Fritz Stern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fritz Stern
STERNFFM.jpg
FødtFritz Richard Stern
2. februar 1926
Wrocław
Død18. mai 2016 (90 år)
New York
Ektefelle Elisabeth Sifton (1996–)
Mor Käthe Stern
Utdannet ved Columbia University
Beskjeftigelse Historiker, akademiker, faglitterær forfatter, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland, USA
Medlem av Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften, Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, American Academy of Arts and Sciences, American Philosophical Society
Utmerkelse
8 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1994), Guggenheim-stipendet, Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland (2006), De tyske bokhandlernes fredspris (1999), Marion Dönhoff Award (2009), Preis für Verständigung und Toleranz (2007), Dr. Leopold Lucas-prisen (1984), Leo-Baeck-medaljen (2004)

Fritz Richard Stern (født 2. februar 1926 i Breslau, da i Tyskland, nå i Polen, død 18. mai 2016, i New York, USA[1]) var en tyskfødt amerikansk historiker.

Hans forskningsområde var tysk historie og historiografi. Blant annet har han forsket på det jødiske trossamfunnets historie i Tyskland og hvordan jødisk kultur påvirket Tyskland og omvendt. Ifølge Stern produserte denne interaksjonen det han kaller «den tysk-jødiske symbiose» som bidro til nyskaping innen mange felt inkludert litteratur og vitenskap,[2][3] som han mente Albert Einstein er det beste eksempel på.[4]

Han var særlig opptatt av å spore det politiske og kulturelle grunnlaget for nazismens fremvekst i Tyskland. Ifølge Bernt Hagtvet var Stern særlig god til å vise hvor lett det var å mobilisere idealisme for nazistene: Nazismen var forførerisk fordi den ikke direkte appellerte til vold og drap, men i stedet appellerte til offervilje, lengsel etter renhet, patriotisme og skjønnhet.[5]

Hajo Holborn var hans lærer, mentor og venn.[6]

Liv[rediger | rediger kilde]

Sterns familie var jødisk og forlot Tyskland i 1938 og innvandret til USA. Han studerte ved Columbia University, hvor han var professor fra 1953 til 1997.

Stern ble i 1994 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.[7] I 1999 mottok han Friedenspreis des Deutschen Buchhandels og i 2004 Leo Baeck-medaljen.

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • The Politics of Cultural Despair (1961/1963)
  • The Varieties of History: From Voltaire to the Present (1970)
  • Gold and Iron, (1977)
  • The Failure of Illiberalism (1973)
  • Dreams and Delusions (1987)
  • The five Germanies I have known (2006)
  • The Responsibility of Power: Historical Essays in Honor of Hajo Holborn, London: Macmillan, 1968, 1967 (redigert sammen med Leonard Krieger).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Berühmter Intellektueller: Historiker Fritz Stern ist tot». Süddeutsche Zeitung (tysk). 18. mai 2016. Besøkt 18. mai 2016. 
  2. ^ Moses, J. (1989). Stern," Dreams and Delusions: The Drama of German History"(Book Review). German History, 7(3), 376.
  3. ^ Moyn, S. (1996). German Jewry and the Question of IdentityHistoriography and Theory. The Leo Baeck Institute Year Book, 41(1), 291-308.
  4. ^ Mitchell, A. (1989). «Fritz Stern. Dreams and Delusions: The Drama of German History. New York: Alfred A. Knopf. 1987.». The American Historical Review, Vol. 94, No. 1 (Feb., 1989), pp. 168-169
  5. ^ Hagtvet, Bernt (27. mai 2016). «Kulturell desperasjon og vulgæridealisme». Dag og Tid. s. 11. 
  6. ^ Stern, F. (2006). Five Germanys I have known. A History & Memoir . Macmillan.
  7. ^ «ORDEN POUR LE MÉRITE». www.orden-pourlemerite.de. Besøkt 18. mai 2016.