Fritz the Cat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fritz the Cat er en amerikansk tegneserie skapt, skrevet og tegnet av undergrunnstegneren Robert Crumb. Handlingen foregår i en by med antropomorfiske (menneskelignende) dyr og fokuserer spesielt på hovedfiguren Fritz, en katt og en småsvindler som stadig havner i ville eventyr som involverer en rekke seksuelle sidesprang. Crumb begynte å tegne denne figuren for sin egen skyld som barn i hjemmegjorte tegneseriehefter. Fritz the Cat ble til sist hans mest kjente tegneseriefigur.

Tegneserien har gått i humormagasinene Help! og Cavalier. Den fikk økt oppmerksomhet i tegneseriehefter som var tilknyttet undergrunnstegneseriene i årene mellom 1965 og 1972. Samlinger med serien har blitt opphevet til en av de mest ikoniske karaktertrekkene til den amerikanske undergrunnsbevegelsen.

Tegneserien fikk ytterligere oppmerksomhet da den ble tilpasset til animert film med samme navn i 1972. Tegnefilmen Fritz the Cat, debuten til regissøren og animatoren Ralph Bakshi, ble suksess verden over. Det var også den første tegnefilm som ble gradert som X-rated (kun for voksne) i USA og ble den mest suksessfull uavhengige animasjonfilm noen gang.

Crumb avsluttet serien i 1972 på grunn av uenigheter med filmskaperne. Han utga en siste tegneseriefortelling hvor Fritz ble drept av en tidligere venninne med ishakke i bakhodet. En andre tegnefilm, The Nine Lives of Fritz the Cat, ble produsert i 1974, men uten at hverken Bakshi eller Crumb hadde noe med den å gjøre.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Fritz the Cat ble skapt av Robert Crumb i 1959 i hjemmegjorte tegneseriebøker som han kalte «Cat Life», basert på hans erfaringer med Fred, familiens katt.[1][2] Figurens neste opptreden var i en fortelling fra 1960 kalt «Robin Hood». På dette tidspunkt var katten blitt menneskelignende og omdøpt til Fritz, et navn som ble avledet fra en mindre, ikke relatert figur som opptrådte kortvarig i «Cat Life».[1][3] Fritz dukket også opp i en tidlig tegneserie fra 1960, «Animal Town», som Robert tegnet sammen med sin bror Charles. En tid var Fritz fulgt av en annen figur, en kanin kalt Fuzzy the Bunny, som tjente som alter ego for Charles, hans skaper.[1]

Fritz the Cat har handling i en «moderne superby med millioner av dyr».[4] Fortellingene begynner i all enkelhet og bli økende grad stadig mer kaotiske og komplekse etter hvert som handlingen responderer til ukontrollerbare krefter.[1] Tegnestilen var preget av Crumbs bruk av Rotring (teknisk tusjpenn som gir en tynn og fast strek) og den faste og skisseaktige tegnestilen som Crumb benyttet seg av.[5][6] Crumb har hevdet at mange av de tegneseriehefter som han likte å lese da han var barn, var med morsomme dyr, særlig de av Carl Barks.[7] Crumb ble senere påvirket av Walt Kellys daglige antromorfiske tegneserie Pogo.[8] Crumb kopierte ikke Kellys tegneserier, men imiterte tegnestilen tett. Crumb beundret Kellys måte å fortelle på som «synes [å være] handlingsløs og tilfeldig gjort. Figurene snakket med hverandre og ikke mye skjedde. Bare en masse tåpeligheter som skjedde.»[9] Om sine egne serier med dyr har Crumb sagt:

«Jeg uttrykke noe [med dyr] som er forskjellig fra hva jeg plasserer i mitt arbeid om mennesker… Jeg kan gjøre mer tøv, mer satire og mer fantasi i dyrene… de er også enklere å gjøre enn folk… Med folk forsøker jeg mer realisme, som er antagelig hvorfor jeg er generelt bedre med dyr.»[1]

I 1964 da Crumb ikke jobbet for gratulasjonskortfirmaet American Greetings tegnet han mange serier om Fritz for sin egen skyld. En del av disse seriene ble senere trykket i Help! og Cavalier, og i undergrunnsblad.[10] Fritz dukket også kortvarig opp i Crumbs grafiske roman Big Yum Yum Book: The Story of Oggie and the Beanstalk, tegnet i 1964, men ikke utgitt før i 1975.[11] Flere av figurene fra Fritz’ univers har dukket opp i andre serier av Crumb, «The Silly Pigeons», tegnet i 1965 og tenkt for Help![12] I 1970 tegnet Crumb på nytt en tidlig fortelling om Fuzzy the Bunny som var skrevet av Charles Crumb i 1952. Det ble utgitt i Zap Comix #5.[7]

Figurer[rediger | rediger kilde]

Marty Pahls, en barndomsvenn av Crumb som har skrevet forordene til hans samlede verker, har beskrevet Fritz som «en posør», som blir tatt seriøst av alle rundt seg.[3] Fritz er selvsentrert og hedonistisk, mangler både moral og etikk.[3] Thomas Albright har beskrevet Fritz som «en form for oppdatert Felix med overtoner av Charlie Chaplin, Candide og Don Quixote».[13] Fritz hadde en «munnrapp, glatt og selvsikker» personlighet, karaktertrekk som Crumb følte at han manglet.[14] I henhold til Pahls var Fritz i stor grad en oppfyllelse av hans ønsker hvor Fritz tillot unge Robert «å gjøre store dåder, ha ville eventyr og en rekke seksuelle erfaringer, noe han selv følte han ikke var i stand til. Fritz var modig, klar til hogg, dyktig med kvinnene, egenskaper som Robert traktet etter, men følte at han manglet.»[14]

Crumb har avdramatisert enhver personlig tilknytning til figuren og hevdet at «Jeg bare likte å tegne ham… Han var morsom å tegne.»[14] Etter hvert som Crumbs personlige liv endret seg skjedde det samme med Fritz. I henhold til Pahls, «I mange år hadde Crumb få venner og ikke noe seksualliv; han ble tvunget til å tilbringe mange timer på skolen eller i arbeid, og når han kom hjem var det en flukt i å tegne hjemmelagde tegneserier. Når han brått fant en gruppe av venner som aksepterte ham som han var, slik som i Cleveland i 1964, gikk «kompensasjonsfaktoren» ut av hans tegninger, og det ble ganske enkelt slutten på Fritz’ drivkraft.»[14]

I en tidlig historie på 10 sider trykket i 1969 som del av heftet R. Crumb's Comics and Stories ble Fritz avbildet som en beatnik som hadde et incestuøst stevnemøte med sin søster.[15] I «Fred, the Teen-Age Girl Pigeon» er Fritz portrettert som en popstjerne.[16] I tegneseriene «Fritz the Cat» og «Fritz Bugs Out» er Fritz blitt en kul poet og en som har hoppet av fra universitet til fordel for hippibevegelsen.[14][17] I sistnevnte serie bruker Crumb dyrefigurer for å kommentere raseforhold og hvor kuer representerer afroamerikanere.[18] Fritz er portrettert som en selvbevisst hykler, besatt av sin egen rasisme og skyld, mens kuene er vist fram som kule og uskyldige.[18] Den relativt lange og mer fantastiske serien «Fritz the Cat, Secret Agent for the C.I.A.» er inspirert av populariteten til James Bond, og Crumb lar Fritz for anledningen bli en agent for CIA. Amerikanernes frykt for stormakten Kina er også et vesentlig emne.[14][17] I serien «Fritz the No-Good» er Fritz blitt involvert med terroristiske revolusjonære; han misbruker og voldtar en venninne til en av gruppens medlemmer.[19]

Fritz har et på- og av-forhold til en kvinnelig rev ved navn Winston. De slår opp med hverandre i begynnelsen av serien «Fritz Bugs Out».[20] Senere i den samme historien forsøker hun å overbevise ham om ikke å «bug out», å feige ut, men går til slutt med på å reise sammen med ham.[21] Når bilen hennes slipper opp for bensin i ørkenen forlater han henne.[21] Hun dukker opp på nytt i «Fritz the Cat Doubts His Masculinity»[22] og i «Fritz the No-Good» hvor de blir sammen igjen etter at Fritz er blitt kastet ut av kona og deres felles leilighet.[23] Fuzzy the Bunny, som var en del av de tidligste stripene i «Animal Town» dukker opp på nytt som student i «Fritz Bugs Out»[24] og som en revolusjonær i «Fritz the No-Good».[25]

Utgivelseshistorie[rediger | rediger kilde]

Help!, et magasin utgitt av Harvey Kurtzman, tidligere redaktør ved MAD, trykte to serier med Fritz, inkludert figurens første offentlige opptreden i januar 1965, «Fritz Comes on Strong».[26] I denne debutfortellingen bringer Fritz med seg en ung kvinnelig katt hjem og tar av henne alle klærne før han klatrer på henne under påskuddet ‘å plukke av henne lopper’. I forkant av å trykke denne serien skrev Kurtzman et brev til Crumb: «"Kjære R. Crumb, vi synes de lille pusekatt-tegningene som du sendte oss er helt fantastiske. Spørsmålet er, hvordan kan vi trykke dette uten å havne i fengsel?»[8][27][28]

Selv om Kurtzman gikk med på å trykke fortellingen, krevde han at Crumb endret de to siste rutene: den trykte utgaven avbildet Fritz stående ved siden av henne.[28] Crumb minnes senere at den opprinnelig slutten «var ikke så grisete... kun lett risikabel i henhold til dagens standarder.»[8] I mai 1965 trykte Help! en annen serie, «Fred, the Teen-Age Girl Pigeon». I denne episoden er Fritz et gitarspillende popidol og han bringer med seg Fred, en kvinnelig due og groupie, til hotellrommet sitt og fortsetter med å spise henne.[29][30] John Canadays anmeldelse av Head Comix i magasinet New York beskrev dette poenget eller vitsen som «skandaløs briljant [som] er overgått kun av Evelyn Waughs siste linjer i The Loved One[16]

«Fritz Bugs Out» ble serialisert i Cavalier fra februar til oktober 1968.[3] Sommeren 1968 ble striper med Fritz også trykket i Viking Press' samling Head Comix som fokuserte utelukkende på Crumbs materiale.[3] I 1969 betalte Ballantine Books 5000 dollar til Crumb på forskudd for utgivelsesrettighetene til en samling med tre fortellinger med Fritz. Crumb brukte pengene for å kjøpe en eiendom.[17] Crumb oppga figuren Fritz det samme året,[10] men lot tidligere uutgitte serier komme i Promethean #3 & 4 i 1971 og Artistic i 1973.[31] «Fritz the Cat 'Superstar'» var den siste nye fortellingen som ble utgitt, og kom i The People's Comics i 1972.[32]

I 1978 utga Bélier Press de samlede verker med Fritz, The Complete Fritz the Cat, og som samlet alle de utgitte seriene med Fritz foruten også tidligere, ikke utgitte tegninger og uferdige serier. Etter tegnerens ønske ble en serie på 10 sider tegnet i 1964 og tidligere utgitt i R. Crumb's Comics and Stories i 1969, ikke tatt med i denne samlingen.[33] I april 1993 utga forlaget Fantagraphics Books boken The Life & Death of Fritz the Cat, en samling med ni hovedserier, inkludert serien fra 1969 som ikke ble tatt med i den ovennevnte samlingen.[34] Fritz the Cat opptrer også i det store samleverket med alt som Crumb har utgitt, The Complete Crumb Comics.[35][36][37] [38] En tidligere ikke utgitt tegneserieside med Fritz som det i sin tid hadde vært meningen skulle komme i Help! foruten serier som handler om andre figurer som er beslektet med det antromorfiske universet til Fritz, opptrådte i The R. Crumb Coffee Table Art Book i 1998.[7][12][28]

Kulturelle betydning[rediger | rediger kilde]

Etter samleutgavene Head Comix og R. Crumb's Fritz the Cat mottok Crumb økt oppmerksomhet, og Fritz ble et av de mest ikoniske kjennetegnene fra undergrunnstegneseriene.[29][39] og Crumbs mest kjente figur.[5] Disse fortellingene tjente som grunnlag for to tegnefilmer av seriene, begge produsert av Steve Krantz: den første var Fritz the Cat i 1972, regissert av Ralph Bakshi, og The Nine Lives of Fritz the Cat i 1974, regissert av Robert Taylor.

I henhold til Dez Skinn, forfatter av boken Comix: The Underground Revolution, var serien om Fritz også inspirasjon for den erotiske tegneserien Omaha the Cat Dancer.[40] I boken Graphic Novels: A Bibliographic Guide to Book-Length Comics kritiserte forfatteren D. Aviva Rothschild seriene som ble trykket i samlingen The Life & Death of Fritz the Cat som preget av kvinnehat, rasisme og vold. Han mente at «De tenderer også til å flakke som om Crumb fant dem på etter hvert som han dro avsted.»[41] Rothschild konkluderte med at «selv om Fritz the Cat er en klassiker er det bedre, mer sammenhengende bøker av Crumb».[41] Tegneseriefilmen fra 1972 basert på Crumbs tegninger ble rangert på 51.-plass i Online Film Critics Societys liste over de topp hundre største animerte filmer gjennom alle tider.[42] og den 56. i Channel 4s liste over de hundre største tegnefilmer.[43]

Tegnefilmutgaver[rediger | rediger kilde]

I 1969 kom animatoren Ralph Bakshi fra New York over en kopi av R. Crumb's Fritz the Cat og foreslo til filmprodusenten Steve Krantz at denne tegneserien ville fungere som film.[44] Etter et møte med Bakshi lot Crumb ham låne en av sine skissebøker som referanser, men var usikker på filmproduksjonen og på de to typene Bakshi og Krantz som presset hardt på ham for å signere en kontrakt. Crumb verget seg for å signere noe som helst selv om han ikke var uvillig innstilt til prosjektet som sådan. Selv etter to uker med forhandlinger ville ikke Crumb signere. Krantz gikk da på Crumbs hustru Dana da tegneren selv ikke var tilstede.[44] For 50 000 dollar solgte Dana Crumb rettighetene til Fritz the Cat, og pengene ble utbetalt i løpet av filmproduksjonen.[44] Crumb selv var rasende over hva som hadde skjedd bak hans rygg og nektet å promotere filmen.

Fritz the Cat ble den første animerte filmen som ble gradert til X-rated (kun for voksne) av Motion Picture Association of America (MPAA). Filmens distributør spekulerte på graderingen i reklamen for filmen og promoterte den som både «X-rated og animert!»[45]

Filmen hadde premiere den 12. april 1972 med visninger samtidig i Hollywood og Washington, DC.[14] Filmen ble en hit verden over og spilt inn over 100 millioner dollar og var den mest suksessfulle tegnefilm til da.[44] Filmen er blitt kreditert for å øke Crumbs berømmelse hinsides undergrunnstegneseriene.[29] Crumb selv mislikte filmen av flere årsaker, men særlig hvordan filmen presenterte det seksuelle innholdet og politikken.[10][14][46] Etter at filmen var blitt vist på kinoene lot Crumb serieheftet The People's Comics trykke fortellingen story «Fritz the Cat 'Superstar'» hvor Crumb øste ut sin forakt for Bakshi og Krantz. Crumb portretterte Fritz i en konferanse om manuset for en fiktivoppfølgerfilm kalt «Fritz goes to India».[32][44] Serien avsluttet med at en nevrotisk venninne av Fritz stikker ham i bakhodet med ishakke på grunn av Fritz' åpenbare sexisme.[32] I 1972 produserte Krantz oppfølgeren The Nine Lives of Fritz the Cat, men uten deltagelse fra hverken Bakshi eller Crumb.[3][47]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Pahls, Marty (Mai 2003) [1996]: «Introduction: Right Up To The Edge». The Early Years of Bitter Struggle. The Complete Crumb Comics. Vol. 1 (3. utg.). Fantagraphics Books. ISBN 0930193423: ss. vii; x–xi.
  2. ^ Duin, Steve; Richardson, Mike (1998): Comics, Between the Panels. Dark Horse Comics. ISBN 1569713448: s. 186.
  3. ^ a b c d e f Harvey, Robert C (1996): «The Lonely Hearts Club Band». The Art of the Comic Book: An Aesthetic History. Univ. Press of Mississippi. ss. 198–199; 200; 217–218.
  4. ^ Crumb, Robert (1968): «Fritz the Cat». Head Comix.
  5. ^ a b Mercier, Jean-Pierre (2004): «Jean-Pierre Mercier/1999» i Holm, D. K. R. Crumb: Conversations University Press of Mississippi ISBN 1578066379: ss. 212–213
  6. ^ Bell, Steve (23. mars 2005): «Robert Crumb». The Guardian (London). doi:18. mars 2005[død lenke].
  7. ^ a b c Crumb, Robert (1998): «My earliest memory of comics is the way they smelled!». The R. Crumb Coffee Table Art Book. ISBN 0316163333: s. 3; 6–18.
  8. ^ a b c Crumb, Robert (Februar 1978): «Introduction». The Complete Fritz the Cat. Belier Press. ISBN 9780914646167: s. IV
  9. ^ Crumb, Robert (1998): «I consider the best of the American media of the old days to be a classical education by today's standards!». The R. Crumb Coffee Table Art Book. ISBN 0316163333: s. 23
  10. ^ a b c Maremaa, Thomas (2004) [1972]: «Who Is This Crumb?» i Holm, D. K. R. Crumb: Conversations. University Press of Mississippi ISBN 1578066379: ss. 28–31
  11. ^ Holm, D. K. (2005): Robert Crumb. Pocket Essentials. ISBN 190404851X: s. 44.
  12. ^ a b Crumb, Robert (1998): «I wanted to be on my own so bad... and just worry about no one but myself». The R. Crumb Coffee Table Art Book. ISBN 0316163333: s. 65.
  13. ^ Albright, Thomas (1972): (liner notes). Fritz the Cat. Fantasy 9406.
  14. ^ a b c d e f g h Barrier, Michael (Våren 1972): «The Filming of Fritz the Cat: Crumb, His Cat, and the Dotted Line». Funnyworld, No. 14.
  15. ^ Glaubitz, Nicola (2009): «Crumb and popular cultural memory» i Lambert, Ladina; Ochsner, Andrea: Moment to monument: the making and unmaking of cultural significance. Verlag ISBN 3899429621: s. 201
  16. ^ a b Canaday, John (11. november 1968): «Schuman the Human as Shock Therapy». New York ISSN 00287369: (32): 57.
  17. ^ a b c Hodgetts, Vicki (Jun 22, 1970): «America's Best-Loved Underground Cartoonist». New York ISSN 00287369: 3 (25): 40; 43.
  18. ^ a b Bevan Dowd, Douglas; Hignite, M. Todd, red. (2006): «Robert Crumb». Strips, Toons, and Bluesies: Essays in Comics and Culture. Princeton Architectural Press. ISBN 1568986211: s. 79.
  19. ^ Crumb, Robert (Februar 1978): «Fritz the No-Good». The Complete Fritz the Cat. Belier Press ISBN 9780914646167: . s. 98.
  20. ^ Crumb, Robert (Februar 1978): «Fritz Bugs Out». The Complete Fritz the Cat. Belier Press. ISBN 9780914646167: s. 29
  21. ^ a b Crumb, Robert (Februar 1978): «Fritz Bugs Out». The Complete Fritz the Cat. Belier Press. ISBN 9780914646167: ss. 41–48.
  22. ^ Crumb, Robert (Februar 1978): «Fritz the Cat Doubts His Masculinity». The Complete Fritz the Cat. Belier Press. ISBN 9780914646167: s. 75.
  23. ^ Crumb, Robert (Februar 1978): «Fritz the No-Good». The Complete Fritz the Cat. Belier Press. ISBN 9780914646167: ss. 92–94.
  24. ^ Crumb, Robert (Februar 1978): «Fritz Bugs Out». The Complete Fritz the Cat. Belier Press. ISBN 9780914646167: . s. 30.
  25. ^ Crumb, Robert (Februar 1978): «Fritz the No-Good». The Complete Fritz the Cat. Belier Press. ISBN 9780914646167: s. 96.
  26. ^ Choron, Sandra; Harry Choron, Arden Moore (2007): Planet Cat. Massachusetts: Houghton Mifflin Harcourt. ISBN 9780618812592: s. 96.
  27. ^ Crumb, Robert (1987): The Confessions of Robert Crumb. [documentary]. Hendelsen skjer ved 32:42.
  28. ^ a b c Crumb, Robert (1998): «When I left home my father bought me a bus ticket to Cleveland and loaned me $14». The R. Crumb Coffee Table Art Book. ISBN 0316163333: s. 48; 52–53.
  29. ^ a b c Skinn, Dez (2004): «The Two Lives of Fritz the Cat». Comix: The Underground Revolution. Thunder's Mouth Press. s. 84.
  30. ^ Horn, Maurice (1976): «Fritz the Cat». The World encyclopedia of comics, Bind 1. Chelsea House Publishers. p. 266. ISBN 087754042X.
  31. ^ J.B.R. (Februar 1978): "Editor's Note». The Complete Fritz the Cat. Belier Press. ISBN 9780914646167: s. II.
  32. ^ a b c Estren, Mark James (1993): «Cycling and Recycling». A History of Underground Comics. Ronin Publishing. ISBN 091417164X: s. 283.
  33. ^ Crumb, Robert (1978): The Complete Fritz the Cat. Belier Press. ISBN 9780914646167.
  34. ^ Crumb, Robert (April 1993): The Life & Death of Fritz the Cat. Fantagraphics Books. ISBN 1560971177.
  35. ^ Crumb, Robert (1996): «The Early Years of Bitter Struggle». The Complete Crumb Comics. Vol. 1. Fantagraphics Books. ISBN 0930193423.
  36. ^ Crumb, Robert (1996): «Some More Early Years of Bitter Struggle». The Complete Crumb Comics. Vol. 2. Fantagraphics Books. ISBN 0930193628.
  37. ^ Crumb, Robert (1996): «Starring Fritz the Cat». The Complete Crumb Comics. Vol. 3. Fantagraphics Books. ISBN 093019375X.
  38. ^ Crumb, Robert (1998): «The Death of Fritz the Cat». The Complete Crumb Comics. Vol. 8. Fantagraphics Books. ISBN 1560970766.
  39. ^ Horn, Maurice (1983): The World Encyclopedia of Comics. University of Michigan. ISBN 0877543232. p. 266.
  40. ^ Skinn, Dez (2004): «Can't Get Enuff». Comix: The Underground Revolution. Thunder's Mouth Press. ISBN 1560255722: p. 71.
  41. ^ a b Rothschild, D. Aviva (1995): «Funny Animals». Graphic Novels: A Bibliographic Guide to Book-Length Comics. Libraries Unlimited. ISBN 1563080869: s. 110.
  42. ^ «Top 100 Animated Features of All Time» Arkivert 9. februar 2009 hos Wayback Machine.. Online Film Critics Society.
  43. ^ «Top 100 Cartoons». Channel 4.
  44. ^ a b c d e Gibson, Jon M.; McDonnell, Chris (2008): «Fritz the Cat». Unfiltered: The Complete Ralph Bakshi. Universe Publishing. ISBN 0789316846: ss. 58; 62–63; 80–81.
  45. ^ Barrier, Michael (Spring 1972): «The Filming of Fritz the Cat: Bucking the Tide». Funnyworld, No. 14.
  46. ^ Barrier, Michael (Høsten 1973): «The Filming of Fritz the Cat: A Strange Breed of Cat». Funnyworld, No. 15.
  47. ^ Estren, Mark James (1993):. «Into the Overground». A History of Underground Comics. Ronin Publishing. ISBN 091417164X: s. 259.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]