Freya (radar)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
To Freya-radarer ved Auderville, Frankrike, fotografert fra luften 22. februar 1941.

Freya gerät var en radartype utviklet i Tyskland på 1930-tallet. De første operative testene tok til i 1937, og radartypen ble bestilt til og installert på tyske marinefartøyer i 1938. Radaren var oppkalt etter den norrøne gudinnen Frøya.

Freya-radarer var ment som deteksjonsradarer for å detektere fly på lang avstand. Maksimal rekkevidde var ca. 160 kilometer. Radaren var ment å samarbeide med en større radar, FuMo 214 «Würzburg-Riese», som var tyskernes primære målfølgende radar.

Radaren opererte med en bølgelengde på 1,2 meter, 1/10 del av bølgelengden til den daværende britiske radarkjeden Chain Home. Chain Home var bygget ut langs hele den engelske kysten som vendte mot det europeiske fastland. Freya benyttet i tillegg en mye mindre antenne, som gjorde den mer anvendelig, og hadde bedre oppløsning, som gjorde det mulig for operatøren å skille mellom mål, avgjøre målets størrelse og ikke minst å skille mål fra radarstøy.

Ulempen var at Freya tok lang tid å bygge, og at utstyret var mye mer komplisert enn Chain Home-radarene. Dette gjorde at Freya (eller tysk radar generelt) ikke var spesielt utbredt, og i alle fall ikke på begynnelsen av krigen. Utviklingen av nye og forbedring av eksisterende radarsystemer i Tyskland fikk også en knekk da den tyske overkommandoen i 1940 gav ordre om å kansellere alle prosjekter som ville ta mer enn ett år å fullføre. Ved krigens utbrudd i september 1939 var bare åtte radarsett på land operative, mens det senere ble bygd et stort antall. Freyastasjoner ble bygget en rekke steder i Norge i løpet av krigen. Et sted var på Hankø med samvirkende to «Würzburg-Riese» noe sør for Onsøy kirke.

Freya var i bruk gjennom hele krigen.