Frithjof Utne
| Frithjof Utne | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. mai 1889[1] Berlin[2] | ||
| Død | 7. jan. 1982 (92 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sjøkaptein | ||
| Far | Lars Utne | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1967)[3] Krigskorset Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1952)[4] | ||
Frithjof Utne (1889–1982) var en norsk sjøkaptein, visekonsul og mottaker av Krigskorset.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av kunstneren Lars Utne.[5] Han vokste opp i Berlin i Tyskland.
Utne tok styrmannseksamen i 1906 og skipsførereksamen i Oslo 1910. Han giftet seg 22. november 1914 og fikk fem barn. Fra juni 1913 til juli 1922 tjenestegjorde han i The Chinese Maritime Customs Cruises. I 1924 bygde og førte han Kinas første kystvaktkrysser for den kinesiske kystvakten for bekjempelse av piratvirksomhet. Deretter ledet han «Asp»-ekspedisjonen fra Norge til Singapore 1926–1927. I 1933 returnerte han til Norge og startet firmaet AS East-Trade.
I Kina var Utne en ivrig myntsamler.[6] Fra 1911 samlet han kinesisk og annen sølvmynt som var i omløp i landet. Utne skaffet en samling på 174 sølvmynter benyttet i Kina.[7] I 1936 ble det bestemt at sølvpengene skulle innveksles i sedler, men Utne smuglet sin samling ut av landet i 1938. Myntsamlingen ble vist ulike steder i Norge. I 1967 ble myntene utstilt i Den norske Creditbank i Oslo.[8]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under andre verdenskrig seilte han på DS «Leka». Han ankom Calais 17. mai 1940. Den 22. mai var byen omringet av tyskere. Uten los eller slepebåt klarte han å manøvrere «Leka» gjennom et smalt innløp, fortøyde så til en kai, og tok imot 1 125 sivile flyktninger, derav 450 barn og ti nonner. En fransk offiser krevde å få med 600 soldater, noe Utne nektet og forhindret. Han klarte deretter å få skipet over til England i sikkerhet, gjennom minelagt farvann og uten seilingsinstrukser. For denne innsatsen ble Utne i 1942 tildelt Krigskorset.[9]
Senere, under en storm i Nordsjøen, reddet Utne kapteinen og tre overlevende fra skipet «Manx», som hadde blitt torpedert, samt den ene av i alt to overlevende på det torpederte svenske skipet «Foxen».
Utne var visekonsul i Greenock og Gourock i 1941, i Port Arthur frem til 1948, og i Galveston frem til 1951. Han skrev i 1962 selvbiografien Under tolv flagg.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]
- Krigskorset, 22. mai 1942
- St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse «for konsulære fortjenester»[10]
- Kongens fortjenstmedalje i gull
- Order of the British Empire, offiser (OBE)
- 1939–1945 Star
- Kong Christian Xs frihetsmedalje
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Aftenposten, utgitt 4. mai 1979[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Folketellingen i Norge i 1900, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Marthinsen, Thor-Olaf: Sjømann. Vel fortjent i trygg havn, Stavern: Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern, 1998, s. 76
- ↑ Utne, Frithjof: Under tolv flagg, Oslo: Mortensen, 1962, s. 106–108. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
- ↑ «Nordmann med sjeldne mynter», Aftenposten, morgenutgaven 30. mai 1968, s. 10.
- ↑ «Nesten alt var gangbar mynt i China», Aftenposten, morgenutgaven 17. oktober 1967, s. 8.
- ↑ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 50–51.
- ↑ «St. Olav», VG, 29. februar 1952, s. 2.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Warsailors – D/S «Leka»
- Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, ISBN 9788250421905
- «Levende sjøhistorie», VG, 5. juli 1975, s. 20.
- Norske skibsførere, Dreyers Forlag, 1935, s. 563.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Katalog til arkiv etter Frithjof Utne hos Statsarkivet i Kristiansand Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.