Fursuit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En fursuiter, "Lucky Coyote", later som hun er portvakt for Anthrocon 2007-deltakere.

Fursuiter, eller på norsk pelsdrakter, er dyrekostymer knytta til furrytilhengerkulturen (en tilhengerkultur via til antropomorfiske dyrefigurer). De varierer fra enkle haler og ører til fulle kostymer avkjølt av batteridrevne vifter. I likhet med maskotdrakter lar de bæreren anta en annen personlighet mens han eller hun er i drakta. Fursuiter kan bæres for moro skyld, arbeid eller for veldedighet.

Fursuiter selges vanligvis på samlinger, eller over nettet på bestilling eller auksjoner.[1][2] På grunn av deres fine natur krever de spesiell håndtering under vasking. Fursuiter kan sammenliknes med utkledde figurer, og konstruksjonen likner på en til maskoter og vandrende figurer brukt av fornøyelsesparker og seneforestillinger. Konseptet har også likheter med cosplay, til tross for den sistnevntes fokus på japansk kultur.[3]

Begrepet fursuit, antatt å ha blitt skapt av Robert King i 1993,[4] kan også referere til dyremaskotkostymer generelt, i motsetning til menneske- og urørlige objektmaskoter. Fursuiter har også blitt vist i visuelle media som bakgrunner eller som deler av et sentralt tema.

Typer fursuiter[rediger | rediger kilde]

Cherry, a fursuit by "Winfoxi".

Den typiske fursuiten er et heldekkende kostyme som består av et hode, forpoter (hender), bakpoter (føtter), og en kropp med hale. I noen tilfelle er halen festa ved hjelp av et belte og henger ut gjennom et hol på bakdelen av kroppen.[5] Mange drakter inkluderer spesiell stopping eller underdrakter for å gi figuren den ønskede forma (dette gjelder spesielt store figurer eller de av et bestemt kjønn). Eiere kan bruke mindre enn hundre til mange tusen dollar på en fursuit, avhengig av kompleksiteten og materialene som er brukt.[6] Tilhengere lager deres egne drakter med hjelp fra gaider på nettet, eller råd fra nyhetsgrupper. Draktene kan også bli kjøpt over Internettet eller på samlinger.[7]

En delvisdrakt eller halvdrakt har alle delene til en standard fursuit, med unntak av kroppen. Dette lar bæreren ha forskjellige klær over potene, hodet og halen, til dømes et annet kostyme eller gateklær. I delvisdrakter er halen vanligvis festa til et belte, og armene og beina har ermer som kan gå så langt opp som til henholdsvis skulderne og bekkenet.[5]

Nylig har en tredje type kjent som tre-kvartsdrakter blitt utvikla, som består av hode, armer og bukser lagd for å se ut som beina, halen og føttene til et bestemt dyr, eller en kropp i stedet for bein. Denne typen fursuiter fungerer godt for figurer som bare bruker skjorte uten bukser, eller bare et par bukser uten skjorte.[8]

Grunner til å fursuite[rediger | rediger kilde]

Fursuiter kan brukes til å underholde barn.

Ikke alle i furrykulturen eier en fursuit. I en undersøkelse utført på Internettet, hvor 600 personer svarte, fant Department of Psychology at the University of California, Davis ut at 18 % av de svarende eide en fursuit.[9]

Furryer liker å ha på seg draktene sine på parader, framvisninger, samlinger og uformelle møter. Ofte er disse av en personlig figur som de uttrykker som en form for rollespell, eller for å uttrykke sin sanne personlighet.[10][11]

Noen spellere av levende rollespell lager forseggjorte kostymer, inkludert fursuiter, for figurene sine. Disse figurene kan enten bære en halvdrakt eller en heldrakt, avhengig av hva figuren trenger.[12] Våpen og rustninger kan bli båret og brukt av spellerne; skjønt hver samling og møte har sine egne regler rundt våpen på området.[13] Dette likner på cosplay, bortsett fra den sistnevntes fokus på figurer fra populær media, med vekt på japansk populærkultur, som manga, anime og videospell.[1]

Noen furryer har fursuiting som jobb eller for å bringe oppmerksomhet til en hendelse eller et formål. Dette kan inkludere maskoter, men ikke alle maskoter er furryer. Mange er ansatt gjennom byråer for å representere en figur, mens andre tar med sine egne konstruksjoner til en hendelse i stedet.[3] Det er også mange frivillige fursuitgrupper rundt om i Nord-Amerika som enten ber om eller blir bedt om å underholde på forskjellige sosiale tilstelninger. Noen grupper lager til og med sine egne veldedigehetshendelser eller opptrer på gatene for passerende.[14]

Noen medlemmer av furrykulturen regner en fursuit som en seksuell artikkel. Fursuiter kan bli solgt med eller modifisert til å omfatte forordninger for seksuell aktivitet, som åpninger, fjernbare paneler, og anatomisk korrekte kunstige kjønnsorgan. Disse åpningene kalles «strategisk plasserte hol».[10] Mens disse er de vanligste i media, er de den minst vanlige forma for fursuiting.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b The Mysterious World of Cosplay: Love is Everything!. PingMag (5. september 2007). Besøkt 4. april 2008.
  2. ^ Planning/Buying/Commissioning the Costume. Fursuit.info (5. januar 2005). Besøkt 4. april 2008.
  3. ^ a b Maass, Dave. «Fluff Piece», Santa Fe Reporter, 2007-10-07. Besøkt 2008-04-03
  4. ^ Riggs, Adam (2004). Critter Costuming. Ibexa Press. ss. 13. ISBN 978-0967817071. 
  5. ^ a b Furry text. Shadow Wulf's Alphas (2000). Arkivert fra originalen 15. mars 2005. Besøkt 3. november 2007.
  6. ^ «'Furries' Descend On Golden Triangle», WTAE-TV, 16. juni, 2006. Besøkt 2006-06-30
  7. ^ Planning/Buying/Commissioning the Costume. Fursuit.info (5. januar 2005). Besøkt 4. april 2008.
  8. ^ Riggs, Adam (2004). Critter Costuming: Making Mascots and Fabricating Fursuits. Ibexa Press. ISBN 0967817072. 
  9. ^ University of California, Davis Department of Psychology (5. mai 2007). Furry Survey Results. Besøkt 5. mai 2007.
  10. ^ a b L.J. Williamson (2003). My Life As A Furry. LA Alternative Press. Besøkt 28. oktober 2007.
  11. ^ Midwest FurFest 2006, 213 av 1441 deltakere var med i fursuitparaden (post by registration coordinator on 2006-11-20), mens 353 av 2,849 brukte drakter på Anthrocon 2007
  12. ^ Furries. h2g2. British Broadcasting Corporation (2. juli 2002). Besøkt 4. april 2008.
  13. ^ Anthrocon Standards of Conduct (v.2.2). Anthrocon (28. mars 2006). Besøkt 4. april 2008.
  14. ^ Larson, Alina. «Animal Instincts: Fans of Furry Critters Convene to Help Mankind», Tri-Valley Herald, January 23, 2003.
  15. ^ Siobhan O'Conner (2001). Welcome to the jungle. Montreal Mirror. Arkivert fra originalen 30. august 2002. Besøkt 28. oktober 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]