Gøtudansk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bygden Syðrugøta.

Gøtudansk (færøysk: gøtudanskt, IPA: [ˈgøːtʊdaɲ̊kst]) er en bokstavtro uttale av dansk med færøysk tonefall.

Språkundervisningen i den færøyske folkeskolen har gått bort ifra å lære elevene gøtudansk, og tilstreber en riksdansk uttale. Gøtudansk minner om norsk uttale, og er derfor forståelig for alle skandinaver. Gøtudansk lyder hardere enn de danske dialektene, og mangler stød, som kan gi meningsforskjell på riksdansk, som mellom «hun» og «hund». Et talespråkskorpus fra 2006 viser forekomst av færøyske ord, ordledd, språklyder og setningsbygninger på gøtudansk.

Navnet «gøtudansk» er sannsynligvis avledet av bygdenavnet Gøta, i betydningen «slik de snakker dansk i Gøta». Navnet har blitt tilskrevet en lærer i Gøta som levde mellom 1850 og 1930. Bygdenavnet betyr «gate», men det er mindre sannsynlig at «gøtudansk» skulle være avledet av «gatedansk», ettersom dansk aldri har vært et dagligspråk for færøyinger.

Den tradisjonelle salmesangen på Færøyene, kingosangen, fremføres på gøtudansk. Likeledes fremfører metalgruppen Týr de gamle kvadene «Ramund Hin Unge» og «Sinklars vísa» på gøtudansk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]