Furry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
En antropomorf hunnrev, en typisk furry-figur

Furry (fra engelsk fur, som betyr pels) er navnet på subkulturen (på engelsk kalt furry fandom) for oppdikta antropomorfe dyreskikkelser med menneskelige personligheter og egenskaper, eller kan også brukes for å beskrive en tilhenger av denne.[1] Noen eksempler på antropomorfe egenskaper er menneskelig intelligens og andsiktsuttrykk, evne til å snakke, gå på to bein og å bruke klær. Furry kan også referere til samfunnet av kunstnere, forfattere, rollespillere og tilhengere av antropomorfe dyr som samles på Internett og på konferanser.[2][3]

Noen regner også skikkelser som veksler mellom menneske og dyr som en del av sjangeren. Noen tilhengere regner også superhelter med dyrekrefter som interessante, da grunnideen er ei blanding av dyre- og menneskeegenskaper. Også figurer som Josie and the Pussycats er av interesse for subkulturen, enda de bare har kostymer med dyreører og haler.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Ifølge subkulturhistorikeren Fred Patten oppstod furry-konseptet på en science-fiction-konferanse i 1980[4] da ei tegning av en figur fra Albedo Anthropomorphics, laga av Steve Gallacci, leda til diskusjoner om antropomorfe figurer i science-fiction-romaner. Dette førte til at det blei starta diskusjonsgrupper som traff hverandre på science-fiction- og tegneserie-messer. Patten definerte denne subkulturen som «den organiserte anerkjennelsen og formidlinga av kunst og prosa om ‘furryer’, eller fiktive antropomorfe pattedyrfigurer

Begrepet «furry fandom» blei brukt i fan-blad allerede i 1983, og i løpet av midten av 1990-åra hadde det blitt standardnavnet på sjangeren.[5] Tilhengere av furry regner opphavet som mye tidligere, og viser ofte til fiktive verk som Kimba the White Lion fra 1965, romanen Flukten til Watership fra 1972 av Richard Adams (og filmen basert på boka fra 1978) og Disney-filmen Robin Hood som døme på dette.[4] For å skille mellom disse figurene og alvorlig skildra dyrefigurer som Lassie eller Old Yeller, blir tegneseriedyr ofte vist til som «funny animals»[6]. Dette begrepet har blitt brukt sia 1910-åra.

I løpet av 1980-åra begynte furry-tilhengere å gi ut fanblader, noe som skapte ei sosial gruppe som etter hvert begynte å planlegge og avholde sosiale stevner. I 1987 var interessen stor nok til at den første furry-konferansen kunne bli avholdt.[7] I løpet av det neste tiåret blei internett alment tilgjengelig og den mest populære måten for furry-tilhengere å sosialisere på.[8] Diskusjonsgruppa alt.fan.furry blei oppretta i november i 1990, og virtuelle miljøer som MUCK-er blei også populære samleplasser på nettet der tilhengere kunne treffe hverandre og kommunisere.[9]

Tidligere har subkulturen vært nokså mannsdominert, men med tida har antallet kvinner økt (da særlig blant kunstnere), og det er nå ei rimelig jamn kjønnsfordeling i furry-kunstgalleria.[8]

Inspirasjon[rediger | rediger kilde]

Bilderomaner (inkludert fabelprosa som science fiction og fantasy) og tegnefilmer med antropomorfe dyr blir ofte nevnt som den tidligste inspirasjonen for subkulturen.[4] Ei undersøking fra 2007 viste at en større del av dem som regner seg sjøl som furryer likte tegnefilmer «i stor grad» som barn sammenlikna med ei kontrollgruppe bestående av ikke-furries. Det var også flere som likte science fiction enn de utafor samfunnet.[10]

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Det er etterspørsel etter mer stoff enn det som er tilgjengelig fra mainstream-utgivere, og denne etterspørselen blir møtt av andre tilhengere som lager et bredt spekter av stoff på både amatør- og profesjonelt nivå. De fleste furryer trur at visuell kunst, konferanser, litteratur og nettsamfunn er viktig for subkulturen.[11]

Kunst og litteratur[rediger | rediger kilde]

Skulptur laga av Wicked SairahFurther Confusion

Furry-kunstnere, -forfattere og -utgivere produserer store mengder tegninger, malerier, fortellinger, tegneseriebøker, fan-blader, handdokker og småpressebøker, samt skulpturer, tekstilkunst, skjønnlitteratur, musikk og fotografi. Mesteparten av den tilhengerskapte kunsten blir publisert gjennom ikke-profesjonell media, som personlige nettsider,[12][13][14] men noe blir gitt ut i antologier, av Amateur press association eller i tilhengerblad.[15] En kan også finne furry-kunst på nettsider som er viet fullstendig til slik kunst,[16][17][18] mens en andre steder kan finne dette under begrepet «anthro».[19]

Det finnes mange tegneserier på nettet med antropomorfe dyr, laga av eller for furry-tilhengere. En slik tegneserie, T.H.E. Fox, blei først publisert på CompuServe i 1986, flere år tidligere enn World Wide Web,[20] mens en annen, Kevin and Kell av Bill Holbrook, har fått både en Web Cartoonist's Choice Award og en Ursa Major Award.[21][22]

Noen furryer lager og går med kostymer, også kalt pelsdrakter, av figurene sine.

Handverk[rediger | rediger kilde]

Furryer med gode håndverkferdigheter kan lage sine egne tøydyr (kalt plushies på engelsk), samt forseggjorte kostymer kalt pelsdrakter, (fursuits på engelsk),[23] som de har på seg for moro skyld eller for å delta i parader, messer, maskerader, danser, eller innsamlingsaksjoner for veldedige formål (som underholdningsartister)[24]. Pelsdrakter spenner designmessig fra enkle konstruksjoner som likner idrettsmaskoter,[10] til dem som har mer avanserte funksjoner som inkluderer mekanismer for å røre på kjevene, sjølrørlige elektroniske deler, og andre funksjoner. Pelsdrakter varierer i pris fra 500 amerikanske dollar for maskotlignende design, til 10 000 dollar for modeller som innlemmer sjølrørlige deler.[25] Enda 80 prosent av furryer ikke eier ei full pelsdrakt,[10][11][26] ofte med den høge prisen som begrunnelse,[10] har de fleste av dem positive holdninger til pelsdraktbærere, eller folk som har på seg pelsdrakter, og samlingene de deltar på.[11][26] Noen tilhengere bruker også delvise drakter bestående av bare hale og ører.[10]

Furry-tilhengere kan også drive med marionetter, spille inn videoer og utføre direkteoppvisninger som Rapid T. Rabbit and Friends og Funday PawPet Show eller lage tilbehør som ører og haler.[27]

Rollespell[rediger | rediger kilde]

Antropomorfe dyrefigurer laga av furry-tilhengere, kjent som fursonaer[28], blir ofte nytta i rollespell i MUD-er[29], på nettfora eller på e-postlister.[30] Ei heil rekke arter har blitt brukt som grunnlag for fursonaer, men ifølge ei undersøking gjort i 2007, identifiserte 60 prosent seg med kjøttetere.[10][31] Det lengstlevende furry-rollespillmiljøet på internett heter FurryMUCK, men dette har blitt forbigått av Tapestries MUCK som det største tekstrollespillet. Et anna populært sosialt spill blant furryer kalles Furcadia, skapt av Dragon's Eye Productions. Det er også flere områder og miljøer basert på furryer i den virtuelle verdenen Second Life.[32] Et nettspillsamfunn kalt Skotos tilbyr for øyeblikket[når?] et rollespill kalt Iron Claw Online, og Right Brain Games arbeider for tida[når?] med en MMORPG kalt Antilia.[33] Videre har Sparkplay Media utgitt spillet Earth Eternal, som inneholder antropomorfe dyr som spillbare raser.[34] Også spella EverQuest II, Vanguard og World of Warcraft omfatter antropomorfe dyr som spellbare figurer.[35][36][37]

Konferanser[rediger | rediger kilde]

Furryer forbereder seg til et kappløp på Midwest FurFest 2006.

Tilstrekkelig interesse og medlemskap har ført til etablering av flere furry-konferanser i Nord-Amerika og Europa. Verdas største[38] furry-konferanse er Anthrocon, som årlig blir arrangert i Pittsburg i juli.[25] Det er anslått at den bidrar med omtrent tre millioner amerikanske dollar til byens økonomi hvert år.[39] En annen konferanse, Further Confusion, blir holdt i januar i San Jose hvert år, og ligger tett opptil Anthrocon når det gjelder målestokk og deltakertall. I 2006 blei det avholdt 19 konferanser rundt om i verda, der deltakertallet til sammen var på over 9 900 deltakere[40] og det blei tjent inn over 50 000 amerikanske dollar til veldedighet.[41] Den første kjente furry-konferansen var ConFurence,[4] men denne blir ikke avholdt lenger, og har i ettertid blitt erstatta av Califur, en annen furry-konferanse. Begge blei holdt i Sør-California. Ei undersøking fra University of California, Davis tydde på at om lag 40 prosent av alle furryer har gått på minst én furry-konferanse.[26]

Nettsteder og nettsamfunn[rediger | rediger kilde]

På nettet finnes det ei rekke furry-nettsteder og -samfunn. Disse, med IRC-nettverka FurNet og Anthrochat, utgjør en viktig del av subkulturen.[42][43] Nyhetsgrupper, populært fra midten av 1990-tallet til rundt 2005, har i stor grad blitt erstatta av emnespesifikke fora, adresselister og LiveJournal-samfunn.[44][45]

Furry som livsstil[rediger | rediger kilde]

Begrepa furry-livsstil og furry-livsstiler dukka opp første gang i juli i 1996 på nyhetsgruppa alt.fan.furry under en pågående intern strid i nettsamfunnet. Denne nyhetsgruppa blei oppretta for å imøtekomme behovet for diskusjon utover kunst og litteratur, og for å løse konflikter om hva som burde og ikke burde regnes som en del av subkulturen. Medlemma innførte raskt begrepet furry-livsstilere, og vurderte subkulturen og livsstilen som separate sosiale enheter. De definerte og vedtok ei alternativ betydning av ordet «furry» spesielt for denne gruppa: «en person med ei viktig følelsesmessig/åndelig tilknytning til et dyr eller dyr generelt, virkelige, oppdikta eller symbolsk».[46]

I 2007 undersøkte Gerbasi hva det ville si å være en furry. I denne sammenhengen blei det lagt fram en topologi for å kategorisere forskjellige typer furryer. Den største gruppa, 38 prosent av dem som blei kartlagt, er beskrevet som interessert i furry-miljøet hovedsakelig som en «måte å sosialisere med andre med felles interesser for antropomorf kunst og kostymer på».[10] Men det blei også identifisert furryer som så på seg sjøl som «anna enn menneskelige», og/eller som ønsker å bli mer som artene de identifiserer seg med.[10] Dette skillet kan bli sett i lys av funna fra den større undersøkinga Furry Survey, som sier at det store flertallet av furryer ser på seg sjøl som mest menneske, mens 6 % ikke ser på seg sjøl som menneske i det heile tatt.[11]

Seksuelle aspekter[rediger | rediger kilde]

Ulike tilnærminger til seksualitet har vært ei kjelde til strid og konflikt i furry-kulturen.[trenger referanse] Døme på seksuelle aspekt innafor furry-miljøet inkluderer erotisk kunst og nettsex med furry-tema.[47][48] Begrepet «Yiff» blir ofte brukt for å indikere seksuell aktivitet eller materiale innen kulturen. Dette gjelder innafor seksuell aktivitet og samspill i kulturen både på nettet (som nett-sex) og utafor.[49][50] Mange medlemmer av furry-samfunnet meiner at denne ekstreme seksuelle komponenten stiller resten av dem i et dårlig lys, og benytter gjerne det nedsettende begrepet «furvert» for å beskrive slike folk.

Flertallet av furryer melder om ei ikke-fordømmende holdning til forskjellige aspekter av seksualitet, og har høg toleranse for variasjon i seksuell orientering og aktivitet. 19-25 prosent av medlemma er homoseksuelle, 37-48 prosent biseksuelle, og 3-8 prosent har andre former for seksuelle relasjoner. To prosent har en interesse for zoofili, og mindre enn én prosent for plushofili.[26][51] De første talla blei henta inn av David J. Rust i 1998, men videre forskning er gjort for å oppdatere disse funna. Rundt halvparten av alle furryer er i et forhold, og 76 prosent av disse forholdene er til andre furryer.[26][51]

Furry-figurer blir av og til forbundet med parafilier, med nettsamfunn dedikert til kunst og historier med makrofili, vorarefili, infantilisme (babyfurs) og maiesiofili, blant andre.[52][53][54] Noen tilhengere[hvem?] hevder at ulike parafilier som normalt anses som ulovlige i jurisdiksjoner, som pedofili eller ekstrem pornografi, er lovlige når det ikke er mennesker som er avbildet. Dette er imidlertid omdiskutert. Softpaw Magazine, en erotisk «cub»-tilhengerpublikasjon, har blitt svartelista av furry-konferansene Eurofurence og Further Confusion av frykt for juridiske saker.[55][56]

Allmenn oppfatning og mediedekning[rediger | rediger kilde]

Tidlige skildringer av subkulturen i artikler som Loaded,[57] Vanity Fair[58] og den syndikerte sexspalten «Savage Love» fokuserte hovedsakelig på den seksuelle delen av visse furryer. Oppdikta framstillinger av furry-kulturen har dukka opp på TV-oppvisninger som ER,[59] CSI: Crime Scene Investigation,[60] The Drew Carey Show,[61] Sex2KMTV,[62] og Entourage.[63] De fleste furryer sier at disse medienes framstillinger er misoppfatninger,[64][65][66] mens den nyere dekningen fokuserer på å avkrefte myter og stereotyper som har blitt assosiert med furry-kulturen.[67] En reporter til stede på Anthrocon 2006 bemerka at «til tross for deres ville bilder fra Vanity Fair, MTV og CSI, handler ikke furry-konferanser om bisarr sex mellom skrullinger kledd i revedrakter», og at deltakerne på møtet «ikke har mer sex enn resten av oss»,[68] og at samlinga handla om at «folk snakka om og tegna dyr og tegnefilmfigurer i skissebøker».[49] I oktober i 2007 gikk en reporter for Hartford Advocate i dekning og kom seg inn på FurFright 2007 på grunn av medierestriksjoner. Hun fikk vite at restriksjonene var der for å hindre feilinformasjon, og rapporterte om at den skandaløse oppførselen hun hadde forventa ikke var tydelig.[69]

Milwaukee Brewers kringkaster Jim Powell delte hotell med Anthrocon 2007-deltakere en dag før møtet, og rapporterte ei negativ oppfatning av furryer.[70] Innbyggerne i Pittsburgh har ønska furryer velkommen under arrangementet, og lokale bedriftseiere lager spesielle T-skjorter og har tegna potemønstere utafor butikkene sine for å tiltrekke deltakere.[71] Dr. Samuel Conway, konsernsjef for Anthrocon, sier at «for det meste stirrer folk nysgjerrig på oss, men det er for det meste godmodige nysgjerrige stirr. Vi er her for å ha det gøy, folk har det gøy når de har oss her, alle vinner.»[72]

Ifølge Furry survey oppfatter om lag halvparten av furryer den allmenne reaksjonen på subkulturen som negativ. Mindre enn en femtedel uttalte at allmennheta er mer negative til dem enn til furryer generelt.[11]

Den norske studentavisa Universitas publiserte i 2018 ei sak om furry-kultur blant norske studenter. Flere av de spurte fortalte at de hadde opplevd å bli møtt med fordommer eller å bli hengt ut, især på bakgrunn av det de mener er allmenne misoppfatninger, dels skapt av framstillingene av subkulturen i TV-serier, men at slike reaksjoner utgjorde et mindretall.[73]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Staeger, Rob (26. juli 2001). «Invasion of the Furries». The Wayne Suburban. Besøkt 20. mai 2009. 
  2. ^ Kurutz, Daveen Rae (17. juni 2006). «It's a furry weekend». Pittsburgh Tribune-Review. Arkivert fra originalen 2. juli 2006. Besøkt 30. juni 2006. 
  3. ^ Anthrocon.org. «"What is Furry"». Besøkt 19. juni 2008. 
  4. ^ a b c d Patten, Fred (2. februar 1999). «Chronology Of Furry Fandom». YARF! The Journal of Applied Anthropomorphics. Arkivert fra originalen 21. juli 2006. Besøkt 15. juli 2006. 
  5. ^ Patten, Fred. «The Yarf! reviews». Anthrozine. Besøkt 24. september 2007. 
  6. ^ Sandler, Kevin S. (1998). Reading the Rabbit: Explorations in Warner Bros. Animation. Rutgers University Press. 
  7. ^ Patten, Fred (2006). Furry! The World's Best Anthropomorphic Fiction. ibooks. 
  8. ^ a b Winterman, Denise (13. november 2009). «Who are the furries?». BBC News Magazine. Besøkt 29. november 2009. 
  9. ^ Stamper, Chris (29. mars 1996). «Furry Muckity-Muck». The Netly News. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 13. april 2007. 
  10. ^ a b c d e f g h Gerbasi, Kathleen (2008). «Furries From A to Z (Anthropomorphism to Zoomorphism)». Society & Animals. 3: 197–222. doi:10.1163/156853008X323376. 
  11. ^ a b c d e Alex "Klisoura" Osaki. «Furry Survey». Besøkt 8. august 2008. 
  12. ^ The Furry Art of TaniDaReal - a personal artist website
  13. ^ Toonapalooza! - a personal artist website
  14. ^ BLOTCH: Art of screwbald spotcat - a personal artist website
  15. ^ «An Overview of Selected Furry Fanzines». The Furry Animal Liberation Front (FALF). Arkivert fra originalen 12. februar 2008. Besøkt 8. august 2007. 
  16. ^ Fur Affinity - a furry community website with unmoderated all-ratings art and story archives
  17. ^ VCL - an unmoderated all-ratings furry art and story archive
  18. ^ ArtSpots - a quality-moderated PG furry art archive and forum
  19. ^ deviantArt - an art community website
  20. ^ The Commodore 64/128 RoundTable. «Interview with Joe Ekaitis». Besøkt 12. januar 2007. 
  21. ^ «2001 Winners and Nominees». Web Cartoonist's Choice Awards. 19. februar 2001. Arkivert fra originalen 21. april 2010. Besøkt 4. desember 2007. 
  22. ^ «Award Winners 2003». Ursa Major Awards. Besøkt 9. november 2007. 
  23. ^ Riggs, Adam (2004). Critter Costuming: Making Mascots and Fabricating Fursuits. Ibexa Press. 
  24. ^ Larson, Alina (23. januar 2003). «Animal Instincts: Fans of Furry Critters Convene to Help Mankind». Tri-Valley Herald. 
  25. ^ a b «Furries Descend On Pittsburgh». KDKA-TV. 16. juni 2006. Arkivert fra originalen 26. januar 2007. Besøkt 30. juni 2006. 
  26. ^ a b c d e University of California, Davis Department of Psychology (5. mai 2007). «Furry Survey Results». Besøkt 5. mai 2007. 
  27. ^ Irwin, Charles; Watterson, Summer (24. april 2002). «A 'furry' tale for a foxy college student». The Olympian. Besøkt 3. september 2008. 
  28. ^ Gaudio, Greg (23. august 2008). «Lions and foxes and cat-dragons walk on two legs in Beach». The Virginian-Pilot. Besøkt 7. september 2008. 
  29. ^ Mitchell, Don (23. mars 1995). «From MUDs To Virtual Worlds». Social Computing Group, Microsoft. Besøkt 8. september 2008. 
  30. ^ Howells, Shelley (1. oktober 2002). «Secret lives of strange and furry». The New Zealand Herald. 
  31. ^ Christian Werner. «Och, sind die süüüüß!» (tysk). Zeit Online. Besøkt 6. september 2008. 
  32. ^ Peralta, Eyder (28. mai 2006). «In Second Life, the World is Yours». Houston Chronicle. Besøkt 13. august 2007. 
  33. ^ «Games». Right Brain Games. Besøkt 8. august 2007. 
  34. ^ «FAQ». Earth Eternal. Arkivert fra originalen 9. august 2007. Besøkt 8. august 2007. 
  35. ^ «EverQuest II Home page». Sony. Arkivert fra originalen 7. august 2007. Besøkt 8. august 2007. 
  36. ^ «Vanguard Home page». Sony. Arkivert fra originalen 10. august 2007. Besøkt 8. august 2007. 
  37. ^ «World of Warcraft Home page». Blizzard. Arkivert fra originalen 6. juli 2008. Besøkt 19. juni 2008. 
  38. ^ editor-in-chief, Craig Glenday (7. august 2007). Guinness World Records 2008. Guinness. s. 123. ISBN 1904994199. 
  39. ^ Brandolph, Adam (28. juni 2008). «Furry convention a $3 million cash cow for city businesses». Pittsburgh Tribune-Review. Arkivert fra originalen 14. april 2009. Besøkt 4. juli 2008. 
  40. ^ Cooksey, David. «Anthropomorphic Fandom Convention Information Sheet». Arkivert fra originalen 6. april 2001. Besøkt 30. juni 2006. 
  41. ^ Anthrocon: $8407 Arkivert 18. oktober 2007 hos Wayback Machine.; Further Confusion: $15000 Arkivert 30. april 2009 hos Wayback Machine.; Midwest FurFest: $13049; Morphicon: $556 Arkivert 20. august 2008 hos Wayback Machine.; Mephit FurMeet: $12121; FurFright: $1631 - see WikiFur's timeline of charity donations for other years
  42. ^ «FurNet IRC network». Besøkt 15. mars 2009. 
  43. ^ «Anthrochat IRC network». Besøkt 15. mars 2009. 
  44. ^ «About alt.fan.furry». Google Groups. Besøkt 15. mars 2009. 
  45. ^ «List of furry LiveJournal communities». Besøkt 15. mars 2009. 
  46. ^ «alt.lifestyle.furry - Frequently Asked Questions». 8. mai 2001. Arkivert fra originalen 21. august 2006. Besøkt 26. august 2006. 
  47. ^ Bardzell, Jeffery, and Shaowen Bardzell. Sex-Interface-Aesthetics: The Docile Avatars and Embodied Pixels of Second Life BDSM. Indiana University, 2005.
  48. ^ Stuttaford, Thomas; Godson, Suzi (8. desember 2007). «I like dressing up as a bear during sex». The Times. Besøkt 11. desember 2007.  (further details)
  49. ^ a b Meinzer, Melissa (29. juni 2006). «Animal Passions: The furries come to town — and our correspondent tails along». Pittsburgh City Paper. Besøkt 25. mai 2007. 
  50. ^ Padva, Gilad. Dreamboys, Meatmen and Werewolves: Visualizing Erotic Identities in All-Male Comic Strips. Sexualities 8:5 (2005). 587-599
  51. ^ a b David J. Rust (2000-2002, based on data 1997-1998). «The Sociology of Furry Fandom». Arkivert fra originalen 15. oktober 2006. Besøkt 26. august 2006.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  52. ^ «Macrophile online community». Besøkt 26. mars 2009. 
  53. ^ «Pregfur online community». Besøkt 26. mars 2009. 
  54. ^ «Eka's Portal». Besøkt 26. mars 2009. 
  55. ^ The Chained Wolf (18. desember 2008). «One Fur, One Vote: The Politics of the Fandom». FurteanTimes.com. Arkivert fra originalen 7. september 2009. 
  56. ^ «News:AAE bans Softpaw from Further Confusion 2008 over legal fears». WikiFur. 21. januar 2008. Besøkt 6. mai 2009. 
  57. ^ Loaded magazine, mars, 1998
  58. ^ Gurley, George (mars 2001). «Pleasures of the fur». Vanity Fair. Arkivert fra originalen 12. oktober 2007. 
  59. ^ «Fear of Commitment». ER. NBC. 2001-03-05. Nr. 20, sesong 7.
  60. ^ "Fur and Loathing". CSI: Crime Scene Investigation. CBS. 2003-10-30. Nr. 5, sesong 4.
  61. ^ «Mama Told Me I Should Come». The Drew Carey Show. ABC. 2002-10-21. Nr. 6, sesong 8. See The Drew Carey Show on WikiFur for more information.
  62. ^ MTV. «Sex2K Fursuit Video». Besøkt 26. august 2006. 
  63. ^ "The Day Fuckers". Entourage. HBO. 2007-07-28. Nr. 7, sesong 4.
  64. ^ Baldwin, Denis (august 2006). «Walk With the Animals: Local furries explain it's not about perversion, furpiles and plush». Ann Arbor Paper. Arkivert fra originalen 4. februar 2007. Besøkt 2. februar 2007. 
  65. ^ Belser, Ann (18. juni 2006). «All about 'furry fandom' at confab». Pittsburgh Post-Gazette. Besøkt 30. juni 2006. 
  66. ^ «We're at it like rabbits». The Sun. 3. april 2007. Arkivert fra originalen 14. april 2007. Besøkt 11. april 2007. 
  67. ^ Togneri, Chris (6. juli 2007). «Furries purr over Pittsburgh reception». Pittsburgh Tribune-Review. Arkivert fra originalen 12. juli 2007. Besøkt 14. juli 2007. 
  68. ^ Meinzer, Melissa (2. februar 2006). «Fur Ball In The Works». Pittsburgh City Paper. Besøkt 25. mai 2007. 
  69. ^ Abel, Jennifer (1. november 2007). «Hell Hath No Furries». Hartford Advocate. Arkivert fra originalen 16. november 2007. Besøkt 1. november 2007. 
  70. ^ «The Brewers Meet the Furries». Deadspin. 6. juli 2007. Besøkt 7. juni 2007. 
  71. ^ LaSalle, Mike (17. juli 2007). «Anthrocon 2007 draws thousands to Pittsburgh for furry weekend». Men's News Daily. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 4. august 2007. 
  72. ^ «Furry Convention Creates Wild Scene In Pittsburgh». WPXI News. 26. juni 2008. Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 4. juli 2008. 
  73. ^ «‘Furry’-studentene bruker storstipendet på dyrekostymer: – Vi biter ikke». universitas.no. Besøkt 29. desember 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]