Friedrich Karl Akel
| Friedrich Karl Akel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. sep. 1871[1][2] Halliste parish (Guvernementet Livland, Det russiske keiserdømmet)[2] | ||
| Død | 3. juli 1941[1][2] Tallinn[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, øyelege, diplomat, lege, sportspersonlighet | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Medisinsk fakultet ved Det keiserlige universitet i Dorpat (–1897) Det keiserlige universitet i Dorpat | ||
| Parti | Det kristelige folkepartiet | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Estland Sovjetunionen | ||
| Utmerkelser | 1. klasse av Den hvite stjernes orden 1. klasse av Ørnekorsets orden 1. klasse av Estlands Røde Kors' orden 2. klasse av Estlands Røde Kors' orden Den hvite ørns orden | ||
Friedrich Karl Akel, født 24. august 1871[3] i Kaubi, død 3. juli 1941 i Tallinn) var en estisk diplomat og politiker som var rikseldste (statsoverhode) i Estland fra 26. mars til 16. desember 1924.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Akel var født i Kaubi (nåværende Pornuse), Mulgi Parish. Han gikk på Alexander Gymnasium i Tartu og studerte ved det medisinske fakultet på Universitetet i Tartu fra 1892 til 1897. Etter fullført studium arbeidet han som assistent ved Tartu Universitetsklinikk før han ble ansatt som lege ved Reimers oftalmologiklinikk (øyeklinikk) i Riga i 1898. Året etter arbeidet han som lege ved Ujazdów militærsykehus i Warsawa. I 1901 studerte han videre i Berlin, Praha og Leipzig.
Etter et kort opphold tilbake på Reimers oftalmologiklinikk drev han som privatpraktiserende øyelege i Tallinn fra 1902 til 1912 med unntak av perioden 1904-1905 da han var militærlege under den russisk-japanske krig. I 1907 var han med å starte Privatklinikken for estiske leger, og i 1912 startet han sin egen øyeklinikk. Han var medlem i bystyret, og også ordfører, i Tallinn, og han var fredsdommer i fredsrådet i Tallinn-Haapsalu. Han hadde også flere verv i andre ulike sammenhenger (sport, teater, bankvesen, kirkesamfunn).
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Akel var statsoverhode med tittelen rikseldste fra mars til desember 1924. Den 1. desember 1924 prøvde det estiske kommunistpartiet å gjennomføre et statskupp, men det mislyktes. Akel kom uskadd fra kuppforsøket, men transportminister Karl Kark ble drept.[4][5]
Akel var utenriksminister i tre perioder, 1923-1924, 1926-1927 og 1936-1938, han var diplomatisk utsending til Sverige og Danmark i 1928-1934 og til Tyskland og Nederland i 1934-1936. I perioden 1927-1932 var han også Estlands representant i Den internasjonale olympiske komite.[6]
Fra 1926 til 1929 var han innvalgt i riksforsamlingen Riigikogu hvor han representerte det kristelige folkepartiet. Han ble i 1937 innvalgt i nasjonalforsamlingen Rahvuskogu og i 1938-1940 satt han i parlamentets øverste kammer Riiginõukogu.[7]
Arrestasjon og henrettelse
[rediger | rediger kilde]Etter den sovjetrussiske okkupasjonen av Baltikum i juni 1940 ble Akel arrestert og fengslet av den russiske etterretnings- og sikkerhetstjenesten NKVD i oktober 1940. Han ble henrettet ved skyting i Tallinn 3. juli 1941. Hans kone Adele Karoline Tenz ble deportert til Sovjetunionen i juni 1941 og døde der i 1944.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Estonian biographical database, oppført som Friedrich Akel, Estonian biographical database ID 46, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 Eesti spordi biograafiline leksikon, ESBL person-ID Friedrich+Karl_Akel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Friedrich Karl Akel» (PDF) (på estisk). Government of Estonia. Arkivert fra originalen (PDF) 6. november 2013. Besøkt 7. april 2024.
- ↑ Andres Küng (1971). Estland - en studie i imperialism. Aldus/Bonnier. s. 50-51.
- ↑ Arpo, Martin (1. desember 2004). «Detsembrimäss 80 aastat tagasi». Postimees.
- ↑ «Karl Friedrich Akel» (PDF). LA84 Foundation. Arkivert fra originalen (PDF) 18. mars 2012. Besøkt 7. april 2024.
- ↑ «Friedrich (Karl) Akel». vpinfo@vpk.ee (Estlands presidentkontor). Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 7. april 2024.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Ülo Kaevats et al. 2000. Eesti Entsüklopeedia, volume 14. Tallinn: Eesti Entsüklopeediakirjastus, ISBN 978-9985-70-064-8
