Fritz Kortner
| Fritz Kortner | |||
|---|---|---|---|
 Kortner i Berlin Schillertheater (1959) | |||
| Født | Fritz Nathan Kohn 12. mai 1892[1][2][3][4]  Wien[5] | ||
| Død | 22. juli 1970[1][2][3][4] (78 år) München[6] | ||
| Beskjeftigelse | Manusforfatter, filmskuespiller, filmregissør, teaterskuespiller | ||
| Ektefelle | Johanna Hofer (1924–1970) | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Tyskland[7] | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof München | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Ernst-Reuter-Plakette (1967) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Kainz-medaljen Berliner Kunstpreis (1963) Goldene Ehrenmünze der Landeshauptstadt München | ||
| Aktive år | 1915– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Fritz Kortner (opprinnelig Fritz Nathan Kohn; født 12. mai 1892 i Wien, død 22. juli 1970 i München i Tyskland) var en østerriksk skuespiller, filmregissør og teaterinstruktør, fremst i Tyskland. Han virket i USA årene 1937–1949.
Lv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Kortner ble født i Wien som Fritz Nathan Kohn. Han var sønn av den jødiske urmakeren og juveleren Juda Jakob Kohn (1849–1919) og hans hustru Helene (født Lunzer). I skoleårene ble Fritz Kortner påvirket av «den filosofiske og psykologiske opplysning, sosialisme og kulturkritikk»[8] likeså av teateret. Han beundret den østerrikske forfatteren Karl Kraus og skuespilleren Josef Kainz.[trenger referanse] Rundt 1908 så Kortner en oppsetning av Friedrich Schillers skuespill Die Räuber i Burgtheater i Wien med Josef Kainz i rollen som Franz. Kainz rolleprestasjon gjorde et voldsomt inntrykk og fikk en skjelsettende betydning for Kortner: «Med ett slag tilhørte jeg nå teateret. Jeg lå dagelang i feber i sengen, syk av kjærlighet til teateret».[9] Han ville bli skuespiller, slik som sitt idol Kainz.
Han studerte ved Kaiserliches und königliches Akademie für Musik und darstellende Kunst.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter studiene sluttet han seg til Max Reinhardt i Berlin i 1911, og så til Leopold Jessner i 1916.
Hans gjennombrudd var i Ernst Tollers Die Wandlung i 1919, og han ble en av Tysklands best kjente karakterskuespillere og landets fremste tolker av ekspresjonistiske verker.[trenger referanse] Fra 1916 medvirket han i hele nitti filmer.
Hans spesialitet var dystre og truende rollefigurer, men han spilte også tittelrollen i filmen Dreyfus (1930). På teateret gjorde han seg bemerket med sin eksplosive energi på scenen og sin kraftige stemme, men utover i 1920-årene ble rolleprestasjonene hans preget av en mer kontrollert og realistisk spillestil.[trenger referanse]
I mellomkrigstiden tok han klar avstand fra nazismen, og like før Hitler kom til makten i 1933 forlot Kortner Tyskland og dro tilbake til fødebyen Wien. Senere dro han til Storbritannia, og i 1937 videre til USA,[10] der han fortsatte å arbeide som karakterskuespiller og teaterdirektør.
Filmografi som skuespiller (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1924 : Orlacs Hände
- 1929 : Samfunnets svøpe
- 1929 : Pandoras eske
- 1929 : Kvinnen man lengter efter
- 1929 : Frøken Statsadvokat
- 1929 : De Fortaptes Skib
- 1929 : I lenker
- 1930 : Dreyfus
- 1930 : De fortaptes forbjerg
- 1931 : Danton
- 1931 : Brødrene Karamasoff
- 1946 : Et sted i natten
- 1946 : Knivseggen
- 1950 : Epilog – "Orplid"s hemmelighet
- 1951 : Ridder Blåskjegg
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fritz-Kortner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001563, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 24. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Peter Schütze: Fritz Kortner. Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1994. S. 15
- ^ Fritz Kortner: Aller Tage Abend. Mit einem Nachwort von Klaus Völker. Alexander Verlag, Berlin 1991. s. 25
- ^ "The Jewish Actor Who Would Not Be Intimidated" Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine., forward.com; accessed 10. februar 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Fritz Kortner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fritz Kortner på Internet Movie Database
- (sv) Fritz Kortner i Svensk Filmdatabas
- (da) Fritz Kortner på Filmdatabasen
- (fr) Fritz Kortner på Allociné
- (en) Fritz Kortner på AllMovie
- (en) Fritz Kortner hos The Movie Database
- (en) Fritz Kortner hos Internet Broadway Database