Hopp til innhold

Frid Ingulstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frid Ingulstad
Født4. sep. 1935Rediger på Wikidata
Oslo
Død9. mai 2026[1]Rediger på Wikidata (90 år)
BeskjeftigelseForfatter
Akademisk gradExamen artium
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
Medlem avRiksmålsforbundet[2]
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje (2018)[3]
SjangerSerieroman, barnelitteratur

Frid Ingulstad (1935–2026)[4] var en norsk forfatter.

Forfatterskapet

[rediger | rediger kilde]

Etter examen artium og sekretærlinje arbeidet hun som flyvertinne i Fred. Olsens Flyselskap. I 1957 var hun også ferdig utdannet som radiotelegrafist og arbeidet på Amerikanlinjens skip «Idefjord» og Wilhelmsens «Trianon». Til sjøs skrev hun sin første roman. Siden fulgte historiske romaner, faktabøker, barnebøker og serieromaner. Hun har gitt ut over 260 bøker.[5] I årene 2005–2010 var hun Norges mestselgende forfatter, med opplag rundt en million bøker i året.

De fleste av utgivelsene hennes er serieromaner og pocketbøker. Før hun begynte som serieforfatter hadde hun en betydelig produksjon av historiske romaner, barnebøker og faktabøker for barn. Hennes mest kjente enkeltbok er Munken, et manus som vant en konkurranse i Gyldendal forlag.

I 1990-årene begynte Ingulstad å skrive serier. Den første romanserien Kongsdøtrene ble utgitt på Familievennen (senere Kagge forlag). Deretter skrev hun Ildkorset (12 titler) for Egmont Bøker Fredhøi, Ingebjørg Olavsdatter (45 titler) for N.W. Damm & Søn. I 2005 startet serien Sønnavind (Cappelen Damm). Den ble en umiddelbar suksess og handler om livet ved Akerselva og fabrikkarbeidernes kår på begynnelsen av 1900-tallet.[6][7] Hun ga ut bok nummer 124 i serien i 2024, da var det solgt 8,7 millioner bøker i serien.[8] Ifølge forlaget hadde ingen andre forfattere som fortsatt levde på det tidspunktet, solgt så mange bøker eller skrevet så lenge som hun hadde gjort.[9][10]

Ingulstad møtte ofte sine lesere på ulike arrangementer og arrangerte selv flere ganger «Sønnavindvandring» langs Akerselva.

I 2015 utga hun en biografi om Betzy Kjelsberg, og skrev i forordet at interessen for denne norske foregangskvinnen ble vekket da hun gjorde research til bokserien om fabrikkarbeiderne ved Akerselven.[11][12]

Debatt om opptakskrav til Den norske Forfatterforening

[rediger | rediger kilde]

Våren 2007 fikk Ingulstad mye omtale i norske medier, etter at hun ble brukt som eksempel på Den norske Forfatterforenings selektive kriterier for opptak av nye medlemmer. Ingulstad hadde tidlig i 1990-årene søkt om opptak to ganger uten å bli godkjent som medlem.[13][14] Søknadene ble sendt på et tidspunkt før hun ble kjent som serieforfatter. Selv presiserte hun flere ganger, blant annet i Dagbladet 24. januar 2007, at dette ikke var en sak hun selv hadde reist, og at hun ikke hadde til hensikt å søke opptak på nytt. Hun uttrykte likevel skepsis til måten opptaksreglene ble praktisert på. Saken skapte debatt både i media og internt i Forfatterforeningen. Hun var medlem nr. 1 i Forfatterforbundet som ble stiftet i 2018.[15]

Utmerkelser og priser

[rediger | rediger kilde]
Priser

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1990: Når en stjerne faller (roman), Damm[19]
  • 1990: Månedøgn (ungdomsbok), Damm[20]
  • 1990: Stormfuglen. Om samlivet med en psykopat (sakprosa)
  • 1991: Den norske nissens forunderlige liv og historie (eventyr)
  • 1991: Munken (roman)
  • 1992: Sølvets forbannelse (roman), Damm[21]
  • 1993: Slapp a litt da, modern (roman)
  • 1993: Vikingene (noveller)
  • 1993: Det norske trollets forskrekkelige liv og historie (eventyr)
  • 1994: Det spøker på nissegården (barnebok)
  • 1995: Maggi og Magnus om bord på viking-skipet (sakprosa)
  • 1995: Nissen og den mystiske julegjesten (barnebok)
  • 1995: Fra kongshall til fangehull. Livet på Akershus slott (sakprosa)
  • 1996: Flammer i hvitt (roman), Cappelen Damm[22]
  • 1997: Den magiske julegaven (barnebok), Cappelen
  • 1997: Fra vikingtid til storbyliv. Glimt fra Oslos historie gjennom 1000 år (sakprosa)
  • 1998: Glimt av Oslos historie (barnebok), Orion
  • 1998: Maggi og Magnus på vikingtokt (barnebok), Orion
  • 1998: Nye eventyr (barnebok), Orion
  • 2000: Elgen Elgar (barnebok), S.F.G.
  • 2000: Magnus Viking (barnebok), S.F.G.
  • 2005: Snurripopp møter en vodelitott (barnebok), Epoke forlag
  • 2015: Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne (sakprosa), Cappelen Damm – biografi om Betzy Kjelsberg

Romanserier

[rediger | rediger kilde]
  • 1998–2000, 2007 Kongsdøtrene.(15 bøker), Cappelen Damm[23]
  • 2001–2002: Ildkorset (12 bøker), Cappelen Damm[24][25]
  • 2003–2009: Ingebjørg Olavsdatter (45 bøker), Cappelen Damm[26][27]
  • 2005–2024: Sønnavind (124 bøker), Cappelen Damm[28][8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ VG, Louise Eberhard, ««Sønnavind»-forfatter Frid Ingulstad er død», verkets språk norsk, utgitt 9. mai 2026, besøkt 9. mai 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Stig Michaelsen, «Derfor er vi medlemmer av Riksmålsforbundet - Riksmålsforbundet», verkets språk bokmål, utgitt 7. mars 2022, besøkt 13. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ NTB (9. mai 2026). ««Sønnavind»-forfatter Frid Ingulstad er død». VG (på norsk). Besøkt 9. mai 2026.
  5. ↑ 90-års omtale i Aftenposten 4. sept. 2025
  6. ↑ Frid Ingulstad avslutter "Sønnavind" - Bok 365 28. økt. 2024
  7. ↑ 90 års omtale i Klassekampen 4. sept. 2025
  8. 1 2 NTB (30. oktober 2024). «Frid Ingulstad runder av serieroman etter 124 bind – og 8,7 millioner solgte bøker». samtiden. Besøkt 11. mai 2026.
  9. ↑ «Forfatter Frid Ingulstad er død». Cappelen Damm. Besøkt 11. mai 2026.
  10. ↑ Tomas Alsgard: Frid Ingulstad var en gudbenådet formidler av norsk historie - Minneord i Aftenposten 21. mai 2026
  11. ↑ Ingulstad, Frid (2015). «Forfatterens forord». Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne.. Oslo: Cappelen Damm. s. 5. ISBN 978-82-02-51526-3.
  12. ↑ Intervju med Frid Ingulstad - NRK 3. økt. 2015
  13. ↑ Norges mestselgende forfatter nektes medlemskap i Forfatterforeningen. - VG 23. jan. 2007
  14. ↑ - Det hjelper ikke med all verdens priser jeg får. Jeg blir ikke kvitt det. - Dagbladet 5. mai 2018
  15. ↑ Irene Zupin: Frid Ingulstad er død - Forfatterforbundet 9. mai 2026
  16. ↑ «Frid Ingulstad mottar Kongens fortjenstmedalje for sitt forfatterskap». Cappelen Damm. Besøkt 9. mai 2026.
  17. ↑ Zupin, Irene (4. september 2025). «Frid Ingulstad 90 år». Forfatterforbundet. Besøkt 9. mai 2026.
  18. ↑ «Riksmålspriser og hilsen fra statsministeren». Riksmålsforbundet. 12. november 2017. Besøkt 26. august 2019.
  19. ↑ «Når en stjerne faller». Cappelen Damm. Besøkt 10. mai 2026.
  20. ↑ «Månedøgn». Cappelen Damm. Besøkt 10. mai 2026.
  21. ↑ «Sølvets forbannelse». Cappelen Damm. Besøkt 10. mai 2026.
  22. ↑ «Flammer i hvitt». Cappelen Damm. Besøkt 10. mai 2026.
  23. ↑ «Kongsdøtrene». Cappelen Damm. Besøkt 10. mai 2026.
  24. ↑ «Ildkorset». Cappelen Damm. Besøkt 10. mai 2026.
  25. ↑ «Ildkorset - MinBokverden». Besøkt 11. mai 2026.
  26. ↑ «Ingebjørg Olavsdatter». Cappelen Damm. Besøkt 10. mai 2026.
  27. ↑ «Ingebjørg Olavsdatter Arkiver». Serieliv. Besøkt 11. mai 2026.
  28. ↑ «Frid Ingulstad». Cappelen Damm. Besøkt 10. mai 2026. «Frid Ingulstad er en av Norges mest leste forfattere, hun ble født i Oslo i 1935. Frid har skrevet over 260 bøker – alt fra barnelitteratur, nissebøker, faktabøker og historiske romaner, både serier og enkeltstående verk. I tillegg til Sønnavind, som kanskje er serien hun er mest kjent for, har hun skrevet serier som Ingebjørg Olavsdatter, Ildkorsetog Kongsdøtrene.»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frid_Ingulstad&oldid=25818784»