Frognerveien (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′7,9932″N 10°42′34,790″Ø

Frognerveien
Frognerveien 20080420-5.jpg
Frognerveien ved Haxthausens gate mot krysset med Niels Juels gate
Basisdata
Navn Frognerveien (167)
Strøk Solli, Frogner
Bydel Frogner
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navnebakgrunn Frogner hovedgård
Tilstøtende Observatoriegata, Drammensveien, Henrik Ibsens gate, Sommerrogata, Bygdøy allé, Oscars gate, Skovveien, Niels Juels gate, Haxthausens gate, Lambrechts' gate, Vestheimgata, Kruses gate, Lille Frogner allé, gabels gate, Balders gate, Frederik Stangs gate, Elisenbergveien, Løvenskiolds gate, Odins gate, Eckersbergs gate, Magnus Bergs gate, Tidemands gate, Nordraaks gate, Thomas Heftyes gate, Halvdan Svartes gate/Kirkeveien/Ring 2

Frognerstranda
Frognerveien
Frostveien

Frognerveien (1-67, 2-64) er en vei i bydel Frogner[1] som går fra Solli plass til Frogner hovedgård, hvor den etter krysset med Nobels gate fortsetter videre vestover som Halvdan Svartes gate. Veien passerer Frogner plass. Navnet har gaten fått fordi den oppsto som landevei til Frogner-gårdene. Den krokete traséen på mye av veistrekningen røper at dette var en gårdsvei som ble utvidet og regulert etter at den ble innhentet av den voksende byen.

I 1902 anla Kristiania Elektriske Sporvei linjen fra Drammensveien ved Solli Plass til Frogner plass.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1–1B Frognerveien 1 og 1B Bolig- og forretningsgårder (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1895–96.[2]
2 Frognerveien 2 Leiegård oppført 1892 ved arkitekt Anselm Liljeström. Serveringsstedet Champagneria holder til her.[3]
3 Frognerveien 3 Leiegård oppført 1893 ved arkitekt Christian Reuter. Oppført i fire fulle etasjer i skrånende terreng, med høy kjeller. Fasade i pusset tegl.[4]
4 Frognerveien 4 Leiegård oppført 1892–1893. Tegninger ved arkitekt Anselm Liljeström. Senere overtok Kristen Rivertz ansvaret. Fire fulletasjer, fasade i upusset rød tegl. Omfattende reparasjoner i 1944 etter Filipstad-eksplosjonen.[5]
8–10 Frognerveien 8–10 Frogner Atrium. Bolig- og forretningskompleks oppført 1992–1993 ved arkitekter Fosse og Aasen. Omfatter også Skovveien 4. Ni etasjer, hvorav syv over bakken.[3]
12 Frognerveien 12 Leiegård (ark. Oscar Dehkes) oppført 1902.[6] (Tidligere 12B[7].)
14 Frognerveien 14 Leiegård oppført 1900 ved arkitekt Sigurd Reidolph Gulbransen. Gatefasade i gulrød tegl. Nybarokk.[8]
15 Frognerveien 15 Trevilla kalt Glitner. Oppført ca. 1860, dermed gatens eldste hus etter Frogner Hovedgård.[3]
17 Frognerveien 17 Murvilla oppført 1894 ved arkitekt Hjalmar Welhaven. Aldershjem og fødeklinikk i mellomkrigstiden, under andre verdenskrig overtatt av Lebensborn.[3]
19 Frognerveien 19 Trevilla i sveitserstil. Oppført 1892 ved arkitekt Hjalmar Welhaven. Asymmetrisk komponerte fasader og en grunnplan formet som en ujevn, omvendt L.[9][10]
25 Frognerveien 25 Til denne adressen hørte en frittliggende leiegård (ark. Johan Storm Munch) som ble byggemeldt i 1893.[11] Denne er siden omregulert til Lille Frogner allé 3, og Frognerveien 25 betegner nå nederste inngang i et rekkehus som ellers har adresse Lille Frogner allé 2−4C. [12]
30 Frognerveien 30 Frogner kino. Åpnet 1926, arkitekt Lars Backer. Gjenåpnet 1996 etter ombygging ved arkitekt Kirsti Skuleberg. Offentlig kino frem til 2004, senere privat eiet og drevet.[13]
33 Frognerveien 33 Leiegård oppført 1897 ved arkitekt Carl Konopka. Nyrenessanse, fasade i gul tegl, delvis upusset.[14]
38 Frognerveien 38 Leiegård (ark. Carl Konopka) byggemeldt 1896 for J. Johannesson og E. Andersson. På hjørnet ved Elisenbergveien. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje (med leiligheter innredet 1975). Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse.[15]
42 Frognerveien 42 Hjørnegård (ark. Carl Aaman) ved Odins gate oppført 1895.[16] Fire etasjer med pusset fasade.
43 Frognerveien 43 Bolighus i to etasjer (ark. Nicolai Beer) oppført 1936.[17] Henger sammen med Eckersbergs gate12 og 12B (av samme arkitekt).
46 Frognerveien 46 Hjørnegård (ark. Sigurd Reidolph Gulbransen) ved Magnus Bergs gate oppført 1896.[18]
47 Frognerveien 47 Villa oppført for kjøpmann O. Hanssen i 1889 ved arkitekt Ove Ekman. Våningshus i to etasjer, sidefløy i én etasje. Fasader av pusset tegl. Nyrenessanse.[19]
50 Frognerveien 50

Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) ved Nordraaks gate oppført 1900.[2] Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne.

52 Frognerveien 52 Leiegård oppført 1898 ved arkitekt Samuel Borgfeldt. Hjørnebygning i fire etasjer, fasader i tegl. Nyrenessanse.[20]
53 Frognerveien 53 Villa oppført for sogneprest Karl Houen i 1898 ved arkitekt Morten Wagle. Våningshus i halvannen etasje, verandaparti utformet som tempelfront. Nyrenessanse. Huset Nor moské fra 1980–1981 til 2011. Siden 2013: Fredrikke barnehage.[21]
54 Frognerveien 54 Leiegård oppført 1898 ved arkitekt Halfdan Berle. Hjørnebygning i fire etasjer, de to nederste i kvaderpuss, de to øvre med glass puss kombinert med gul tegl. Nyrenessanse.[20]
58 Frognerveien 54 «Fiatgården». Hybelgård oppført 1932 ved arkitekt Ragnar Dahl. Funkis. Fondmotiv i Kirkeveien.[22]
67 Frognerveien 67 Frogner Hovedgård. Herskapsgård oppført på 1750-tallet. Våningshus i to etasjer, barokk hovedform. To uthusfløyer i panelt tømmer. Bygningen ble overtatt av Oslo kommune i 1896 og har siden 1909 blitt brukt til Oslo Bymuseum.[23]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2014-07-29. Besøkt 22. august 2015. 
  2. ^ a b Steigan, Geir Tandberg (2006). «Arkitekter: Frithjof Kossuth Aslesen (1854–1921)». arkitekturhistorie.no. Besøkt 3. januar 2016. 
  3. ^ a b c d Tvedt, side 186
  4. ^ Steigan, Geir Tandberg (2011). «Frognerveien 3». arkitekturhistorie.no. Besøkt 9. juli 2011. 
  5. ^ Steigan, Geir Tandberg (2008). «Frognerveien 4». arkitekturhistorie.no. Besøkt 9. juli 2011. 
  6. ^ Steigan, Geir Tandberg (2014). «Oskar Marinius Dehkes (1874-1949)». arkitekturhistorie.no. Besøkt 9. juli 2011. 
  7. ^ Kart fra 1940 hos Oslo byarkiv
  8. ^ Steigan, Geir Tandberg (2007). «Frognerveien 14». arkitekturhistorie.no. Besøkt 9. juli 2011. 
  9. ^ Engh, side 141
  10. ^ Steigan, Geir Tandberg (2001). «Frognerveien 19». arkitekturhistorie.no. Besøkt 9. juli 2011. 
  11. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo: Lille Frogner allé 3
  12. ^ Jf. kart fra 1900 hos Oslo byarkiv.
  13. ^ Tvedt, side 182
  14. ^ Steigan, Geir Tandberg (2003). «Frognerveien 33». arkitekturhistorie.no. Besøkt 9. juli 2011. 
  15. ^ Steigan, Geir Tandberg (2014). «Frognerveien 38». arkitekturhistorie.no. Besøkt 1. mai 2016. 
  16. ^ Arkitekturhistorie i Oslo. Eckersbergs gate 39
  17. ^ Aksel Arstal og Carl Just (1966). «Frognerveien». Oslo byleksikon (2. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 115. 
  18. ^ Steigan, Geir Tandberg (2007). «Arkitekter: Sigurd Reidolph Gulbransen (1862–1929)». arkitekturhistorie.no. Besøkt 3. januar 2016. 
  19. ^ Bruun, side 105
  20. ^ a b Bruun, side 109
  21. ^ Bruun, side 106
  22. ^ Bruun, side 179
  23. ^ Bruun, side 23

Anvendt litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]