Fritz Hochwälder
| Fritz Hochwälder | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 28. mai 1911[1][2][3][4] Wien[5] | ||
| Død | 21. okt. 1986[6][7] (75 år) Zürich[8] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, manusforfatter, dramatiker, skribent | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Anton-Wildgans-prisen (1962)
Großer Österreichischer Staatspreis für Literatur (1966) Ehrenring der Stadt Wien Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1980) Byen Wiens litteraturpris (1955)[9] Franz-Grillparzer-Preis (1956) | ||
Fritz Hochwälder (født 28. mai 1911 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 20. oktober 1986 i Zürich i Sveits) var en østerriksk dramatiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hochwälder gikk i lære som tapetserer hos sin far på Westbahnstrasse i Wiens 7. distrikt Neubau. Mer som autodidakt, hjulpet ved voksenopplæringskurs ved Volksheim Ottakring, bygget han ut han sine historiske og politiske kunnskaper, og engasjerte seg politisk i Sozialistische Arbeiter-Jugend (SAJ), ungdomsorganisasjonen til Sozialdemokratische Partei Österreichs (SDAP) i Neubau-distriktet. I løpet av denne tiden hans eneste lange prosaverk til, Donnerstag. Det er først blitt kjent da det etter hand død ble funnet under gjennomgang av hans dødsbo, og utgitt posthumt i 1995. Det er en byroman skrevet i sen ekspresjonistisk stil.[trenger referanse]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Hochwälders første tragedie, Jehr, ble uroppført i 1932 under Wiener Kammerspiele I august 1938, etter det østerrikske Anschluss, måtte han som jøde og som bekjennende venstreorientert flykte fra Østerrike. Først forsøkte han forgjeves å sikre seg visum til et nærmest hvilket som helst utland. Han måtte gi opp å prøve å få visum. Han kom seg så uten å bli igjenkjent fra Wien til Vorarlberg. Derfra svømte han over Rhinen til sveitsisk side. Først satt han internert, og sveitserne ville helt få ham ut av landet, og så klarte han å gjøre sin forfatterhobby til næringsvei og slik unngå å komme i vanskeligheter for ikke å være yrkesaktiv.[10] Hans erfaringer forsterket sionist-lederen Chaim Weizmanns ironiske beskrivelse om at verden i de dager var delt inn i to typer land: land som ønsket å bli kvitt jødene, land som nektet å ta dem inn.[trenger referanse]
Begge hans foreldre ble drept i KZ Theresienstadt.
Hochwälders dramaer var ofte basert på historisk stoff, og viser gjerne diskrepansen mellom idealisme og politisk virkelighet.[trenger referanse] Hans stykker ble oppsatt ofte i 1950- og 1960-årene. Det mest kjente av hans stykker er Das heilige Experiment fra 1942, som handler om hvordan en utopisk jesuittstat i Paraguay ble voldelig oppløst av spanjolene på grunn av deres koloninæringsinteresser på 1760-tallet. Det ble uroppført i 1943 på Städtebundtheater Biel-Solothurn, (iscenesatt av Peter Lotar) og opplevde i 1947 sin vellykkede premiere i det frigjorte Østerrike (Wiener Burgtheater). I 1952 kom det til det internasjonale gjennombrudd, og det begynte i Paris, der stykket hadde tittelen Sur la terre comme au ciel.
Hochwälders mest vellykkede periode var 1950-tallet, da han praktisk talt opptrådte som Burgtheaters interne forfatter, og hans dramaturgisk velbygde, spennende skuespill med historisk-politisk bakgrunn ble også spilt mye i utlandet. Hochwälders arbeid ble også oppdaget for fjernsyn. Mange av hans skuespill ble tilpasset fjernsynets format, som fremdeles var veldig knyttet til teaterforholdene, og Hochwälder aksepterte også endringer i manus.
På 1960-tallet ble det roligere rundt ham. Dramatikerens litt patetiske språk, som hadde blitt preget av klassikerne, falt ut av moten, og Hochwälders hjertesykdom svekket også hans kreativitet.[trenger referanse] Hochwälder forble imidlertid «den» offisielle dramatiker i Østerrike i sin epoke.[trenger referanse]
Hochwälder ble tildelt flere priser for sin dramatikk, deriblant Grillparzer-Preis i 1956, Großer Österreichischer Staatspreis i 1966 og Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst i 1980.
Teaterstykker[rediger | rediger kilde]
- Jehr. 1932
- Liebe in Florenz. 1939
- Esther. 1940
- Das heilige Experiment. 1942
- Casa Speranza. 1943
- Hotel du Commerce. 1943
- Der Flüchtling. 1944/45
- Die verschleierte Frau. 1946
- Meier Helmbrecht. 1946
- Der öffentliche Ankläger. 1947
- Virginia. 1948
- Donadieu. 1953
- Die Herberge. 1955
- Der Unschuldige. 1956
- Donnerstag. 1959
- Schicksalskomödie. 1960
- Der verschwundene Mond. 1961
- 1003. 1964
- Der Himbeerpflücker. 1965
- Der Befehl. 1967
- Lazaretti oder Der Säbeltiger. 1975
Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]
- 1948: Die Frau am Weg (Regi: Eduard von Borsody, med Brigitte Horney, Robert Freitag).
- 1965: Der Himbeerpflücker (Regi: Erich Neuberg), med Helmuth Qualtinger, Kurt Sowinetz, Hilde Sochor, Blanche Aubry, Lukas Ammann, Helmut Janatsch, Emmerich Schrenk
- 1967: Der öffentliche Ankläger (TV) (Regi: Hans Dieter Schwarze), med Paul Hoffmann, Klaus Schwarzkopf, Udo Vioff, Martin Lüttge, Carl Lange, Paul Dahlke
- 1967: Der Befehl (TV) (Regi: Erich Neuberg, Edwin Zbonek, med Emil Stöhr, Franz Stoss, Kurt Sowinetz).
Film Mission fra 1986 (Regi: Roland Joffé, med Robert De Niro, Jeremy Irons og Liam Neeson) var inspirert av Hochwälders stykke Das heilige Experiment.[11]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Baker, R. Paul (2001) A Question of Conscience: The Dramas of Fritz Hochwälder. Dunedin: Department of German, University of Otago.
- Best, Alan (1995). "Fritz Hochwälder: Overview." Reference Guide to World Literature, 2nd ed., edited by Lesley Henderson, St. James Press. Republished in Literature Resource Center. Online. Accessed April 5, 2006. [Essay on Web site].
- Daviau, Donald G. “Fritz Hochwälder” in Major Figures of Modern Austrian Literature (1984), ed. Daviau. Riverside, California: Ariadne.
- Feinberg, Anat (2002). "Fritz Hochwälder " in Holocaust Literature: An Encyclopedia of Writers and Their Work ed. S. Lillian Kremer : New York : Routledge.
- "Fritz Hochwälder " in McGraw-Hill Encyclopedia of World Drama (1984). 2nd edition: New York: McGraw-Hill.
- Hochwälder, Fritz (1980). The Public Prosecutor and Other Plays, with an introduction by Martin Esslin. New York: Frederick Ungar.
- «Hochwälder, Fritz». aeiou - Österreich Lexikon (tysk). Besøkt 29. november 2011.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007252, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26738[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Broadway Database, oppført som Fritz Hochwalder, Internet Broadway Database person-ID 5712, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bs0n2m, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.wien.gv.at, besøkt 27. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ ORF: Fritz Hochwälder als Zeithistoriker Arkivert 1. juli 2011 hos Wayback Machine., 27. mai 2011
- ^ Sabine Prüfer: The Individual at the Crossroads. The Works of Robert Bolt, Novelist, Dramatist, Screenwriter, Peter Lang, Frankfurt am Main 1998, s. 145.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Fritz Hochwälder på Internet Movie Database
- (no) Fritz Hochwälder hos Nationaltheatret
- (en) Fritz Hochwälder hos The Movie Database
- (en) Fritz Hochwälder hos Internet Broadway Database