Fritz Stern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fritz Stern
STERNFFM.jpg
FødtFritz Richard Stern
2. februar 1926[1][2][3][4]
Wrocław[5]
Død18. mai 2016[1][6][2][3] (90 år)
New York
Ektefelle Elisabeth Sifton (1996–)
Mor Käthe Stern
Utdannet ved Columbia University
Beskjeftigelse Historiker, akademiker, faglitterær forfatter, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland, USA
Medlem av Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften, Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, American Academy of Arts and Sciences, American Philosophical Society
Utmerkelser
9 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1994), Guggenheim-stipendet, Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland (2006), De tyske bokhandlernes fredspris (1999), Marion Dönhoff Award (2009), Preis für Verständigung und Toleranz (2007), Dr. Leopold Lucas-prisen (1984), Leo-Baeck-medaljen (2004), Deutscher Nationalpreis (2005)

Fritz Richard Stern (født 2. februar 1926 i Breslau, da i Tyskland, nå i Polen, død 18. mai 2016, i New York, USA[7]) var en tyskfødt amerikansk historiker.

Hans forskningsområde var tysk historie og historiografi. Blant annet har han forsket på det jødiske trossamfunnets historie i Tyskland og hvordan jødisk kultur påvirket Tyskland og omvendt. Ifølge Stern produserte denne interaksjonen det han kaller «den tysk-jødiske symbiose» som bidro til nyskaping innen mange felt inkludert litteratur og vitenskap,[8][9] som han mente Albert Einstein er det beste eksempel på.[10]

Han var særlig opptatt av å spore det politiske og kulturelle grunnlaget for nazismens fremvekst i Tyskland. Ifølge Bernt Hagtvet var Stern særlig god til å vise hvor lett det var å mobilisere idealisme for nazistene: Nazismen var forførerisk fordi den ikke direkte appellerte til vold og drap, men i stedet appellerte til offervilje, lengsel etter renhet, patriotisme og skjønnhet.[11]

Hajo Holborn var hans lærer, mentor og venn.[12]

Liv[rediger | rediger kilde]

Sterns familie var jødisk og forlot Tyskland i 1938 og innvandret til USA. Han studerte ved Columbia University, hvor han var professor fra 1953 til 1997.

Stern ble i 1994 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.[13] I 1999 mottok han Friedenspreis des Deutschen Buchhandels og i 2004 Leo Baeck-medaljen.

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • The Politics of Cultural Despair (1961/1963)
  • The Varieties of History: From Voltaire to the Present (1970)
  • Gold and Iron, (1977)
  • The Failure of Illiberalism (1973)
  • Dreams and Delusions (1987)
  • The five Germanies I have known (2006)
  • The Responsibility of Power: Historical Essays in Honor of Hajo Holborn, London: Macmillan, 1968, 1967 (redigert sammen med Leonard Krieger).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Fritz Stern, biography/Fritz-Stern
  2. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Fritz R. Stern, 00000018349
  3. ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, 9. okt. 2017, Fritz Stern, fritz-stern
  4. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Fritz Stern, w65f0txw
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ http://www.zeit.de/gesellschaft/2016-05/historiker-fritz-stern-ist-tot
  7. ^ «Berühmter Intellektueller: Historiker Fritz Stern ist tot». Süddeutsche Zeitung (tysk). 18. mai 2016. Besøkt 18. mai 2016. 
  8. ^ Moses, J. (1989). Stern," Dreams and Delusions: The Drama of German History"(Book Review). German History, 7(3), 376.
  9. ^ Moyn, S. (1996). German Jewry and the Question of IdentityHistoriography and Theory. The Leo Baeck Institute Year Book, 41(1), 291-308.
  10. ^ Mitchell, A. (1989). «Fritz Stern. Dreams and Delusions: The Drama of German History. New York: Alfred A. Knopf. 1987.». The American Historical Review, Vol. 94, No. 1 (Feb., 1989), pp. 168-169
  11. ^ Hagtvet, Bernt (27. mai 2016). «Kulturell desperasjon og vulgæridealisme». Dag og Tid. s. 11. 
  12. ^ Stern, F. (2006). Five Germanys I have known. A History & Memoir . Macmillan.
  13. ^ «ORDEN POUR LE MÉRITE». www.orden-pourlemerite.de. Besøkt 18. mai 2016.