Frokost hos Tiffanys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
For filmen, se Frokost hos Tiffanys (film)
Audrey Hepburn hadde hovedrollen i filmatiseringen Frokost hos Tiffanys i 1961.

Frokost hos Tiffanys (originaltittel Breakfast at Tiffany's) er en lang novelle av Truman Capote som ble utgitt, sammen med tre andre kortere noveller, i bokform av forlaget Random House i 1958. Det samme året ble novellen også utgitt i en noe forkortet utgave i magasinet Esquires novemberutgave.

Frokost hos Tiffanys er kjent blant annet for at tekstens hovedfigur, «Holly Golightly», er blitt en av Capotes meste litterære figurer og selv blitt et amerikansk kulturikon. Novellen ble filmet i 1961 med Audrey Hepburn i hovedrollen, etter sigende den filmen som best karakteriserte skuespilleren.

Handling[rediger | rediger kilde]

Novellen forteller en historien som strekker seg over et år, fra høsten 1943 til høsten 1944, og fokuserer på vennskapet mellom Holly Golightly og en forteller som ikke nevnes ved navn. Begge er leieboere i en leilighet i Manhattans Upper East Side. Holly Golightly, rundt 18-19 år gammel, er en landsens jente som blir New Yorks sositetskvinne. Som sådan fester og underholder alle de rike unge menn hun kan finne i håp om å snappe opp en som ekteskapskandidat. Til tross for populær misforståelse er Holly ikke prostituert. Capote har uttrykkelig benektet det.[1] Holly som liker å forbause folk med forsiktig utvalgte små biter fra hennes personlige liv eller hennes frimodige synspunkter på ulike emner. Til sist frykter Holly at hun vil aldri vite hva som virkelig er hennes inntil etter at hun er blitt dumpet.

Novellens unnfangelse[rediger | rediger kilde]

I de første utkastene til fortellingen hadde Holly navnet «Connie Gustafson». Capote endret navnet så til det mer billedrike «Holiday Golightly», Han basert åpenbart sin figur på flere ulike kvinner, alle venner eller nære bekjentskaper av ham. Det har blitt kommet med flere forslag hvem som er kilden til den «virkelige» Holly, blant annet Gloria Vanderbilt, Oona Chaplin,[2] skuespiller og forfatter Carol Grace,[3] forfatter Maeve Brennan,[4] forfatter Doris Lilly,[5] modell Dorian Leigh (som Capote kalte for «Happy Go Lucky»)[6] og hennes søster, modell Suzy Parker. Capotes biograf Gerald Clarke skrev at «halvparten av de kvinner han kjente... hevdet å være modell for hans snodige heltinne.»[7] Clarke skrev også om likhetene mellom forfatteren selv og figuren.[8]

Det er også likheter mellom livene til Holly og Capotes mor Nina Capote; blant annet har de til felles at begge kommer fra jordbruksområdene i sørstatene med tilsvarende landsens navn at de endret det. Det blir opplyst at Holly Golightly var født som Lula Mae Barnes i Texas, og Nina Capote var født Lillie Mae Faulk i Alabama. Begge forlot sine ektemenn som de giftet seg med som tenåringer og forlot slektninger de elsket og var ansvarlig for slik at de kunne komme seg til New York, og begge oppnådde en sosial status gjennom sine forhold til rikere menn, skjønt Capotes mor ble født to tiår tidligere enn den fiktive Holly Golightly.[9][10]

Capote ble uten hell saksøkt for ærekrenkelse og invasjon av privatlivet av beboer i Manhatten som het Bonnie Golightly, og påsto at Capote hadde basert sin Holly på henne.[11]

Litterær mottagelse[rediger | rediger kilde]

I artikkelen «Breakfast at Sally Bowles'» pekte Ingrid Norton fra Open Letters Monthly på Capotes gjeld til Christopher Isherwood, en av hans mentorer, i skapelsen av figuren Holly Golightly: «Frokost hos Tiffanys er på mange vis Capotes personlige krystallisering av [Isherwoods] Sally Bowles'».[12]

Truman Capotes tante, Marie Rudisill, merket seg at Holly er en beslektet ånd av miss Lily Jane Bobbit, den sentrale figuren i hans novelle «Children on Their Birthdays». Hun observerte at begge figurene er «utilknyttet, ukonvensjonelle vandrere, drømmere i søken etter en form ideell lykke».[13]

Novellens prosastil fikk Norman Mailer til å utrope Capote til «den mest perfekte forfatter av min generasjon», og la til at han «ville ikke ha endret to ord i Frokost hos Tiffanys».[14]

Tilpasninger til andre medier[rediger | rediger kilde]

I 1961 ble novellen tilpasset til filmen Frokost hos Tiffanys med Audrey Hepburn i hovedrollen og regissert av Blake Edwards. Filmen tok seg store friheter i forhold til Capotes tekst, og tilpasset blant annet handlingen til samtiden i 1961 framfor novellens tidsepoke på 1940-tallet.

Novellen ble skrevet om til en musikal under tittelen Holly Golightly og hadde premiere i Boston i 1966. Den innledende framføringene fikk dårlig kritikk og til tross for omskrivninger av Edward Albee ble stykket tatt av etter kun fire framføringer.[15]

Tre år etter musikalen ble det gjort et nytt forsøk for fjernsynet, da med Stefanie Powers og Jack Kruschen i hovedrollene, også kalt Holly Golightly (1969), en situasjonskomedie fra ABC, men piloten solgte ikke. Kruschens rolle var basert på Joe Bell, en betydelig figur i Capotes novelle, men som ble utelatt fra filmversjonen.

Dramatiker Samuel Adamson skrev om novellen for teateret for en produksjon ved Theatre Royal Haymarket i London i 2009. Stykket var regissert av Sean Mathias og hadde Anna Friel som «Holly Golightly» og Joseph Cross som «William Parsons».[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I et intervju med Playboy var følgende samtale: Playboy: «Vil du utdype din kommentar at Holly som lever av menn, men som ikke er en callgirl. De er vår versjon av en geishapike?» Capote: «Holly Golightly er ikke akkurat en prostituert. Hun har ingen jobb, men følger menn med penger på de beste restauranter og nattklubber med den forståelse at hennes eskorte er forpliktet til å gi henne en form for gave, kanskje smykker eller en sjekk… om hun følte for det, kunne hun ta med seg sin eskorte hjem for natten. Så slike piker er de autentiske amerikanske geishaer, og de er langt mer alminnelig i dag enn i 1943 eller 1944, som var Hollys tid.» Opptrykket i en artikkel i New Yorker i 2009.
  2. ^ Clarke, Capote, ss. 94–95, 313–314
  3. ^ «Carol Matthau, a Frank and Tart Memoirist, Dies at 78», New York Times 24. juli 2003
  4. ^ McEvoy, Dermot: «Maeve Golightly?» Publisher Weekly 25 oktober 2004
  5. ^ Doris Lilly; «Doris Lilly; Author, Columnist», Los Angeles Times 11. oktober 1991
  6. ^ «Dorian Leigh: 'Supermodel' of the 1940s», The Independent 14. juli 2008
  7. ^ Clarke, Gerald (1989): Capote: A Biography, Ballantine, s. 314.
  8. ^ Clarke, Gerald (1989): Capote: A Biography, Ballantine, kapitlene 11–13.
  9. ^ Marie Rudisill med James C. Simmons (1983): Truman Capote: The Story of His Bizarre and Exotic Boyhood by an Aunt Who Helped to Raise Him, William Morrow, s. 92.
  10. ^ Clarke, Gerald (1989): Capote: A Biography, Ballantine, s. 313.
  11. ^ Clarke, Gerald (2005): Capote: A Biography. Carroll & Graf Publishers. ISBN 0786716614. ss. 313–314.
  12. ^ Norton, Ingrid (1937,): «Year with Short Novels: Breakfast at Sally Bowles’», Open Letters Monthly
  13. ^ Rudisill, Marie & Simmons, James C. (2000): The Southern Haunting of Truman Capote, Nashville, Tennessee: Cumberland House, s. 100.
  14. ^ Mailer, Norman (1959): Advertisements for Myself. Harvard University Press. s. 465. ISBN 0674005902. Sitat: «...he is the most perfect writer of my generation, he writes the best sentences word for word, rhythm upon rhythm. I would not have changed two words in Breakfast at Tiffany's which will become a small classic.»
  15. ^ Davis, Deborah (2007): Party of the Century: The Fabulous Story of Truman Capote and his Black and White Ball. John Wiley and Sons. ISBN 9780470098219. ss. 141–142.
  16. ^ Sookdeo, Niqui (17. juli 2009): «Dreyfus to join cast of Breakfast at Tiffany’s». The Stage.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Capote, Truman (1973): The Dogs Bark: Public People and Private Places (1. utg.). New York: Random House. ISBN 978-0394487519.
  • Clarke, Gerald (1988): Capote, A Biography (1. utg.). New York: Simon and Schuster. ISBN 978-0241125496.
  • Davis, Deborah (2006): Party of the Century: The Fabulous Story of Truman Capote and His Black and White Ball (1. utg.). Hoboken, New Jersey: John Wiley & Sons, Inc.. ISBN 978-0471659662.
  • Plimpton, George (1997): Truman Capote: In Which Various Friends, Enemies, Acquaintances, and Detractors Recall His Turbulent Career (1. utg.). New York: Doubleday. ISBN 978-0385232494.
  • Rudisill, Marie; Simmons, James (2000): The Southern Haunting of Truman Capote (1. utg.). Nashville, Tennessee: Cumberland House. ISBN 978-1581821369.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]