Friedrich Witt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friedrich Witt
Født1770[1]Rediger på Wikidata
Niederstetten[2]
Død3. jan. 1836[3][4][5][6]Rediger på Wikidata
Würzburg[7]
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet tysk-romerske rike
Friedrich Witt på Commons
Partitur av Sinfonie Turque av Friedrich Witt (rundt 1809)

Jeremias Friedrich Witt (født 8. november 1770 i Niederstetten;[8], død 3. januar 1836 i Würzburg) var en tysk kapellmester og komponist.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Friedrich Witt var det sjette av åtte barn til Johann Caspar Witt. Faren hans var kantor og skriver ved domstolen og døde da Friedrich var seks år gammel. Hans mor giftet seg med hans etterfølger i embete og fikk fire barn til. Sannsynligvis fikk Witt sin første undervisning i musikk og på forskjellige instrumenter av sin far og stefar.

I oktober 1789 ble Witt opptatt som cellist i orkesteret til Prins von Oettingen-Wallerstein, i Nördlinger Ries. Det kan antas at han studerte hos Antonio Rosetti, men det er ikke mulig å verifisere ennå. Rosetti forlot Wallerstein allerede i juni samme år, så Witt måtte da ha kommet dit før sitt opptak til hoffkapellet.

I 1793 og 1794 dro han på konsertreiser sammen med klarinettisten Joseph Beer (1770-1819) som også var medlem av hoffkapellet Oettinger-Wallerstein. De kom blant annet til Coburg, Weimar, Potsdam og Ludwigslust. Rundt 1796 forlot han hoffkapellet, og dro sammen med Beer på en konsertreise som varte i flere år. Denne gangen reiste de blant annet til Wien og Frankfurt am Main. I Wien ga de en konsert i Augarten, hvor Joseph Haydn var en av tilhørerne. Det ble oppført en klarinettkonsert av Witt og en av hans symfonier. Konserten ble en stor suksess og innbrakte Witt flere forespørsler om ytterligere konserter, som han skriver om i et brev til en venn.

I løpet av våren 1802 ble Witt, etter premieren av sitt oratorium Den lidende Frelser, utnevnt til hoffkapellmester i Würzburg. Der giftet han seg i 1803 med datteren til en av de rikeste borgerne i byen og ble der hele resten av sitt liv. Fra 1814 var Witt kapellmester på teateret i Würzburg. Sommeren 1824 ble han sagt opp, antagelig på grunn av sykdom. I sine siste år jobbet han blant annet som hoffkomponist for Prins Carl Friedrich zu Löwenstein-Wertheim-Freudenberg.

Witt døde den 3. januar 1836 i sin leilighet i Neubauergasse i Würzburg 65 år gammel av «lungelammelse».[9] På dette tidspunktet ble hans kirkemusikk fortsatt satt pris på, men på grunn av skiftende musikalsk smak var resten av hans produksjon snart helt glemt, selv om hans verk i sin levetid var svært populær og verdsatt.

Witts musikalske forbilder inkluderer Joseph Haydn og Antonio Rosetti. Særlig de langsomme satsene av hans verk er ofte veldig stemningsfylte og i dem viser han seg ofte som en ekte romantiker. Witts verker er ofte preget av en fargerik instrumentering med treblåsere og horn.

I sentrum av hans arbeid er 23 symfonier, men han komponerte også instrumentalkonserter, kammermusikk, messer og andre sekulære korverk. Hans mest kjente verk er Jena Symfoni som ble funnet 1909 i Jena universitetsbibliotek. Den ble først tilskrevet den unge Beethoven av oppdageren, musikkviteren og teolog Fritz Stein, fordi det sto på stemmen til den andre fiolinen "par Ludvig van Beethoven".[10] Denne antakelsen var støttet gjennom et utsagn av Beethoven at han hold på å skrive en symfoni i C-dur med symfoni nr. 97 av Joseph Haydn som forbilde, og symfonien som ble funnet i Jena viste faktisk likheter med dette London-verket av Haydn. Så symfonien ble spilt i et halvt århundre under Beethovens navn. Max Reger arrangerte denne symfonien for fire hender for piano. Musikkforskere arbeidet kritisk med verket: det var strid om det virkelig var Beethoven som hadde skrevet symfonien, men alle var enige om at den generelt hadde en høy kvalitet. Først i 1968 ble det bevist at symfonien var et verk av Witt.

To av hans messer, B-dur og C-dur messe, fikk en «re-premiere» etter 200 år, den 1.  februar 2009 i St. Paulus-Kirke i Künzelsau. Disse messene var blitt oppdaget to år tidligere i Hohenlohe-Zentralarchiv Neuenstein og ble omskrevet til moderne notasjon.

Verk[rediger | rediger kilde]

Symfonier[rediger | rediger kilde]

Witt skrev til sammen 23 symfonier, blant annet:

  • Symphoni nr. 1 in e flat major (1803, publisert av Johann André)
  • Symfoni nr. 2 i D-dur (1804, publisert av André)
  • Symfoni nr. 3 i F-dur (1807, publisert av André)
  • Symfoni nr. 4 i e-flat major (1807, publisert av André)
  • Symfoni nr. 5 (1809, publisert av André)
  • Symfoni nr. 6 i a-moll ("Sinfonie turque") (1809, publisert av André)
  • Symfoni nr. 7 i C-dur (1811, publisert av André)
  • Symfoni nr. 8 i F-dur (1811, publisert av André)
  • Symfoni nr. 9 i d-moll (1818, publisert av André)
  • Symfoni nr. 14 i C-dur ("Jenaer Symfoni") (oppstått mellom 1792 og 1796, utgitt av Breitkopf & Härtel, 1911) (tidligere tilskrevet Ludwig van Beethoven)
  • Symfoni nr. 16 i A-dur (oppstått rundt 1790)

Solo-konserter[rediger | rediger kilde]

  • Horn Konsert i E-dur (1795)
  • 3 konserter i F-dur for 2 horn og orkester (1797)
  • Fløyte Konsert i G-dur, op.  8 (1807, utgitt av Breitkopf & Härtel)
  • Concertino for 2 horn i Es-dur (1818)
  • Konsert for cello
  • Forskjellige konserter for cello, fagott, fløyte, obo, klarinett, horn og to horn (tapt)

Harmonimusikk[rediger | rediger kilde]

  • Parthia for blåseinstrumenter i Es-dur (1790)
  • Parthia for blåseinstrumenter i F-dur (1790)
  • Parthia for blåseinstrumenter i F-dur (1791)
  • Parthia (nonett) for blåseinstrumenter i Es-dur (1792)
  • Parthia Grande d'armonia (etter 1800)
  • Concertante for 2 klarinetter, fagott, 2 horn og bass trombone (etter 1800)
  • Pièce d'harmonie for blåseinstrumenter (1825, publisert av Schott i 1826)
  • Concertino for Obo og harmoni musikk (har vært i lang tid tilskrevet Carl Maria von Weber)[11]

Kammermusikk[rediger | rediger kilde]

  • Trio i F-dur for fiolin, cello og piano
  • To flere piano trioer (kan ikke oppføres fordi stemmene til strykerne er tapt)
  • Strykekvartett i C-Dur
  • Fagott-kvartett i F-Dur (1797)
  • Ytterligere to fagott-kvartetter (tapt)
  • Kvartetten i Es-dur for Horn, fiolin, bratsj, og cello (oppstått mellom 1802 og 1814)
  • Quatuor I /Quintetto concertanto (oppstått mellom 1825 og 1835)
  • Quatuor II /Quintetto concertanto (oppstått mellom 1825 og 1835)
  • Quatuor III /Quintetto concertanto (oppstått mellom 1825 og 1835)
  • Ulike klarinett-strykekvartetter (tapt)
  • Grand Quintetto i Es-dur op. 6 for piano og blåsere (også i en versjon for piano og strykekvartett) (1807, utgitt av Breitkopf & Härtel)
  • Kvintett i F-dur for piano og blåsere (arrangement av piano trio i F-dur)
  • Septet i F-dur for strykekvartett, klarinett, horn og fagott (1797, publisert i 1817, Schott)
  • 3 pianosonater
  • Tre Allemander for piano
  • Adagio og Allegro for messingblåsere
  • Minuet for blåseinstrumenter (variasjoner på Mozarts minuet fra Don Giovanni)

Kirkemusikk[rediger | rediger kilde]

  • 6-7 messer, blant annet:
    • Messe nr. 2 i B-dur ("Missa solenne i B-dur")
    • Messe nr. 3 I C-dur
    • Missa solemnis i F-dur (tapt)
    • Pinse-Messe med offertory (tapt?)
  • Et Requiem
  • Pange Lingua (1793)
  • Te Deum (dobbel kor) (tapt)
  • Litania de B. Maria V. (tapt)
  • Små kantate for blandede stemmer og piano fire hender (tapt)
  • Fem større kantater og oratorier, blant annet:
    • Den lidende Frelser (1802, tapt)
    • Jesu Oppstandelse
    • Syng lovsanger til Herren, vår Gud

Sekulære korverk[rediger | rediger kilde]

  • Kantate til slutten av det 18. århundre (bare tekstbøker)
  • Mennesket (bare tekstbøker)

Operaer og scenestykker[rediger | rediger kilde]

  • Berissa. Heroisk-komisk opera
  • Palma. Singspiel i to akter (premiere i 1804 i Frankfurt) (tapt)
  • Fiskerens kone. Landlig-komisk opera i to akter (premiere 29. mars 1807 i Würzburg) (tapt)
  • Lenardo og Blandine. Skuespillmusikk til tragedien av Wilhelm Friedrich Ziegler (premiere på 6. august 1813 i Würzburg)

Sitater[rediger | rediger kilde]

Dass Hr. Witt auch in dieser Manier nichts Schlechtes, nichts Gemeines geliefert haben werde, lässt sich von solch einem verständigen Komponisten schon im voraus erwarten, und diese Erwartung wird auch in dem vorliegenden Werke keineswegs getäuscht.

In der ganzen Sinfonie überhaupt […] hat sich Hr. W. als einen gründlichen, verständigen Komponisten gezeigt, und das sichtbare Bemühen, dem Ganzen nicht sowol viel Tiefe, sondern nur den möglichst hohen Grad von Gefälligkeit zu geben, zeigt, dass sie für ein grosses Publikum geschrieben ist, welches sie denn auch gewiss finden wird, indem sie nur irgend gut aufgeführt, sehr effektvoll, und daher jedem Orchester mit Recht zu empfehlen ist.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version, MGG Online ID 28971[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Grove Music Online, Grove Music Online-ID 30453[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ hieß damals nach dem Schloss der Hohenlohe noch Haltenbergstetten
  9. ^ Auszug aus dem Sterbematrikel der protestantischen Pfarrei Würzburg und dem Leichenschauschein Friedrich Witt im Stadtarchiv Würzburg
  10. ^ Hans Renner: Reclams Konzertführer.
  11. ^ vgl.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Iris Ajdnik-Berne: F. Witt (1770-1836) og H. Düring (1778-1858). I: Walter Krüger (Red.): 650 år av byen niederstetten (= publikasjoner på lokalhistorie og lokalhistorie i Württemberg og sveitsiske franc). Byen Niederstetten, Niederstetten, 1991.
  • Seriøst Häußinger: Komponisten Friedrich Witt fra Niederstetten. I: württemberg og Sveitsiske franc (Årbok for den Historiske Forening for württemberg og Sveitsiske franc). Bd.  57, Schwäbisch Hall, 1973, S. 137-142 (Online Arkivert 25. mai 2019 hos Wayback Machine.).
  • Günther grønn steudel: Friedrich Witt: stasjoner av hans liv og arbeid. (Digital kopi).
  • Günther grønn steudel: Heftet Tekst for CD - Friedrich Witt: Orkestermusikk (Susanne Barner, Hamburger Symphoniker, Johannes Moesus), MDG 329 1299-2.
  • Keith Anderson: Heftet Tekst for CD - Friedrich Witt: Symfoni i C ' $ This_region$' (Sinfonia Finlandia Jyväskylä, Patrick Gallois) - Naxos 8.572089.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Friedrich_Witt&oldid=23499151»