforente Tyskland.[trenger referanse]

Kunert hadde jødisk mor og kunne grunnet antisemittiske lover i nazitiden ikke studere utover grunnskolen.[19] I 1948 ble han medlem av Det sosialistiske enhetspartiet i DDR, men medlemskapet ble trukket tilbake i 1977 fordi han hadde underskrevet et protestbrev da Wolf Biermann ble fratatt sitt DDR-statsborgerskap i 1976.[20]

I 1979 fikk han tillatelse til å forlate DDR, og han slo seg ned sammen med konen Marianne i Kaisborstel, ikke langt fra Itzehoe i Vest-Tyskland.[20]

Han skrev over 1 000 dikt, tallrike essays og reisebøker, to romaner samt fortellinger, barnebøker og hørespill.[21] For sine 150 bøker fikk han en rekke priser.[21]

Han var gift to ganger: med Marianne i femti år (til hennes død), og med Erika da han var over åtti år gammel.[22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010676, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur ID 16000000342[Hentet fra Wikidata]
  4. Archive of Fine Arts, abART person-ID 86333[Hentet fra Wikidata]
  5. Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. «Günter Kunert im Alter von 90 Jahren gestorben», verkets språk tysk[Hentet fra Wikidata]
  7. Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kunert-gunter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 3 4 Kunstarkivet, abART person-ID 86333, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
  9. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118568051, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  10. Deutschlandfunk Kultur, «„Ich habe immer seinen Witz bewundert“», utgitt 22. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12025642n, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  12. Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990004737, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  13. CONOR.SI, CONOR.SI-ID 47098467, Wikidata Q16744133
  14. vds-ev.de[Hentet fra Wikidata]
  15. Bundesanzeiger, «Bekanntgabe von Verleihungen des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland»[Hentet fra Wikidata]
  16. www.adk.de, besøkt 12. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  17. www.hoelderlin-gesellschaft.de, besøkt 11. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  18. «Schriftsteller: Günter Kunert im Alter von 90 Jahren gestorben». Die Zeit (på tysk). 22. september 2019. ISSN 0044-2070. Besøkt 22. september 2019.
  19. «Zum Tod von Günter Kunert - "Ein politisch denkender und beobachtender Mensch"». Deutschlandfunk (på tysk). Besøkt 23. september 2019.
  20. 1 2 «Schriftsteller Friedrich Christian Delius über Günter Kunert - "Ich habe immer seinen Witz bewundert"». Deutschlandfunk Kultur (på tysk). Besøkt 23. september 2019.
  21. 1 2 SWR2; SWR2. «Der Dichter Günter Kunert ist tot». swr.online (på tysk). Arkivert fra originalen 23. september 2019. Besøkt 23. september 2019.
  22. «Schriftsteller Günter Kunert mit 90 Jahren gestorben». www.rbb24.de (på tysk). Arkivert fra originalen 23. september 2019. Besøkt 23. september 2019.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]