Fredrikstad–Sarpsborg-derbyene

Fredrikstad–Sarpsborg-derbyene er fotballkamper mellom Fredrikstad FK og de fremste motstanderne fra nabobyen Sarpsborg. Kampene regnes som et av Norges største fotballderby, og er av Arne Scheie karakterisert som alle lokalkampers mor. Bakgrunnen for den voldsomme rivaliseringen er at avstanden mellom hjemmebanene er bare 15 km, med et sammenhengende byområde mellom. Dessuten ble Sarpsborg etter 553 år som elveby ved Sarpsfossen flyttet til Glommas utløp i 1567 av den danske Kong Frederik II, og døpt om fra Ny Sarpsborg til Fredrikstad i 1569. Mange av innbyggerne nektet å adlyde danskenes tvangsflytting, og fikk etter 272 års kamp mot Fredrikstad og sentralmyndigheter på ny bystatus til området hvor Sarpsborg opprinnelig hadde ligget. Der hvor Borg hadde ligget var det ingen by i tiden fra 1567 til år 1839, da Sarpsborg ble grunnlagt som kjøpstad.

Da begge byene hadde bystatus ble fotballen fra 1903 hovedarena for rivaliseringen mellom de aristokratiske monarkistene i Fredrikstad og rebellene i mer fabrikkdominerte Sarpsborg. De første 25 årene dominerte Sarpsborg, men Fredrikstad koblet grepet i 50 år da toppfotballen i Sarpsborg i 1928 ble splittet mellom funksjonærklubben Sarpsborg FK og arbeiderklubben IL Sparta. De siste 30 årene har Sarpsborg-klubbene vunnet flest derbyer, og etter at Sarpsborg FK og IL Sparta samlet seg i Sarpsborg 08 har hegemoniet flyttet seg tilbake til i Sarpsborg. En rekke kontroversielle episoder har bidratt til å øke derbyets rivalisering, dog uten personskader og voldelige hendelser av typen byderbyer sydover i Europa forbindes med.

I landsdekkende mesterskap har Fredrikstad elleve cuptitler, mens Sarpsborg-klubbene har ti. Fredrikstad har vunnet 71 derbykamper, mens Sarpsborg har 56 seire. 23 kamper har endt uavgjort. Fredrikstad–Sarpsborg-derbyene kan ses på som Norges svar på Liverpool-Manchester-derbyene, som er Storbritannias største derby. Begge derbyene er mellom klubber fra to nærliggende industribyer, en kystby og en by litt inn i landet, med hver sin havn i konkurranse om arbeidsplasser og velstand.

Kamper

Kamper etter epoke

	Fredrikstad	Uavgjort	Sarpsborg
Kostbar avvisning (1903-1927)	11	4	21
Splittelse og krig (1928-1944)	14	1	6
Etterkrigstiden (1945-1973)	29	14	10
Lavere divisjoner (1974-2008)	14	1	7
Moderne tid (2009-)	3	4	12
Totalt	71	24	56

Alle derby gjennom tidene

Dato	Resultat	Turnering
10.07.1904	Sarpsborg – Fredrikstad 0-4	Treningskamp
11.09.1904	Sarpsborg – Fredrikstad 0-1	Treningskamp
25.07.1905	Fredrikstad – Sarpsborg 2-0	Treningskamp
20.08.1905	Sarpsborg – Fredrikstad 1-5	Kretsfinale og NM-kvalifisering
20.08.1906	Fredrikstad – Sarpsborg 0-1	Kretsfinale og NM-kvalifisering
15.09.1907	Sarpsborg – Fredrikstad 2-1	Treningskamp
13.07.1908	Fredrikstad – Sarpsborg 0-1	Kretskamp
18.07.1909	Sarpsborg – Fredrikstad 1-1	Kretskamp (spilt i Halden)
12.09.1909	Sarpsborg – Fredrikstad 1-1	NM-kvalifisering (FFK videre etter protest)
24.07.1910	Sarpsborg – Fredrikstad 5-2	Kretskamp
14.08.1910	Fredrikstad – Sarpsborg 4-0	Kretskamp
02.07.1911	Fredrikstad – Sarpsborg 2-0	Kretskamp
29.08.1911	Sarpsborg – Fredrikstad 3-2	Kretskamp
07.07.1912	Fredrikstad – Sarpsborg 1-7	Kretskamp, klasse A
01.09.1912	Sarpsborg – Fredrikstad	Kretskamp, klasse A (SFK vant på w.o.)
01.06.1913	Sarpsborg – Fredrikstad 3-0	Kretskamper, klasse A
27.07.1913	Fredrikstad – Sarpsborg 1-6	Kretskamper, klasse A
07.06.1914	Sarpsborg – Fredrikstad 4-0	Kretskamp, klasse A
30.08.1914	Fredrikstad – Sarpsborg 1-6	Kretskamp, klasse A
13.05.1915	Fredrikstad – Sarpsborg 3-2	Kretskamp, klasse A
22.08.1915	Sarpsborg – Fredrikstad 4-2	Kretskamp, klasse A
28.05.1916	Sarpsborg – Fredrikstad 3-2	Kretskamp, klasse A
27.08.1916	Fredrikstad – Sarpsborg 6-2	Kretskamp, klasse A
29.10.1916	Sarpsborg – Fredrikstad 5-5	Østlandsligaen
10.06.1917	Fredrikstad – Sarpsborg 6-1	Kretskamp, klasse A
28.10.1917	Sarpsborg – Fredrikstad 4-2	Kretskamp, klasse A
12.05.1918	Sarpsborg – Fredrikstad 5-0	Kretskamp, klasse A
04.08.1918	Fredrikstad – Sarpsborg 2-1	Kretskamp, klasse A
29.05.1919	Fredrikstad – Sarpsborg 1-2	Kretskamp, klasse A
03.08.1919	Sarpsborg – Fredrikstad 4-0	Kretskamp, klasse A
24.10.1920	Sarpsborg – Fredrikstad 4-2	Kretsfinale (spilt i Moss)
26.07.1922	Fredrikstad – Sarpsborg 5-1	Nedrykkskvalik, kretsavd. (spilt i Moss)
26.08.1923	Fredrikstad – Sarpsborg 1-4	NM, 3. runde
1925	Sarpsborg – Fredrikstad 1-1	Ligakamp
11.05.1927	Sarpsborg – Fredrikstad 4-1	Kretskamp, klasse A
08.06.1927	Fredrikstad – Sarpsborg 1-3	Kretskamp, klasse A
05.06.1929	Fredrikstad – Sarpsborg 3-2	Østlandsligaen, Hovedserien
12.06.1930	Sarpsborg – Fredrikstad 2-0	Østlandsligaen, Hovedserien
03.08.1931	Fredrikstad – Sarpsborg 2-3	Østlandsligaen, Hovedserien
08.07.1932	Sarpsborg – Fredrikstad 3-0	Kretsfinale (spilt i Halden)
16.05.1933	Fredrikstad – Sarpsborg 3-2	Kretskamp, klasse A
25.06.1933	Sarpsborg – Fredrikstad 0-6	Kretskamp, klasse A
27.05.1934	Sarpsborg – Fredrikstad 1-5	Kretskamp, klasse A
14.06.1934	Fredrikstad – Sarpsborg 2-1	Kretskamp, klasse A
03.06.1935	Fredrikstad – Sarpsborg 2-0	Kretskamp, klasse A
12.08.1935	Sarpsborg – Fredrikstad 2-3	Kretskamp, klasse A
20.10.1935	Sarpsborg – Fredrikstad 0-4	NM, cupfinale (i Sarpsborg)
03.05.1936	Sarpsborg – Fredrikstad 1-6	Kretskamp, klasse A
25.08.1936	Fredrikstad – Sarpsborg 5-1	Kretskamp, klasse A
22.08.1937	Fredrikstad – Sarpsborg 4-3	Norgesserien, distrikt 1
07.05.1938	Sarpsborg – Fredrikstad 1-1	Norgesserien, distrikt 1
09.08.1938	Fredrikstad – Sarpsborg 3-0	Norgesserien, distrikt 1
23.10.1938	Sarpsborg – Fredrikstad 3-1	Norgesserien, distrikt 1
29.05.1939	Fredrikstad – Sparta 4-2	Forlikskamp
03.09.1939	Sarpsborg – Fredrikstad 6-2	Norgesserien, distrikt 1 (sesong avbrutt)
24.09.1939	Fredrikstad – Sarpsborg 3-4	NM, semifinale
06.10.1940	Sarpsborg – Fredrikstad 0-1	NM, semifinale
05.06.1945	Fredrikstad – Sarpsborg 2-1	Treningskamp
10.06.1945	Sarpsborg – Fredrikstad 2-4	Treningskamp
30.09.1945	Fredrikstad – Sarpsborg 3-0	NM, semifinale
18.06.1946	Sarpsborg – Fredrikstad 2-2	Østfoldserien, 1. divisjon
29.06.1946	Sparta – Fredrikstad 2-2	Østfoldserien, 1. divisjon
20.05.1947	Fredrikstad – Sarpsborg 2-0	Østfoldserien, 1. divisjon
03.07.1947	Fredrikstad – Sparta 2-2	Østfoldserien, 1. divisjon
12.10.1947	Sarpsborg – Fredrikstad 2-2	Norgesserien, divisjon 1, distrikt 1
19.10.1947	Sparta – Fredrikstad 1-3	Norgesserien, divisjon 1, distrikt 1
21.05.1948	Fredrikstad – Sparta 3-4	Norgesserien, divisjon 1, distrikt 1
03.06.1948	Fredrikstad – Sarpsborg 2-2	Norgesserien, divisjon 1, distrikt 1
12.09.1948	Fredrikstad – Sparta 2-1	NM, kvartfinale (spilt i Oslo)
17.10.1948	Sarpsborg – Fredrikstad 1-0	NM, cupfinale (spilt i Oslo)
01.05.1949	Fredrikstad – Sarpsborg 3-1	Hovedserien avdeling B
29.05.1949	Sarpsborg – Fredrikstad 0-1	Hovedserien avdeling B
18.09.1949	Sparta – Fredrikstad 0-0	Hovedserien avdeling B
23.10.1949	Fredrikstad – Sparta 1-1	Hovedserien avdeling B
08.10.1950	Fredrikstad – Sarpsborg 3-0	NM, semifinale
05.08.1951	Fredrikstad – Sarpsborg 1-0	Hovedserien, avdeling B
15.10.1951	Fredrikstad – Sparta 3-1	Hovedserien, avdeling B
11.05.1952	Sparta – Fredrikstad 0-3	Hovedserien, avdeling B
01.06.1952	Sarpsborg – Fredrikstad 0-3	Hovedserien, avdeling B
07.09.1952	Fredrikstad – Sarpsborg 2-2	Hovedserien avdeling A
17.05.1953	Sarpsborg – Fredrikstad 0-1	Hovedserien avdeling A
30.08.1953	Sarpsborg – Fredrikstad 2-3	Hovedserien avdeling B
27.05.1954	Fredrikstad – Sarpsborg 4-0	Hovedserien avdeling B
10.10.1954	Fredrikstad – Sarpsborg 3-0	NM, semifinale (spilt i Oslo)
18.08.1954	Fredrikstad – Sparta 1-1	Hovedserien avdeling A
04.05.1955	Sparta – Fredrikstad 3-3	Hovedserien avdeling A
17.08.1955	Sarpsborg – Fredrikstad 4-4	Hovedserien avdeling B
06.05.1956	Fredrikstad – Sarpsborg 4-1	Hovedserien avdeling B
06.10.1957	Fredrikstad – Sarpsborg 3-0	NM, semifinale
11.05.1963	Sarpsborg – Fredrikstad 3-1	Hovedserien
18.08.1963	Fredrikstad – Sarpsborg 3-3	Hovedserien
02.05.1964	Fredrikstad – Sarpsborg 2-1	Hovedserien
08.08.1964	Sarpsborg – Fredrikstad 3-1	Hovedserien
09.05.1965	Sarpsborg – Fredrikstad 0-0	Hovedserien
17.08.1965	Fredrikstad – Sarpsborg 6-0	Hovedserien
15.06.1966	Fredrikstad – Sarpsborg 4-0	Hovedserien
15.10.1966	Sarpsborg – Fredrikstad 0-3	Hovedserien
07.05.1967	Fredrikstad – Sarpsborg 0-2	Hovedserien
07.08.1967	Sarpsborg – Fredrikstad 0-3	Hovedserien
06.05.1968	Sarpsborg – Fredrikstad 3-2	Hovedserien
07.08.1968	Fredrikstad – Sarpsborg 4-1	Hovedserien
16.05.1969	Sarpsborg – Fredrikstad 1-0	Hovedserien
18.08.1969	Fredrikstad -– Sarpsborg 0-1	Hovedserien
08.05.1970	Fredrikstad – Sarpsborg 2-3	Hovedserien
17.08.1970	Sarpsborg – Fredrikstad 1-1	Hovedserien
08.05.1971	Sarpsborg – Fredrikstad 1-0	Hovedserien
19.08.1971	Fredrikstad – Sarpsborg 2-0	Hovedserien
03.10.1971	Sarpsborg – Fredrikstad 0-2	NM, semifinale
19.06.1972	Fredrikstad – Sarpsborg 1-0	Hovedserien
15.10.1972	Sarpsborg – Fredrikstad 0-1	Hovedserien
16.05.1977	Fredrikstad – Sarpsborg 1-0	2. divisjon avdeling B
14.08.1977	Sarpsborg – Fredrikstad 2-3	2. divisjon avdeling B
11.06.1979	Fredrikstad – Sarpsborg 3-2	2. divisjon avdeling A
16.09.1979	Sarpsborg – Fredrikstad 3-0	2. divisjon avdeling A
09.07.1981	Sarpsborg – Fredrikstad 4-6	NM, 3. runde
24.05.1990	Sarpsborg – Fredrikstad 2-0	NM, 1. runde
16.05.1994	Fredrikstad – Sarpsborg 1-0	2. divisjon avdeling 1
06.08.1994	Sarpsborg – Fredrikstad 1-1	2. divisjon avdeling 1
16.05.1996	Sarpsborg – Fredrikstad 1-0	2. divisjon avdeling 1
19.08.1996	Fredrikstad – Sarpsborg 2-3	2. divisjon avdeling 1
11.06.1997	Sarpsborg – Fredrikstad 5-6 (1-1)	NM, 2. runde
01.05.1999	Fredrikstad – Sarpsborg 3-0	2. divisjon avdeling 2
01.08.1999	Sarpsborg – Fredrikstad 2-0	2. divisjon avdeling 2
16.05.2000	Sarpsborg – Fredrikstad 0-1	2. divisjon avdeling 2
06.08.2000	Fredrikstad – Sarpsborg 2-1	2. divisjon avdeling 2
27.05.2004	Sarpsborg – Fredrikstad 2-8	NM, 2. runde
19.12.2004	Fredrikstad – Sparta 2-0	Treningskamp (kretsjubileum)
29.12.2004	Fredrikstad – Sparta 0-6	Treningskamp (romjulscup)
19.03.2006	Fredrikstad – Sparta 2-3	Treningskamp
21.02.2007	Fredrikstad – Sparta 1-0	Treningskamp
13.06.2007	Sarpsborg – Fredrikstad 0-4	NM, 2. runde
08.02.2008	Fredrikstad – Sarpsborg Sparta 2-1	Treningskamp
06.11.2009	Fredrikstad – Sarpsborg 08 0-2	Kvalifisering til Tippeligaen
02.02.2010	Fredrikstad – Sarpsborg 08 2-1	Treningskamp
11.04.2010	Sarpsborg 08 – Fredrikstad 3-0	1. divisjon
15.08.2010	Fredrikstad – Sarpsborg 08 1-1	1. divisjon
11.02.2011	Fredrikstad – Sarpsborg 08 2-2	Treningskamp
13.06.2011	Fredrikstad – Sarpsborg 08 1-1	Tippeligaen
26.09.2011	Sarpsborg 08 – Fredrikstad 1-4	Tippeligaen
10.02.2012	Fredrikstad – Sarpsborg 08 1-0	Treningskamp
30.01.2013	Fredrikstad – Sarpsborg 08 1-5	Treningskamp
15.03.2014	Fredrikstad – Sarpsborg 08 0-3	Treningskamp
15.03.2015	Sarpsborg 08 – Fredrikstad 1–0	Treningskamp
28.03.2016	Fredrikstad – Sarpsborg 08 1-3	Treningskamp
05.05.2016	Fredrikstad – Sarpsborg 08 1-3	NM, 3. runde
26.03.2017	Sarpsborg 08 – Fredrikstad 4–0	Treningskamp
01.03.2019	Sarpsborg 08 – Fredrikstad 3–0	Treningskamp
22.05.2019	Fredrikstad – Sarpsborg 08 0-2	NM, 2. runde
19.02.2022	Sarpsborg 08 – Fredrikstad 2–1	Treningskamp
18.03.2023	Fredrikstad – Sarpsborg 08 0-1	Treningskamp
13.04.2024	Fredrikstad – Sarpsborg 08 2-2	Eliteserien

Seiersrekker og rekorder

Første kamp: 10. juli 1904 (Sarpsborg - Fredrikstad 0-4)
Første Sarpsborg-seier: 20. august 1906 (Fredrikstad - Sarpsborg 0-1)
Første kamp i nasjonal serie: 22. august 1937 (Fredrikstad - Sarpsborg 4-3)
Siste Sarpsborg-seier i seriekamp: 11. april 2010 (Sarpsborg 08 - Fredrikstad 3-0)
Siste Sarpsborg-seier i seriekamp i Fredrikstad: 19. august 1996 (Fredrikstad - Sarpsborg 2-3)
Siste Fredrikstad-seier i seriekamp i Sarpsborg: 26. september 2011 (Sarpsborg 08 - Fredrikstad 1-4)
Siste Fredrikstad-seier i seriekamp i Fredrikstad: 6. august 2000 (Fredrikstad - Sarpsborg 2-1)
Siste Fredrikstad-seier i NM-cupkamp: 13. juni 2007 (Sarpsborg - Fredrikstad 0-4, 2. runde)
Siste Sarpsborg-seier i NM-cupkamp: 22. mai 2019 (Fredrikstad - Sarpsborg 0-2, 2. runde)
Siste Fredrikstad-seier i NM-cupkamp i Fredrikstad: 6. oktober 1957 (Fredrikstad - Sarpsborg 3-0, semifinale)
Siste Sarpsborg-seier i NM-cupkamp i Fredrikstad: 22. mai 2019 (Fredrikstad - Sarpsborg 0-2, 2. runde)
Største seiersmargin for Fredrikstad: 8-2 (27. mai 2005 i Sarpsborg), 6-0 (25. juni 1933 i Sarpsborg og 17. august 1965 i Fredrikstad) 
Største seiersmargin for Sarpsborg: 7-1 (7. juli 1912 i Fredrikstad)
Flest mål: 5-5 (29. oktober 1916 i Sarpsborg), 4-6 (9. juli 1981 i Sarpsborg) og 2-8 (27. mai 2005 i Sarpsborg)
Flest strake seire for Sarpsborg: 10 (2013-2023)
Flest strake seire for Fredrikstad: 10 (1933-1937)
Lengste periode uten Sarpsborg-seier i Sarpsborg: 24 år (1939-1963)
Lengste periode uten Fredrikstad-seier i Sarpsborg: 28 år (1905-1933)
Lengste periode uten Sarpsborg-seier i Fredrikstad: 26 år (1970-1996)
Lengste periode uten Fredrikstad-seier  i Fredrikstad: 15 år (1979-1994)
Publikumsrekord: 35 000 (Sarpsborg - Fredrikstad 1-0, cupfinale på Ullevaal i 1948)

Overløpere

Trenere

• Bjørn Spydevold stiftet og spilte for Sparta, spilte for og trente Fredrikstad og trente Sarpsborg.
• Per Mosgaard spilte for og trente Fredrikstad, men trente også Sarpsborg.
• Kai Erik Herlovsen trente Sarpsborg etter å ha spilt for Fredrikstad.
• Egil Olsen trente Fredrikstad etter å ha spilt for Sarpsborg.

Spillere

Noen få spillere har spilt A-kamper for både Fredrikstad og Sarpsborg-klubber.
Av disse igjen har kun følgende kamper i elitedivisjonen for både de røde og de blå:

• Thor Spydevold
• Jan Aas
• Åge Johansen (første fra Sarpsborg til Fredrikstad)
• Martin Wiig
• Øyvind Hoås
• Michael Røn
• Michael Trulsen
• Joachim Thomassen
• Ole Jørgen Halvorsen
• Amin Askar
• Jørgen Horn
• Sigurd Kvile (andre fra Sarpsborg til Fredrikstad)

Byrivalisering

Sarpsborg ble grunnlagt i 1016 av Olav den hellige, og var Norges første hovedstad fram til Trondheim overtok. Posisjonen som knutepunkt der ferdselsåren Raet krysset Glomma ved Sarpsfossen sikret Sarspsborgs posisjon i århundrer, som viktigste by mellom Oslo og Göta älv. I 1567 ble Sarpsborg brent ned av svenske soldater. Frederik II av Danmark og Norge besluttet da å gjenoppbygge Sarpsborg som festningsby 13 km lenger sørvest. Tanken var å gjøre byen mer utilgjengelig for soldater ved å gjemme den et sted den var vanskeligere å omringe. Flyttingen førte til en dyp splittelse. Ikke alle er så kongetro at man godtar en tvangsflytting. Mens sarpingene så på de lojale fra Fredrikstad som judaser og svikere, mente Fredrikstad-folkene at de som ble igjen i brannruinene var bakstreverske og trege. Flyttingen av byen førte til stor navneforvirring. I 1569 byttet derfor Sarpsborg navn til Fredrikstad. Senere flyttet Fredrikstad for øvrig byen sin på ny, men da bare tvers over Glomma.

Brannruinene der Sarpsborg hadde ligget blir en periode kalt Gammelby, men etter hvert tar man i bruk det gamle navnet Sarpsborg igjen. I de kommende århundrene forsøkte Fredrikstad med alle midler å holde Sarpsborg nede. En stor seier kom i 1766, da Sarpsborgs storgård Borregaard fikk tilbake bruksretten til egen jord. Men fortsatt ble Sarpsborg holdt nede og brukt til å finansiere rikdommen i Fredrikstad. En ny seier kom i 1825, da svenskekongen vedtok at sarpingene fra 1827 slapp å betale skatt til Fredrikstad. Grunnlaget for løsrivelse fra Fredrikstad var lagt. I 1839 kom den ultimate seier i kampen mot Fredrikstad: Området ved Sarpsfossen fikk på ny bystatus med navnet Sarpsborg. Protestene fra Fredrikstad var enorme. De fryktet for byens framtid, all den tid byen ligger litt avsides i et hjørne av fylket.

Fredrikstads bekymringer skulle vise seg å ikke være uten grunn. Mindre strøm i Glomma hadde gjort at det var stadig enklere å seile opp til Sarpsfossen. Dermed mistet Fredrikstad sitt største fortrinn, at de var havnebyen. Allerede i 1845 var Sarpsborg blitt Norges nest største trelasthavn, takket være stor vekst hos sagbrukene ved Sarpsfossen. I 1860 mistet imidlertid sagbrukene ved fossen eneretten til å skjære tømmer, og Fredrikstad styrket seg på ny som skipshavn. Et nytt slag kom i 1879, da Østfoldbanen åpnet med trasé via Fredrikstad, noe som er en betydelig omvei som svekket Sarpsborgs nærhet til Moss og Oslo. På 1900-tallet opplevde industrien i både Fredrikstad og Sarpsborg enorm vekst. Borregaard i Sarpsborg var i 1909 blitt Norges største bedrift, en tittel Sarpsborgs hjørnesteinsbedrift beholdt i over 60 år til Hydro ble større på 1970-tallet. Fredrikstad og Sarpsborg opplevde stor tilflytting av unge mennesker, noe som la grunnlaget for en enorm oppblomstring av fotballklubber. Etter fotballens inntog i 1903 ble den hovedarena for byrivaliseringen.

I 1941 foreslår Vidkun Quizling at Sarpsborg og Fredrikstad skal slås sammen til Borg, som vil bli landets 3. største by etter Oslo og Bergen. Planene vekker avsky. Etter krigen kappes byene om nytt sentralsykehuset. Fredrikstad ble valgt i 1956. Da det i 1999 ble besluttet å bygge nytt hovedsykehus i Østfold ble Sarpsborg valgt som sted fra 2015. En annen feide var kampen om å bli fylkeshovedstad. I 1982 ble Sarpsborg vedtatt. På 1990-tallet blir de fire bufferkommunene mellom Sarpsborg og Fredrikstad utradert. Dette bidrar til å styrke byrivaliseringen og polariseringen. Pragmatiske rolvsinger og tunesere som i århundrer har hatt et øye til begge byene tvinges plutselig til å velge side. De nye grensene blir imdlertid slik at mange føler seg plassert i feil storkommune. Dette illustreres av at Fredrikstad-klubben Borgar i Nordre Borge deltar i Sarpsborgs fotballsamarbeid, mens Greåker i Sarpsborg deltar i tilsvarende samarbeidsprosjekt i en sammenslutning av Fredrikstad-klubber.

Historie

Kostbar avvisning (1903-1927)

Hugh Kenworthy fra Derbyshire fikk proffkontrakt med toppserieklubben Glossop i 1900, men ingeniøren valgte heller å dra til Sarpsborg for å jobbe som kontorsjef for britiskeide Borregaard. Da Fredrikstad FK ble stiftet i 1903, ønsket han å gjenoppta fotballkarrieren, men Fredrikstad ønsket ikke sarpinger på laget. Derfor stiftet Kenworthy Sarpsborg Footballclub, kun én måned etter Fredrikstad. FFK-formann Reidar Bergh (senere mangeårig fotballpresident) var den som fremførte avslaget, og han prøvde senere å ta æren for at det var en fotballklubb i Sarpsborg. Avvisningen provoserte sarpingene, og skulle koste Fredrikstad dyrt. Den første kampen mellom de to lagene ble avlyst, fordi Sarpsborgs kapteiner heller dro på ferie. Dette fikk Fredrikstad til å rase, og de besluttet at de aldri ville ha noe å gjøre med en så "uvederheftig klub som Sarpsborg". Grunnlaget var lagt for norsk fotballs fremste lokalderby.

Året etter tok fotballforbundet initiativ til en forsoning, og dermed møttes likevel de to naboene til sin første kamp, etter at Sarpsborg fikk tildelt bane av hjørnesteinsbedriften Borregaard. Den første kampen mellom de to lagene ble dømt av fotballpresidenten, og de nesten 600 tilskuerne fikk utdelt hefter med kort forklaring av reglene. FFK vant den historiske kampen 4-0. Festen etterpå foregikk helt til FFK etter en promenade til Sarpsfossen tok nattoget hjem til Fredrikstad i 03-tiden. På festen tok Sarpsborgs formann initiativ til å etablere den første kretsserien, i mangel av et nasjonalt seriesystem. Kretsserien inspirerte til opprettelsen av mange nye klubber i årene som fulgte. Etter hvert fikk kretsserien to avdelinger, og avdelingsvinnerne møttes till kretsfinale etter endt serie. Samme høst gikk turen tilbake til Sarpsborg for revansjeoppgjør. Denne gang vant Fredrikstad bare 1-0, og sarpingene hadde allerede gjort framskritt.

I 1905 var det klart for den første kampen i Fredrikstad. Hjemmebanen Phønixplassen ble funnet uegnet til en så viktig kamp, men Fredrikstad hadde klart å overtale militærkommandantene til å få låne en slette ved festningen på motsatt side av Glomma. Sarpsborg-delegasjonen ankom med hurtigtoget fra Sarpsborg, og anført av et korps gikk de to lagene til fergeleiet hvor de ble ført over Glomma mens begge lag sang «Ja, vi elsker» av full røst på ferden over elva til militæranlegget. Kampen vant FFK 2-0, og Sarpsborg avslo deretter en invitasjon fra FFK om nok en kamp, for å krone en kretsmester. I stedet spilte Sarpsborg kamper mot noe svakere klubber som Trøgstad og Halden. Dette forarget FFK, som skrev et protestbrev og påpekte at Sarpsborg burde møte en jevnbyrdig klubb som FFK. Da ble det kamp – i Sarpsborg. Fredrikstad vant for tredje gang på rad, og fikk spille NM. I mange år fikk nemlig bare kretsmesteren delta i NM. FFK røk rett ut mot Porsgrunn i den første NM-kamp for et Østfold-lag. For Fredrikstad kunne man si at alle gode ting var tre, men at det ble med det. Etter seieren i cupkvalifiseringen i Sarpsborg skulle det nemlig gå utrolige 28 år før klubben igjen klarte å vinne en bortekamp i løvens hule i Sarpsborg. Kanskje var det Fredrikstad som var festningsbyen, men det var Sarpsborg som framsto som uinntagelig. I samme tidsrom vant nemlig Sarpsborg hele ni ganger i Fredrikstad. Den første seieren kom i kretsfinalen i 1906. Fotballinteressen var nå så stor at prammene gikk i skytteltrafikk over Glomma for å frakte folk til brakkesletta ved festningen. Året etter trakk FFK seg fra hele NM, grunnet uenighet med kretsen om loddtrekningen for kvalifiseringskampene. Mens Fredrikstad kranglet, lyktes Sarpsborg, også nasjonalt: Sarpsborg kom til cupfinalen både i 1906 og 1907.

I 1909 tiltok fiendskapet mellom byrivalene. I NM-kvalifiseringen mot Sarpsborg sto det 1-1 til full tid, men sarpingene nektet å spille ekstraomganger. Sarpsborg hadde fått flere spillere skadet i løpet av kampen, og kaptein Kenworthy viste til en av forbundets lovregler hvor det sto at det bare skulle spilles forlenget spilletid når det gjaldt avgjørende kamper. Dommeren slo fast at kampen skulle fortsette, men sarpingene sto på sitt. Kretsstyret opprettholdt senere dommerens avgjørelse med tre stemmer mot to. Dermed ble FFK tilkjent seieren og retten til å delta i NM, til stor vrede i sarpeleiren. Allerede uka etter ble kampen spilt, og FFK slo Gjøvik/Lyn 4-2. Det spesielle var at kampen ble spilt i nettopp Sarpsborg. Tilskuerne gjorde det klart hva de mente om FFK i løpet av kampen, og Fredrikstad-avisene slaktet sarpepublikummet. Dagbladet Sarpen fastslo derimot at den reserverte holdningen overfor FFK ikke skilte seg fra hva Fredrikstads publikum har budt sarpingene på i kamper der nede. Året etter ble også FFKs første NM-kamp spilt i Sarpsborg, og igjen tokk horder av sarpinger turen for å heie på FFKs motstander. I 1911 tapte Sarpsborg derbyet 0-2 på Brakkesletta ved festningen. Egentlig var banen en ekserserplass, men den ble også brukt som oppsamlingsplass for kyr. Etter kampen i 1911 var spillerne fulle av gjørme, og Sarpsborg la ned protest. Protesten ble blankt avvist siden den hadde blitt nedlagt etter at kampen var ferdig. Som vanlig førte kranglingen til beskyldninger og avisskriverier begge veier. Redaktør Urdahl i Fredriksstad Blad innrømte at baneforholdene var under enhver kritikk.

Kampene mellom «arvefiendene» ble fulgt med spesiell interesse, og spillerne på begge lag la enorm prestisje i derbyene. Ofte ble kampene rene slagsmål mellom spillerne. Den senere journalisten Peder Christian Andersen dømte et av derbyene og beskrev kampen som et «privat oppgjør i benkrok og skjellord mer enn halvannen time ærlig fotballspill», og at han ikke kunne uttale seg om spillet og spillerne fordi slagsmål’ la beslag på oppmerksomheten. Etter et fartsfylt tiår med enormt engasjement og forrykende derbymatcher, begynte FFK å bli svekket. Dårlig innstilling og disiplin blant FFKs spillere ble sagt å være et problem, og laget slet med å stille spillere. I 1913 stilte bare ni spillere opp til bortekampen mot Sarpsborg. Etter en stund kom den tiende ruslende, og en tilskuer ble satt inn som ellevtemann. Etter tap 1-6 rykket FFK inn annonse i lokalpressen hvor spillerne ble pålagt å møte til trening. Fra 1917 fikk alle lag delta i NM, ikke bare kretsmesteren. Det første åpne NM ble vunnet av Sarpsborg, som slo Brann 4-1 i det som også var den aller første cupfinalen på gress. Selv om tribunevold ikke var noe tema, ble FFKs første kamp NM-kamp i 1917 ble beskjemmet av at en FFK-tilhenger hev en plankebit etter dommeren. I 1919 dømte dommeren Rolf «Flisa» Andersen straffe til motstanderen Ørn fem minutter før slutt. Publikum stormet da banen for å ta dommeren. FFK-spillerne slo ring om han og fikk geleidet han i garderoben og videre i en drosje til en øde togstasjon i Onsøy hvor han kunne ta toget videre til Oslo. «Flisa» beskrev kampen som «en plass full av pøbel hvor en svær fyr setter knyttneven i ansiktet mitt og spør hvorfor jeg gir Ørn straffe». En politiinspektør pågrep mannen, men ved avreisen går det ifølge dommeren en sten i retning drosjen. Pressen stemplet FFK-publikummet som landets sletteste, og forbundet forbød FFK å spille NM-kamper i Fredrikstad i to år. Kretsmesterskapet ble i 1920 delt i to avdelinger. Det første året vant FFK og Sarpsborg hver sin avdeling og møttes dermed til kretsfinale på nøytral grunn i Moss, hvor Sarpsborg vant 4-2. Inndelingen i avdelinger førte likevel til at det ikke lenger var noen automatikk i årlige derbykamper lenger.

På 1910-tallet måtte FFK ut i kvalik en rekke ganger for å berge plassen i kretsserien. I 1922 endte FFK igjen sist, og Sarpsborg endte sist i den andre avdelingen. Dermed sto det klart at en av rivalene måtte ned. Med 5-1-seier sikret FFK plassen. Skjebnekampen ble spilt i Moss, og det var stor interesse for kampen. I sarpeleiren var man bitre for at man hadde blitt tildelt så få billetter. Det var flere grunner til at FFK klarte å slå tilbake etter mange års sarpedominans. Årene med kampforbud i Fredrikstad ble brukt til å gjøre om hjemmebanen til gressbane, noe som bedret treningsforholdene. Dessuten ble FFK-spilleren Einar Wilhelms stor helt i 1920. Han var kampens store spiller med ett mål og to målgivende i OL-bragden mot England, da Norge sensasjonelt vant 3-1 i OL i Antwerpen. Britene hadde aldri tapt en kamp i et internasjonalt mesterskap, vunnet to strake OL, og alle tre de noen sinne hadde deltatt i. I neste kamp, kvartfinalen, tapte dessverre Norge for de senere gullvinnerne Tsjekkoslovakia. Wilhelms prestasjon i OL førte til at spillere fra andre klubber i området søkte overgang til FFK. Å spille sammen med en slik legende var for mange en drøm. Samme år ble klubbens grunnlegger, Reidar Bergh, valgt til president i Norges Fotballforbund. At FFK hadde en stjerne som Wilhelm på laget og et bysbarn som norsk fotballsjef bidro til at optimismen i Fredrikstad nå var på topp. Likevel fikk nedrykkede sarpinger revansj året etter, da de slo FFK 4-1 i cupens 3. runde. Samme år ansatte FFK Norges tidligere landslagstrener Birger Möller på heltid. Møller hadde bodd i Sør-Europa og kjente godt til kontinental fotball og mer moderne treningsmetoder. Han brukte mye tid på ungdommene i klubben, særlig juniorlaget. På denne måten la han grunnlaget for det som skulle bli FFKs første storlag på 1930-tallet.

I cupen i 1924 måtte FFK og Larvik Turn møtes i hele tre omkamper før FFK ble slått ut. FFK hadde fått omkamp etter tap ved å protestere på for korte ekstraomganger, og måtte ha politieskorte i omkampen i Larvik. I neste omkamp i Horten raste en av tribunene sammen samtidig som FFK bommet på en straffe, og i kaoset oppsto masseslagsmål mellom supporterne. Året etter vant FFK i Halden for første gang på 14 år, og maktet endelig en uavgjort i Sarpsborg, etter at hjemmelaget berget poenget på en straffe like før slutt. Kampen ble omtalt som tidenes råeste kretskamp og fikk bladet Idrætsliv til å skrive at det var en påminnelse om at de ennå fantes vikinger i Norge. Cupfinalen dette året ble spilt på Fredrikstad stadion. Brann slo Sarpsborg 3-0, og i Branns jubileumsbok ble det hevdet at østfoldingene skulle heie på Sarpsborg, men valgte å heie på det vinnende laget. Sannheten var naturligvis at mange i publikum var Fredrikstad-fans som ønsket at Sarpsborg skulle tape. I 1927 byttet FFK drakter for sjuende gang i klubbens historie. FFK hadde vært innom både blå-hvite horisontale striper, hvite trøyer og blå bukser, brune og svarte varianter. Nå hadde man søkt og fått tillatelse av Polens landslag om å få lov å kopiere draktene deres. De nye draktene med hvite overdeler og røde benklær ble innviet i kampen mot Sarpsborg 11. mai 1927. Sarpsborg-pressen syntes draktene var vulgære og at polakker ikke var noe å kopiere, men en varig tradisjon var uansett etablert: Sarpsborg i blått, Fredrikstad i rødt. Utover på 1920-tallet utviklet den såkalte «fotballprofessoren» og FFK-strategen Sten Moe Fredrikstad-stilen. Dette var en stil forut for sin tid hvor hele laget skulle kontre og gå hurtig i angrep når ballen ble vunnet, og vice versa ved balltap.

Splittelse og krig (1928-1944)

I 1928 ble det ikke spilt kretskamper, men FFK vant en turnering som ellers besto av Moss, Kvik og Sarpsborg og FFK ble dermed uoffisielle kretsmestere 1928. Først og fremst vil likevel året huskes som året IL Sparta ble etablert. Splittelsen skulle få store konsekvenser, fordi den gjorde at Sarpsborg FK mistet posisjonen som det naturlige topplaget for alle i industribyen. Utover på 1920-tallet hardnet nemlig frontene mellom arbeidere og funksjonærer til. Sarpsborg FK hadde alltid vært en klubb for ingeniørene og borgerskapet. Arbeidsløse unggutter stiftet i 1928 IL Sparta, som ble innmeldt i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Fram til 1940 spilte ikke AIF-klubber kamper mot Sarpsborg FK og de andre i Landsforbundet for Idrett. I en hovedfagsoppgave pekte forskeren Per Vold på at dette var en viktig faktor som gjorde FFK til ledende klubb i Østfold på 1930-tallet: I Fredrikstad avga de gode gatelagene sine beste spillere til FFK, og byen hadde ingen AIF-klubber som hevdet seg. I Moss og Sarpsborg ble derimot Rapid og Sparta de dominante klubbene i AIF på landsbasis. I AIF-mesterskapene ble Sparta raskt en ledende klubb. Cupfinalene i 1930, 1934 og 1935 ble tapt, men i 1936, 1937 og 1938 ble Sparta mestre.

SFK vant riktignok cupen i 1929 og 1939, men mellom der var en svart periode med ti strake derbytap for FFK. Med på cuptitlene i 1917 og 1929 var legenden Alf «Gærver’n» Simensen, som har fått æren for uttrykket «Lange flate ballær». Simensen hadde et beryktet temperament og reagerte kraftig da han fikk kritikk for at langpasningene fram til centeren ikke var «flate nok ballær». Skæ de ha døm under tørvæ, eller?, skrek "Gærværn" under en derbykamp mot FFK i 1929. På 1930-tallet bedret forholdet mellom FFK og Sarpsborg seg såpass at 30-årsjubileet i 1933 ble markert med at seks lag fra hver klubb spilte mønstringskamper mot hverandre, fra guttelag til old boys. Resultatet ble fire seiere til Fredrikstad og to til Sarpsborg. I begge byene var det parademarsj gjennom bygatene før kampene. Replikkene satt løst under kampene før i tiden. Under et derby var SFK-legenden Finn Moen lett gjenkjennelig med sin blanke isse. Ved en anledning headet Moen ballen i eget mål. FFKs munnrappe Egil Brenna Lund, kjent som Norges råeste back, utbrøt da: Du Finn, husket du å kritte køen? Brenna Lund var på laget da FFK i 1932 kom til sin første cupfinale og vant NM. Året etter vant FFK i Sarpsborg, og brøt den 28 år gamle forbannelsen. Etter dette ble Fredrikstad Norges dominante klubb fram mot krigen, med cuptitler også i 1935, 1936, 1938 og 1940. I tillegg vant klubben de to første utgavene av den nasjonale serien, i 1937/38 og året etter. Taktikken var å spille ballen på punkter, ikke direkte på medspiller.

I 1935 var det bestemt at NM-finalen skulle spilles i Sarpsborg. Som første lag klarte Sarpsborg å spille seg til finale på hjemmebane. Motstander ble FFK, som hadde levert en kjempesesong. Folk gikk mann av huse. Mange syklet og noen var så sugne på å se kampen at de gikk de tre timene det tar fra Fredrikstad. Det siste ekstratoget fra Oslo fikk maskinskade ved Vestby. Etter en iltelefon til fotballpresidenten ble kampen utsatt et kvarter så de 400 passasjerene fikk med seg Østfolds største idrettsbegivenhet noensinne. I lett høstregn fikk 15 200 tilskuere se FFK vinne 4-0, fortsatt det høyeste publikumstallet Sarpsborg har hatt på en hjemmekamp. Til Sarpsborgs forsvar skal det sies at toppscorer Harry Yven måtte unnværes. Yven ble likevel en legende da han vant cupfinaler både som 17-åring i 1929 og 37-åring i 1949. Merkverdig nok var det hele 17 års spenn på hans tre landskamper, som 19-åring, 27-åring og 36-åring. Den store helten for FFK ble 18 år gamle Knut Brynildsen med to mål, fortsatt tidenes yngste cupfinalescorer. Dagbladet Sarpen var lyriske over arrangementet tross tapet: «Gårsdagen var Sarpsborgs største idretssdag til dato. Folk tenkte ikke på annet, snakket ikke om annet, enn finalen. Over alt vaiet flagg til fotballfolkets ære. Igår førte alle veier til Sarpsborg. Ekstratog fra Oslo og fra alle deler av Østfold tømte hele dagen ladning på ladning av begeistrede tilreisende ut i vår by, og på innkjørselsveiene gled bilene i en ustanselig strøm mot byens centrum.»

Kretsseriene hadde lenge slitt med sviktende publikumstall, noe av kritikken gikk ut på at det ble for mange kamper mot de samme motstanderne. Fra 1937 dannet NFF for å øke interessen den første Norgesserien, som omfattet lag fra hele Sør-Norge. Norgesserien skulle bestå av åtte avdelinger, hvorav den ene skulle bestå utelukkende av lag fra Østfold. Kampene skulle spilles høst/vår. Norgesserien ble avgjort med finalespill. Fredrikstad ble norgeshistoriens første seriemester. Ikke alle var like begeistrede over det nye seriesystemet. I Fredriksstad Blad kunne man lese at "serien smaker jo nu slik passe av liga tilsatt med en bra porsjon cup – og så er det i grunnen ingen av delene", og publikumsinteressen for det nasjonale seriesystemet var laber de første årene. Cupen 1939 vil aldri bli glemt. I semifinalen fikk FFK hjemmekamp mot Sarpsborg, fire uker etter at verdenskrigen hadde brutt ut på kontinentet. 12 000 mennesker møtte opp til kampen. Krigen hadde ført til bensinrasjonering og forbud mot å bruke privatbil. Ekstratog ble satt opp fra Sarpsborg, og de gamle Trip-båtene gjenopptok tradisjonen med å frakte fotballsupportere nedover Glomma. FFK gikk til pause med 3-0-ledelse. «Jaja, neste år er det kanskje deres tur», var den lite trøstefulle kommentaren en FFK-patriot serverte en sarping i pausen. «Ille så fort tia går, gett», var svaret da de to møttes 45 minutter senere. Kampen snudde seg nemlig totalt, og Sarpsborg gikk til cupfinalen med 4-3. Einar Fredriksen nikket inn vinnermålet like før slutt. Alle tiders semifinale, kalte pressen kampen dagen etter. Etter seier over Skeid i Tønsberg ble Sarpsborg cupmestre.

Selv om det var en politisk tid, var ikke nødvendigvis dette hovedgrunnen for å spille fotball. Stifterne av Sparta var svært unge, deriblant ti år gamle Bjørn Spydevold fra Yven. Han begrunnet stiftelsen av Sparta slik: - Vi syntes det var bedre å sparke fotball på løkkene enn å drive rundt og røke og spille poker. Når Hitler startet sine herjinger framsto plutselig skillet mellom arbeideridretten og borgerskapets NFF som mindre viktig. I 1939 møttes FFK og Sparta for første gang, til en såkalt forlikskamp. Spydevold imponerte stort, og da han kort tid etter flyttet til Fredrikstad, meldte han omstridt nok overgang til FFK. Dog skal det sies at den interne rivaliseringen mellom Sparta og SFK var vel så stor som mellom Sparta og FFK. Da Spydevold troppet opp på trening i FFK gjorde han noen soloraid, men dette ble raskt plukket av han av strategen Sten Moe som fokuserte på kollektivt samspill.

Fotballen rullet videre selv om krigen rammet Norge. Norgesserien ble avlyst, men både cupen og kretsserien ble gjennomført i 1940. I semifinalen vant FFK over Sarpsborg med 1-0. Cupfinalen mot Skeid på Ullevaal ble spesiell. Det ble budt både hele og halve gjøkalver for kampbillett, og de fleste forsto nok at dette var alt annet enn en vanlig cupfinale. Kongefamilien hadde rømt, og nasjonalsangen var forbudt av regjeringen. Likevel reiste publikum seg til spontan sang av "Ja, vi elsker" før kampen. Denne cupfinalen godtas ikke av NFF, men FFK regner den med til sine titler. Deretter fulgte fire år uten toppfotball. Idrettsminister Axel Stang oppnevnte en «sportsführer» som skulle lede klubbene, noe som førte til at NFF protesterte. Den tidligere FFK-spilleren Fridtjof Resberg ble «fotballfører» og NFF følte seg kuppet. Idrettsfolk over hele landet gikk til streik. Illegale idrettslag blomstret opp, og formen ble holdt ved like gjennom smugtrening og ditto kamper mellom blant annet Fredrikstad, Sarpsborg og Sparta. Nazistene gjorde alt for å få i gang den organiserte idretten igjen, og truet med både bøter og fengselsstraffer for dem som motarbeidet regimet. Høsten 1941 talte generalsekretæren i det nazistiske idrettsforbundet på et møte i Fredrikstad og slo fast at norsk konkurranseidrett hadde gått nedenom og hjem. - Vil ikke Fredriksstad Fotballklubb spille fotball før England vinner krigen? spurte generalsekretæren. Ingen svarte. Idrettsstreiken varer krigen ut.  

Etterkrigstiden (1945-1973)

I mai 1945 var Norge atter fritt. Fredrikstad stadion hadde blitt overført til kommunen under krigen, men dette ble omgjort etter frigjøringen. Da ble også fem NS-medlemmer i FFK ekskludert. 3. juni ble satt som offisiell åpningsdag for all idrett, og det ble markert med et derby i hver by den påfølgende uken, der Fredrikstad vant 2-1 i Fredrikstad og 4-2 i Sarpsborg. Samme høst kom Sarpsborg igjen til plankebyen, nå for cupens semifinale. Interessen var så stor, og menneskemassen så massiv, at politiet og militæret måtte settes inn for å holde orden. Noen sto i kø i opp mot et døgn for å sikre seg billett, og på kampdagen ble det satt en solid publikumsrekord med over 14 000 mennesker presset sammen på tribunene. Bjørn Spydevold avgjorde kampen med to mål og interessen økte ytterligere til finalen mot Lyn. Ufattelige 158 000 billettsøknader kom inn til forbundet, og lle viste at FFK aldri hadde tapt en cupfinale. Legendariske Leif Juster ledet heiaropene for Lyn, og 34 000 tilskuere fikk se at kampen endte uavgjort. Omkampen skulle gå i Sarpsborg. NRK-reporteren omtalte sarpepublikummet som «Norges mest temeramentsfulle». 18 000 tilskuere i Sarpsborg fikk se Bjørn Spydevold få rødt kort i ekstraomgangene på sin gamle hjemmebane. Det ble nok en omkamp på Bislett, og NRKs utsendte spøkte med at det gikk mot en syvende finale i julehelga. Foran rekordstore 31 500 på Bislett vant Lyn 4-0 og FFKs første finaletap var et faktum. Totalt trakk altså cupfinalen i frigjøringsåret over 80 000 tilskuere, og ingen av dem vil glemme den enorme begeistringen folk uttrykte over å kunne nyte toppidrett i et fritt land.

FFK vant sin avdeling i Østfoldserien i 1945, men de avsluttende kampene ble aldri spilt. Kretsserien som ble påbegynt i 1946 skulle spilles i halvannet år som opptakt til kommende års Norgesserie. I 1946 hadde sammenslåingen av de to idrettsforbundene blitt gjennomført, og endelig kunne Sparta bryne krefter med regionens gamle storklubber Sarpsborg og Fredrikstad. FFK sto igjen som kretsmestere og vinnere av maratonserien 1946/47 etter å ha slått Sarpsborg med to poeng. Da Norgesserien tok til igjen høsten 1947 fortsatte FFK storspillet. Laget tapte kun ett poeng i løpet av høstsesongen, etter 2-2 borte mot Sarpsborg. I oktober 1947 vant FFK for første gang borte over Sparta. Under kampen oppsto det opptøyer blant publikum, og eknelte hjemmetilhengere gikk så langt at de angrep FFKs spillere som måtte beskyttes av politiet. NFF nedla spilleforbud på Sarpsborg stadion, noe som også rammet Sarpsborg FK slik at lagets siste seriekamp mot Sprint måtte utsettes. FFK spilte seg greit gjennom cupens fire første runder i 1948, men møtte adskillig hardere motstand i kvartfinalen: Sparta. Våren 1948 hadde Sparta for første gang slått Fredrikstad. Da Sparta slo FFK 4-3 på Stadion med tre serierunder igjen byttet de to lagene plass i toppen av tabellen. FFK klarte aldri å hente igjen forspranget, og dermed ble Sparta vinnere av Norgesseriens Østfoldserie. Kvartfinalen i cupen skulle spilles på Bislett. Spartas fysiske fotball passet FFK dårlig. Tre av FFK-spillerne ble så skadet at de ikke kunne fullføre kampen. Med åtte mann på banen klarte Fredrikstad utrolig nok å vinne 2-1. Dette skulle likevel ikke bli det største byderbyet i Oslo dette året. I cupfinalen braket Sarpsborg og Fredrikstad sammen. FFK hadde tapt to cupfinaler på rappen, og alle dårlige ting ble tre. FFK bombarderte SFKs mål, men cupfinaleeksperten Harry Yven avgjorde for Sarpsborg, utrolige 20 år etter sin første cuptriumf. Kampen ble betegnet som "FFKs dårligste finale".

I etterkrigsårene dominerte Sarpsborg norsk fotball fullstendig. Sarpsborg FK vinner cupfinalene i 1948, 1949 og 1951, mens Sparta vinner i 1952. Sparta spiller i eliteserien fra den starter opp i 1947 og fram til 1958, kun avbrutt av én sesong på lavere nivå. I de ti sesongene i eliten varierte tilskuersnittet mellom 1 300 og 5 000 de ulike sesongene. Sarpsborg FK spiller eliteserie i to lange epoker fra 1948 til 1957 og 1963 til 1972. Tilskuersnittet varierer mellom 2 000 og 4 700, og beste serieprestasjon er to bronsemedaljer i 1964 og 1965. I 1958 rykker Greåker opp og blir eneste representant fra Sarpsborg på øverste nivå fram til 1961, dog med et mer beskjedent tilskuersnitt fra 1 300 til 2 500. Greåker hadde aldri samme rivalisering med Fredrikstad som Sparta og Sarpsborg. For Fredrikstad ble 1950- og 1960-tallet også suksessrike år, med hele seks ligagull og sju sølv. Fire cupmesterskap toppet det hele, og Østfold var norsk fotballs Brasil.

I 1948 ble seriesystemet endret. Norgesserien hadde endret navn til Hovedserien. Der den gamle serien hadde hatt åtte avdelinger, skulle nå landets 16 beste lag møtes i to avdelinger. Vinnerne av de to avdelingene skulle møtes i to kamper hjemme/borte om seriemesterskapet. Dette systemet varte fram til man gikk over til en avdeling fra 1963. Østfold fikk med tre lag i den nye hovedserien: De tre erkerivalene Sparta, Sarpsborg og Fredrikstad. Serien ble fortsatt spilt høst/vår, og i siste serierunde skulle et byderby avgjøre om Sarpsborg eller Fredrikstad vant avdelingen. FFK vant 1-0 i Sarpsborg foran 9 400 tilskuere, og vant også seriefinalen mot Vålerenga. Samme høst i 1949 sto både Sparta og FFK begge uten poengtap etter fire serierunder. Hele 12 264 tilskuere så toppoppgjøret i Sarpsborg. Returoppgjøret i Fredrikstad måneden etter kolliderte med SFKs cupfinale mot Skeid. Fristelsene sto i kø for fotballinteresserte østfoldinger. Året etter ventet regjerende cupmester Sarpsborg for FFK i semifinalen. Etter en overbevisende 3-0-seier gikk FFK til finalen hvor Brann ble beseiret. I 1951 klarte FFK for første gang på 16 år ikke å nå semifinalen i cupen, mens SFK vant finalen for siste gang. Året etter gikk FFK på et sjokktap mot Kapp i 3. runde. Den lille Toten-klubben hadde fjellturer som trening, og Sten Moe mente ungdommen hadde tapt seg fra hans gyldne 1930-tallsgenerasjon: «Før fløy ikke ungdommen på kino og dans, nå tenker de ikke på annet. Etter krigen har ungdommen blitt lat.» En annen cupbombe dette året var at Solberg spilte seg til finale mot Sparta. Der vant Sparta 3-2 etter to selvmål, det vil si at sarpingene scoret alle fem målene og sikret byen sitt fjerde cupgull på fem år. Serien var trøsten for de andre rivalene. Før sesongens siste hjemmekamp kunne både Sarpsborg og Fredrikstad vinne avdelingen. Nok engang avgjorde Fredrikstad i løvens hule med 3-0. Det virket blott som et fjernt minne at Fredrikstad hadde gått 28 år uten å vinne i Sarpsborg. Verken Sparta eller Sarpsborg taklet hjemmepresset mot Fredrikstad, til tross for at de for øvrig dominerte norsk fotball.

På starten av 1950-tallet ble den første løkkeserien i FFKs regi arrangert. Denne serien skulle vise seg å få stor betydning for rekrutteringen. Kampene ble spilt på St.Croix, og trakk tidvis over 1 000 tilskuere. I 1953 kunne FFK feire sitt 50-årsjubileum, noe som ble feiret med brask og bram med et jubileumsarrangement med SFK i Fredrikstad. I serien gikk ting på autopilot: I nest siste hjemmekamp kunne SFK og FFK begge fortsatt vinne serien, men Fredrikstad tok det lengste strået i Sarpsborg med 1-0. Til slutt vant ingen av dem avdelingen. I 1954 håpet mange at FFK skulle møte Sarpsborg i en eventuell finale, men erkerivalene ble trukket sammen allerede i semifinalen. Kampen gikk på Bislett og var i grunnen aldri spennende. FFK valset over hjelpeløse sarpinger og vant komfortabelt 3-0. De to neste årene var henholdsvis Sparta og Sarpsborg i avdelingen til Fredrikstad, og begge var nær å ende hjemmespøkelset. Spartas hjemmekamp endte 3-3 på vårparten, mens Sarpsborgs serieåpning mot FFK få måneder etter endte 4-4 etter at Harry Kure tråkket feil og bommet alene med keeper da han skulle fullbyrde et hat trick like før slutt.

Sparta-gründer Bjørn Spydevold hadde herjet på FFK i et tiår, men i 1954 gikk han til Greåker for å ta dem opp i eliten som spillende trener. I 1958 lyktes han, men paradoksalt nok byttet Greåker plass med Sparta som forsvant ned for å bli. Høsten før hadde FFK klart «The Double», mens Sarpsborg rykket ned og tapte 0-3 i cupens semifinale i Fredrikstad. I finalen ble Sandefjord most 4-0. Fredrikstad kommune ga heltene flotte sigarettskrin i plast, men feiringen og fakkeltoget uteble. Bjørn Spydevolds bror Åge var i likhet med broren landslagsspiller, og spilte for FFK da brødrenes far Otto fikk hjerteinfarkt på tribunen midt under cupfinalen. På vei til sykehuset dør stamfaren til norsk fotballs viktigste familie: En tredje sønn av Otto fikk også eliteseriekamper, og to av sønnene til Bjørn. Totalt har Ottos barn og barnebarn 69 landskamper.

Greåker var nå det nærmeste Sarpsborg var å ha en rival til Fredrikstad i Hovedserien. Serieåpningen i 1958/59 endte med hederlige 3-3 for Greåker borte, mens hjemmekampen våren etter endte 1-1. Solid innsats av Greåker mot avdelingsvinnerne! I 1960 ble FFK avdelingsmester, seriemester og slo ut Ajax i europacupen, men derbymatcher var det dårlig med. Over 15 000 hyllet FFK med fakkeltog da de vendte tilbake til Plankebyen etter 7-0 over 3.-divisjonsklubben Haugar i det som regnes som tidenes FFK-lag, som vant cupfinalen i 1961. På veien slo de ut Hafslund med 2-0 i 1. runde, i det som var det nærmeste man kom et derby i 1961. Laget hadde atter tatt "The Double" etter en strålende sesong, ved å vinne tidenes siste seriefinale. Seriesystemet var endret til 1961/62-sesongen. Man hadde avskaffet de to avdelingene i Hovedserien, for så å slå disse sammen til én serie hvor man skulle spille vår/høst – mye slik vi kjenner det i dag. Dette gjorde man ved at 16 lag spilte mot hverandre i halvannet år. De åtte dårligste rykket så ned, mens to rykket opp, slik at man sto igjen med én serie med ti lag. Både Lisleby og Greåker rykket ned fra toppserien dette året. Greåker tapte 0-1 i Fredrikstad høsten 1961, og 0-2 hjemme høsten etter. Tune møtte FFK i 1. runde i cupen 1962 og tapte 1-4. FFK skuffet noe i 1962 og noe av de dårlige resultatene ble tillagt lagets østerrikske trener Ferdinand Schaffer. For å spe på inntektene hadde han tatt seg en deltidsjobb på Brynildsen Fabrikker. Han ble beskyldt for å virke trett og uinspirert, og det ble brukt mot Schaffer at FFK for første gang noen sinne hadde spilt 0-0 hjemme. Til tross for seriebronse hadde sesongen vært en skuffelse, og i september takket Schaffer for seg og reiste hjem til Østerrike.

Etter nedrykket takket også Bjørn Spydevold for seg i Greåker. Han fullførte en utrolig runddans i Nedre Glomma med å ta over som Sarpsborg-trener. Med på lasset fra Greåker fulgte sønnen Thor, også han landslagsspiller. I 1963 hadde Norge endelig én toppserie, ikke to avdelinger. Endelig var Sarpsborg tilbake i eliten, og seks år uten skikkelige byderbyer var over. Og med 3-1 hjemme klarte endelig Sarpsborg og Spydevold å likvidere forbannelsen. 24 år uten en hjemmeseier over Fredrikstad var omme. Ikke siden Spartas grunnlegger hadde gjennomført den famøse overgangen til FFK hadde barndomsbyen klart å vinne. Det gjorde ikke noe at seieren kom allerede i 3. serierunde, og sammenfalt med Sarpsborgs 60-årsjubileum. "Blekt Fredrikstad-lag med fantasiløst angrepsspill. FFK-stilen på det aller verste med tversoverspill og ineffektivitet", fastslo Fredrikstad-pressen. Til sommerferien lå FFK sist! Sparkingen av Schaffer hadde vært fatal. Heller ikke hjemmekampen mot Sarpsborg ble vunnet. FFK ledet 3-1 til det gjensto ti minutter av kampen, men med to mål av SFKs stjernespiller Harry Kure endte kampen 3-3 med publikumsrekord. 19 år gamle Terje Høili headet inn et mål for FFK. Brann vant sitt siste seriemesterskap på 44 år, mens Fredrikstad passerte Sarpsborg etter en sterk høst.

FFKs første hjemmekamp i 1964 ble et hardt derby mot Sarpsborg. FFK vant 2-1, men kampen huskes best fordi tre spillere fikk karantene: Sarpsborgs Roger Nordahl ble utvist. Thor Spydevold og Rolf Olsen havnet i slåsskamp rett før slutt. Året endte med FFK på sølvplass, poenget foran Sarpsborg og to poeng bak Lyn. Også året etter tok Bjørn Spydevolds SFK-lag bronse, denne gang foran nesa på FFK. Sarpsborg og Fredrikstad bet seg fast i Hovedserien, og nå som ikke man kunne havne i ulike avdelinger lenger betydde det 20 derbykamper på 10 år. I 1967 vant Sarpsborg 2-0 i Fredrikstad, en seier som smakte ekstremt godt av flere grunner: Det var den første sarpeseieren i plankebyen siden Spartas 4-3-seier i 1948. SFK hadde ikke vunnet der på 28 år, siden den legendariske snuoperasjonen i 1939 som også endte 4-3. I seriesammenheng var det SFKs første seieren i Fredrikstad siden 1931, altså 37 år. Det smakte også godt fordi Sarpsborg hadde blitt maltraktert med totalt 10-0 (6-0 og 4-0) i derbyene i Fredrikstad i 1965 og 1966. Og det var godt å slå den evige «judas», Bjørn Spydevold som i 1966 på ny skuffet Sarpsborg ved å bli FFK-trener. Dermed ble han igjen involvert i avviklingen av en forbannelse, denne gang ved å være trener for Fredrikstad når SFK fikk has på bortekomplekset. Et aller siste poeng med seieren var at den kom når Fredrikstad skulle feire 400-årsjubileet for brannen som la Sarpsborg i ruiner og førte til byflyttingen til Fredrikstad. Før siste runde kunne både Sarpsborg og Fredrikstad rykke ned, men det ble Steinkjer.

Spydevold forlot FFK etter 1967-sesongen og tok over Greåker igjen. De hadde rast som en stein fra eliten til 5. divisjon etter Spydevolds exit i 1962. Nok engang viste supertreneren sin magi: I 1969 lagde Greåker furore ved å slå ut både Vålerenga og tittelforsvarer Lyn i cupen. Året etter kronet han sin utrolige karriere med å trene Sarpsborg fram til europacupkamper mot Leeds, 42 år etter at Spydevold stiftet Sparta. I 1968 kom en ny viktig spiller til FFK: Toppscoreren og romsdølen Jan Fuglset. Selv om han bøttet inn mål vant ikke Fredrikstad et eneste byderby i 1969 og 1970. Sommeren 1970 ledet Sarpsborg serien, mens Fredrikstad lå på nedrykk. Samme uke som Sarpsborg møtte Leeds, skulle Fredrikstad ut i skjebnekamp hjemme mot Rosenborg. For å berge plassen tydde FFK til ufine midler: "FFK-spillerne skulle først lære seg folkeskikk på banen", lød dommerkomiteens dom etter hjemmekampen mot Viking. Mot Rosenborg viste publikum at de ikke var så mye bedre. FFK slo Rosenborg 1-0, og da en irritert RBK-keeper Geir Karlsen dyttet FFKs Arve Heie over ende ble Karlsen pepret med gjenstander fra tribunen. Karlsen kastet jord på publikum, og ble beskyttet av politiet fra illsinte hjemmefans. Det tippet fullstendig over da en uheldig gutt begynte å blø neseblod etter å ha blitt truffet i nesen av hånden til en politimann. Politiet flyktet inn i bilene, FFK fikk en streng korreks fra forbundet, og den religiøse publikumsyndlingen Heie ble så preget av det hele at han la opp for å følge veien Gud hadde staket ut for ham. Kaoset i Fredrikstad var den ultimate kontrast til entusiasmen 15 km nordover, hvor laget forberedte seg på reisen til Leeds. Etter en god sluttspurt var det likevel Skeid som rykket ned i stedet for Fredrikstad, og dermed var Fredrikstad eneste lag som aldri hadde rykket ned. Dette ga klubben navnet «Den siste aristokrat».

Før 1971-sesongen skjedde en rekke omstridte overganger: Thor Spydevold gikk til Sarpsborg. Motsatt vei gikk Åge Johansen. Aldri før hadde en spiller gått fra SFK til FFK. - Da jeg meldte overgang til Sarpsborg, sluttet Sparta-folk å hilse på meg. Men da jeg gikk til Fredrikstad, hilste de igjen, fortalte han til Fredriksstad Blad i 2003. Historien illustrerer at den interne rivaliseringen mellom SFK og Sparta var enda verre enn ilterheten mot nabobyen. På toppen av Johansens overgang bidro Fredrikstads mektige fabrikkdirektør Gunnar «Stabbur» Nilsen til å snappe Haugars landslagskeeper Per Haftorsen foran nesen på SFK, ved å gi Haftorsen en lukrativ jobb på Stabburet. Jan Aas gikk til Sarpsborg fra Fredrikstad, dog etter noen år i Sverige i mellomtiden. Egil «Drillo» Olsen gikk til Sarpsborg fra Vålerenga. Han hatet Fredrikstad fra tiden som Østsiden-spiller, det nærmeste Fredrikstad kom en rival i egen by. Med alle disse spillerovergangene ble derbyene ekstra intense. Begge derbyene ga hjemmeseire, men så møttes også lagene i NM-semifinale. FFK styrte det meste på Sarpsborg og tok sin femte semifinaleseier av seks mulige mot Sarpsborg foran 15 000 tilskuere. Cupfinalen vant Rosenborg, den nye storklubben. 1972-sesongen skulle bli Jan Fuglsets siste i FFK, han ville hjem til Molde etter endt lærerutdanning i Halden. Før Fuglsets siste kamp kunne FFK ta gullet hvis Viking tapte for Rosenborg. Ikke nok med det: Sarpsborg lå tredje sist. I mange år hadde bare to klubber rykket ned, men fra 1972 ble dette økt til tre i forbindelse med at nord-norske klubber fikk delta i øverste divisjon. Ironisk nok hadde SFKs ledere ledet protestene mot at Mjølner fra Narvik skulle få være med i toppserien. Nå måtte Sarpsborg vinne for å unngå nedrykk, i en skjebnekamp mot Fredrikstad foran over 9 000 tilskuere på Sarpsborg stadion. Bataljen var ufattelig tøff, og FFKs Tom Zackariassen ble båret ut med beinbrudd. FFK-lederne truet med å trekke tilbake FFK-medlemskapet hans, men Mosgaard kom FFK i forkjøpet og meldte seg ut. Rett etter pause fikk SFK straffe, men den ble reddet av hvem andre enn Per Haftorsen. Den rike onkel «Stabbur»-Nilsens krumspring ble belønnet. I sluttminuttene satte så Jan Fuglset inn scoringen som beseglet Sarpsborgs skjebne: Nedrykk. Sølv til Fredrikstad, siden Viking tok uavgjort. Haftorsen ble belønnet med noe så sjelden som 10 på VG-børsen og tittelen årets spiller i norsk fotball. En annen vill duell i kampen førte til at Jan Fuglset skadet SFK-keeper Truls Eriksen så hardt at han måtte på sykehus. Per Mosgaard, en tidligere FFK-keeperhelt, var nå blitt Sarpsborg-trener. Han omtalte FFKs spill som «grisespill».

Skjebnekampen i 1972 ble klimakset i en ellevill epoke med over 40 seriederbyer på toppnivå i de 27 årene siden krigen. Ingen kunne i sin villeste fantasi forestille seg at det skulle ta 39 år før neste derby i toppdivisjonen. Også da med en rik onkel i nøkkelrollen. Også da etter dramatisk forhistorie hvor en dypt religiøs publikumsfavoritt og en lærerstudent fra Molde-traktene spilte hovedroller. Også da med et dramatisk fall fra sølv til nedrykk. I 1973 var nemlig Fredrikstad aldri i nærheten av å beholde plassen i eliten, svekket av tapet av Jan Fuglset. Treneren Arne Pedersen hadde feilet. Han var redd for å trene for mye, og mente to treninger i uka burde holde, for å ta vare på overskuddet og spillegleden. Fredrikstad byttet divisjon med Sarpsborg. Året etter rykket Sarpsborg ned med like klar margin, og forsvant ned i det ytterste mørke. Den siste seriekampen ble hjemme mot Molde, som var hadde rykket opp i eliten etter Jan Fuglsets hjemkomst. Dermed fikk Fuglset oppleve å sende Sarpsborg ned for andre gang.  

Lavere divisjoner (1974-2008)

Nedrykket til Sarpsborg FK i 1974 blir starten på 37 tunge år uten Sarpsborg i eliteserien. Sparta og Greåker hadde allerede forsvunnet ned i regionale serier, og i 1980 rykker Sarpsborg videre ned og starter en 12 år lang ørkenvandring på nivå 3 fram til 1992. FFK ble på sin side et heislag mellom nivå 1 og nivå 2 fra 1974 til 1984. Etter dette fortsetter man på nivå 2 i noen år, før også FFK får sin 10 år lange ørkenvandring på nivå 3. Underveis i denne onde spiralen ble det noen få byderbyer. I 1977 vant FFK begge møtene i 2. divisjon. Det i Sarpsborg ble spilt på 16. mai, men dette var før Rosenborg bygget opp dette til en fotballens festdag. Sarpsborg rykket ned i 3. divisjon for første gang, mens FFK på målforskjell misset en kvalplass som kunne gitt retur til 1. divisjon. Før siste kamp hadde FFK best målforskjell, men dette endret seg da Steinkjer vant hele 9-0 over nedrykksklare Grue. FFK-spillerne sendte et åpent brev til Grue og «takket spillerne for å ha utvist den rette sportsånd og fremmet fotballsportens troverdighet i Norge». Da spillerne samtidig påpekte at Steinkjer hadde scoret 10 mål på de øvrige 8 bortekampene vakte brevet reaksjoner fra mange som oppfattet det som beskyldninger om avtalt spill. FFk måtte sende et nytt brev og beklage insinuasjonene. I 1979 var Sarpsborg tilbake i 2. divisjon, og denne gang ble det to hjemmeseire i derbyene. Fredrikstad rykket opp, og året etter rykket Sarpsborg ned. To divisjoner skilte derfor lagene da de møttes til 3. runde i NM i 1981. Dette ble et minneverdig og målrikt derby i Sarpsborg hvor SFK tapte 4-6. Så skulle det gå hele ni år før hele møte. I runden etter tapte FFK uventet hele 0-6 mot Moss, noe som ble starten på et langvarig kompleks hvor Moss vant nesten alle kamper mot FFK de neste 20 årene og ble Østfolds storebror for en stakket stund.

I de tunge tiårene for Sarpsborgs fotballgiganter var det en rekke småklubber som fikk sjansen til å hamle opp med Fredrikstad. Disse oppgjørene hadde naturligvis ikke samme status. Men cupoppgjøret i 1975 blir sent glemt. FFK var storfavoritter da man trakk fjerdedivisjonslaget Navestad fra Sarpsborg i 1. runde. FFK ledet oppskriftsmessig 2-0 til pause, men etter en uforklarlig kollaps vant Navestad 3-2. "Maken til hodeløst spill er det heldigvis sjelden man opplever», skrev en nådeløs lokalpresse. Lagene ble satt opp i cupen på ny i 1982 og 1983, og da fikk FFK dobbel revansje med 5-0 og 3-0. På 1980-tallet fikk ishockeyrivalene Sparta og Stjernen et voldsomt sportslig oppsving og publikummet strømmet til vinterlige feider mellom nabobyene. Publikum var borte fra fotballtribuene i takt med de manglende derbyene. I 1985 klarte lilleputten Bangor sensasjonelt å slå ut FFK av europacupen, og i serien trakk FFK ned i 500 tilskuere på kampene, som nå foregikk i 2. divisjon. I 1986 vant FFK 2-1 over Tune i 1.runde. I 1989 hadde lokalpressen i Fredrikstad mistet troen på sitt unge mannskap, og nedrykk til 3. divisjon forventet. Stygge tap for Selbak, Sarpsborg og Strömstad viste at det nykomponerte laget hadde mye å jobbe med. Men det ble til slutt en 5.-plass, mye takket være storspill av den senere landslagshelten Tore Pedersen. Ni år etter forrige derby var det i 1990 igjen klart for et møte mellom et nedrykkstruet FFK og et Sarpsborg som for en gangs skyld var med i opprykksstriden i 3. divisjon. Tabellene løy ikke, forskjellen mellom erkerivalene var mindre enn på 15 år. 3 000 tilskuere fikk se at sarpingene var best og vant 2-0. I 1991 endret NFF navnet på 1. divisjon til Tippeligaen. Dermed ble 2. divisjon endret til 1. divisjon. I 1992 ramlet FFK videre ned i 2. divisjon og klarte så vidt å slå Tune 1-0 i cupens 1. runde. Sarpsborg ramlet samme år helt ned i 3. divisjon, altså fjerde høyeste nivå.

I 1993 var det Råde og Selbak som sto for lokalderbyene med FFK, men i 1994 var SFK tilbake i 2. divisjon og utfordret FFK til duell om opprykket. Den senere Stockport-treneren Andy Kilner fikk legendestatus da han to minutter før slutt avgjorde byderbyet 16. mai, slik at Fredrikstad slo Sarpsborg 1-0 hjemme. Det var et godt, gammeldags derby, og det vekket en viss oppsikt nasjonalt at et oppgjør mellom to klubber på nivå 3 trakk 4 300 tilskuere. Hele året fulgte lagene hverandre i opprykkskampen, sammen med Steinkjer, som i likhet med SFK og FFK hadde vært involvert i både nedrykksdramaet i siste runde i 1967 og opprykksdramaet i 1977. I nest siste runde tapte FFK uventet 4-0 mot Verdal, og dermed måtte FFK slå Namsos i siste runde samtidig som Sarpsborg måtte tape. Sarpingene kriget seg til 0-0, og da hjalp det ikke at FFK knuste Namsos 7-2 og dermed fikk revansje på Steinkjer ved at de knep 2.-plassen foran nettopp Steinkjer på målforskjell. Opprykket var symbolsk: Etter 20 år som lillebror var Sarpsborg igjen størst, og skulle forbli det i noen år. Det var noen spilleroverganger mellom SFK og FFK på 1990-tallet. Keeperen Kenneth Ringsrød markerte seg for begge klubber, det samme gjorde Kenneth Jensen, som også var innom Häcken i Sverige. Ringsrød var så dyr for FFK at man øremerket en midlertidig forhøyelse i billettprisen i perioden Ringsrød spilte for klubben. Sarpsborg klarte seg ikke i 1. divisjon 1995, og dermed ble det nye derbyer i 1996. Begge ble vunnet av Sarpsborg som tok et klart opprykk med 11 poengs margin. Revansjen kom i 1997. Begge de to første cupkampene mot Grue og Sarpsborg gikk til straffespark, og FFK vant begge. 1999 ble et helmørkt år for Fredrikstad, til tross for seier i hjemmekamp mot Sarpsborg 1. mai. På høsten kollapset det helt for FFK, som var få poeng unna nedrykk til 3. divisjon. I siste hjemmekamp mot Nybergsund var det 56 betalende tilskuere. Det mest smertefulle tapet den høsten kom i Sarpsborg. Fredrikstad var veldig utålmodige med spillerne sine på denne tiden, og klubbens sterke mann var hotellmagnaten Henning Forsberg. Jon André Arnesen fikk bare 3 kamper etter overgangen fra Strömstad før han ble sendt videre til Sarpsborg. Da Arnesen ble matchvinner mot slutten av 2. omgang ble Forsberg så oppbragt at han uten å si et ord stormet ut fra Stadion til hjemmepublikums store munterhet, mens en forfjamset kone satt igjen. Samme år erklærte FFK-trener Bjarne Rønning at talentet Per Morten Kristiansen bare skulle være tredjekeeper, bak to aldrende veteraner. Sarpingen mistrivdes med dette og angret på klubbvalget. Han dro videre til Moss og fikk en lang karriere som elitekeeper. For FFK ble bunnen nådd med 56 betalende tilskuere i siste hjemmekamp mot Nybergsund.

I år 2000 hadde Sarpsborg bygget ny hovedtribune på sin stadion. 16. mai-kampen på det nye anlegget endte med tap 0-1 mot FFK, og det gikk ikke bedre enn at også returoppgjøret i august endte med FFK-seier 2-1. Før siste serierunde ledet FFK serien med ett poeng på Lillehammer. Siste kamp gikk borte mot Gjøvik/Lyn, og Sarpsborg var delikat nok avhengig av at Gjøvik ikke vant for å være sikker på fornyet kontrakt. Sarpsborg lå under i sin kamp, og var dermed avhengig av Fredrikstad-seier. Hundrevis av feststemte FFK-patrioter tok turen oppover til den lille mjøsbyen. Ved pause sto det 2-0 til rødbuksene. Stemningen var enorm i Fredrikstad, følelsene litt blandet i Sarpsborg. Utover i 2. omgang rant baklengsmålene inn hos Sarpsborg i en slik grad at laget ville rykke ned uansett hvordan det gikk i FFK-kampen. På Gjøvik la FFK seg bakpå og inviterte Gjøvik/Lyn inn i kampen. På overtid satte en Gjøvik-spiller inn 3-2-målet og i en utrolig snuoperasjon hadde FFK rotet bort opprykket mens Sarpsborg rykket ned tross at de bare var fjerde dårligst. En spissing av 2. divisjon førte imidlertid til at ekstra mange klubber skulle ned. Motløsheten i regionen var nå total. I en kronikk i september døpte Fredriksstad Blad FFK om til "Nesten-laget - laget som aldri rykker opp". En tidligere SFK-formann gikk så langt som å foreslå at de gamle arvefiendene Fredrikstad FK og Sarpsborg FK burde slå seg sammen.

I stedet for fusjon ble det samling i bånn. I Fredrikstad ble den gamle storscoreren Terje Høili hentet inn som «rik onkel». Han hadde i mellomtiden blitt milliardær. Da han åpnet lommeboka og fikk inn Moss-treneren Knut Torbjørn Eggen, var grunnlaget lagt for et tronskifte i Østfold-fotballen. - Dette var den største fotballopplevelsen i hele mitt liv. Jeg har aldri vært med på maken, jublet midtbanesliteren Bjørnar Johannessen etter kampen mot Kvik da FFK igjen rykket opp i 1. divisjon i 2002. Johannessen skulle senere bli spesialist på opprykk. Allerede året etter gikk ferden videre opp i Tippeligaen med FFK.

Samtidig rotet Sarpsborg-klubbene rundt i 3. divisjon. Sarpsborg FK var fra 2001 nede i samme divisjon som Navestad, Greåker og Sparta. De 13 småklubbene rundt byen samlet seg om Navestad som satsingsklubb, og Sarpsborg og Sparta ble sittende på hver sin tue alene. Greåker meldte seg ut av hele samarbeidet og støttet opp om Fredrikstad. Anarkiet var totalt. Omdøpt til Borg klarte Navestad å rykke opp i 2. divisjon, og koblet for en stakket stund grepet om sarpefotballen som byens eneste klubb i 2003. I mai fikk Borg besøk av FFK i cupens 2. runde. Noe byderby av gamle dimensjoner ble det ikke. Fredrikstad vant 2-1, og FFK-supporterne godtet seg over kaoset i Sarpsborg-fotballen hvor satsingsklubben til fotballsamarbeidet hadde makaløse sju navn på åtte år. Borg rykket ned i 2003, Sparta rykket opp og overtok som samarbeidsklubb. Etter derbyer for fullsatte tribuner mot FFK på 1940- og 1950-tallet hadde Sparta vansmektet lenge. Mens ishockeygutta sikret Sparta to nye kongepokaler på 1980-tallet, hørte fotballsparkerne til den dårligere halvparten av Sarpsborgs fotballklubber. I 1994 fikk Sparta med nød og neppe lagt Skjeberg og Ørje bak seg på tabellen og unngikk nedrykk til 5. divisjon. Da overtok den populære politimannen og Yven-treneren Kai Andersen som trener, og tok med seg unge Berat Jusufi fra Yven. Med jerndisiplin og knallhard trening skapte de et nesten ustoppelig eventyr. I 1998 kom opprykket til 3. divisjon. Nåløyet opp fra 3. divisjon var på denne tiden helt ekstremt. Da Sparta endelig rykket opp i 2. divisjon i 2004 ble de umiddelbart en toppklubb i den divisjonen også. Samtidig var Sarpsborg FK fortsatt nede i 3. divisjon og nektet å innse at de ikke lenger var byens flaggskip. Da SFK møtte FFK til 2. runde i NM i 2004 ble det klart for alle at hegemoniet i byen var skiftet. FFK smadret Sarpsborg med 8-2 på bortebane, men sarpingene holdt seg hjemme. Langt flere gikk på den andre cupkampen i Sarpsborg den uken. Der rystet Sparta Vålerenga, som vant knepent 2-0. Vålerenga mistet Tippeliga-gullet på overtid det året, mens FFK berget ny kontrakt med et nødskrik. Flere nye spillere ble hentet til FFK for å unngå et slikt drama året etter. Den religiøse nordlendingen Martin Wiig tok turen fra Odd, hvor han hadde blitt kåret til Årets talent i Tippeligaen. Den 205 cm høye Øyvind Hoås, med sine brasilianske finter, ble kjøpt fra Molde for 2 millioner kroner av Fredrikstads nye trener Egil «Drillo» Olsen, som siden han spilte i Sarpsborg på 1970-tallet hadde tatt Norge til sine to første VM-sluttspill etter krigen. Hoås var Olsens personlige favoritt – begge var driblefanter på banen. Publikum vendte seg derimot mot Hoås, som ofte fikk pipekonserter mot seg i Fredrikstad. Til tross for dette ble Hoås historisk i FFK da han scoret både det siste målet på historiske Fredrikstad stadion og det første målet på det nye gigantanlegget på Kråkerøy, populært kalt Værste. Nok engang hadde en lærerstudent i Halden med opprinnelse fra Møre og Romsdal blitt en viktig brikke i FFK, en mannsalder etter Jan Fuglset.

Etter Spartas imponerende debut i 2. divisjon var det duket for nye derby mot FFK. Kretsens 100-årsjubileum ble markert med FFK-Sparta. Fredrikstad vant 2-0 i det første derbyet mellom klubbene på 49 år, siden toppseriekampen i 1955. Sparta fikk en massiv revansje uken etter, med 6-0 over Fredrikstad i den tradisjonsrike romjulsturerningen i Østfoldhallen. Utover 2000-tallet ble turneringen et mareritt for FFK. Mens Sparta hadde et teknisk mannskap med mange lokale spillere, slet FFK med at mange utenlandske spillere var bortreist i romjulen slik at de måtte stille redusert. Med Hoås, Wiig og mange andre inn dørene hos FFK valgte opprykkshelten Bjørnar Johannessen å signere for Sparta fra 2005. Dette bidro sterkt til at Sparta klarte å rykke opp i 1. divisjon det året. Først ble SFK, som hadde rykket opp året etter Sparta, knust i to folkerike byderby. I piskregn, kuling og 2 varmegrader fikk så 2 000 tilskuere se Sparta anført av Johannessen knuse Fram Larvik hele 15-0 i den avgjørende kampen, til fyrverkeri og ny scoringsrekord i allnorsk fotball. Kontrasten til FFKs sesongavslutning var stor. «Drillo» berget plassen for FFK da Hoås og Wiig scoret mot Start i siste serierunde, slik at Start mistet seriegullet. Som da Spydevold-familiens stamfar døde under cupfinalen i 1957 ble FFKs seier overskygget. Tidlig i kampen brakk nemlig FFK-spissen Dagfinn Enerly nakken i en ulykke der Øyvind Hoås falt over lagkameraten. Enerly ble lam, men kom senere tilbake i det sportslige apparatet til FFK. Våren etter ulykken vant Sparta 3-2 over FFK i en treningskamp, og viste at klubben nå hadde koblet et slags grep på FFK og begynte å etablere gammel rivalstatus. Kai Andersen hadde formet spillerne i et offensivt og underholdende spillemønster. Samme høst berget Sparta plassen i 1. divisjon, etter en sterk høstsesong anført av Martin Wiig, som kom fra FFK som vrakgods.

Men i 2. divisjon fortsatte SFK å kjempe. I 2007 fikk de nok et derby mot FFK, denne gang ble det tap med 0-4 i NMs 2. runde. På denne tiden spilte Joachim Thomassen i 2.-divisjonsklubben. I en komplisert avtale ble han kjøpt av FFK, men spilte høstsesongen i Sparta i 1. divisjon for å gradvis tilvenne seg nivået i FFK. Thomassen har en meget lav stjerne i Sarpsborg fordi han gikk til FFK. Selv om han har gått videre til Vålerenga har supportere hatt markeringer ved Thomassens barndomshjem for å protestere mot sviket han gjorde da han som en av svært få spillere gikk fra Sarpsborg til Fredrikstad, en vandring som er veldig provoserende for sarpinger med tanke på at mange av innbyggerne forlot Sarpsborg til fordel for Fredrikstad i 1537. Morgan Andersen, som var klubbleder i FFK, mente FFK måtte opp i 200 millioner kroner i budsjett innen få år. I Sparta jobbet man hardt for å runde 10 millioner kroner, uten rike onkler som FFK hadde flere av. Ingen hadde drømt om at Sparta under nytt navn skulle passere FFK i budsjett få år etterpå. Høsten 2007 så Sparta ut til å rykke ned i 2. divisjon, hvor Sarpsborg fortsatt lå. Sarpsborg FK klarte nå å lande en slags fusjon, som gikk ut på at stallen til Sparta skulle overføres til en ny og uavhengig satsingsklubb med navn SFK Sparta, mot at Sarpsborg trakk sitt lag i 2. divisjon. Senere viste det seg at SFK Sparta likevel fikk fortsette i 1. divisjon, godt hjulpet av FFKs nødhjelp med Joachim Thomassen, og også fordi Raufoss mistet lisensen. Det viste seg også at fusjonsklubbens navn måtte endres til Sarpsborg Sparta fordi kretsen ikke godtok SFK Sparta. Fusjonsklubbene fortsatte å bråke, blant annet fordi Sparta-tilhengere ikke likte at klubbnavnet ble forkortet «Sarpsborg Sp» på tippekupongene. I 2009 endte farsen med årlige navnebytter med at man til slutt falt ned på navnet Sarpsborg 08 Fotballforening. Etter 80 år med splittelse mellom funksjonærklubben Sarpsborg FK og arbeiderklubben Sparta hadde endelig Sarpsborg-fotballen en ubestridt satsingsklubb som var klar til å se oppover mot Norgestoppen.

Også i 2008 var det en overgangsføljetong, som varte i flere måneder. FFK uttalte at klubblegenden Raymond Kvisvik, som var fra Greåker og hadde spilt et par sesonger for SFK på 1990-tallet, ikke hadde prestert godt nok for ny kontrakt. Etter flere måneders pengejakt hadde fattige Sarpsborg Sparta skrapt sammen nok penger til å hente Kvisvik. Kvisvik satt i Sarpsborg og finskrev kontrakten da man bare skulle ta en siste telefon til FFK. - Vi har hatt en "gentleman´s agreement" med FFK om at Raymond skal få gå til oss dersom vi ble enige om en langtidskontrakt. Nå er den avtalen i boks, og likevel trekker de seg fra det de tidligere har sagt og nekter Raymond å gå til oss. Jeg trodde slike ting skjedde i Russland og Tyrkia, og ikke i norsk fotball, sa sportslig leder Bjørn Inge Nilsen Sarpsborg. FFK bedyret at de ikke hadde gjort noe galt, men det ble uansett klart for alle at rivaliseringen mellom Sarpsborg og Fredrikstad var på vei mot gamle høyder. Kai Andersens opprykksspesialister var strammet opp defensivt av etterfølgeren Conny Karlsson. I klubben var fortsatt opprykksspesialistene Berat Jusufi og Bjørnar Johannessen. Da Øyvind Hoås fikk nok av piping og karakteren 1 på spillerbørsen i Fredriksstad Blad takket han også ja til Sarpsborg 08 i 2008.  

Moderne tid (2009-)

I 2009 ble Sarpsborg 08 trukket 7 poeng for økonomisk rot og lå som jumbo da treneren Conny Karlsson trakk seg for å berge Sarpsborg 08 fra konkurs. Senere ble poengstraffen redusert, og kombinert med økt poengfangst på bortebane ble klubben nummer fem i 1. divisjon. Tidligere hadde bare klubben på 3.-plass fått spille kvalifisering om opprykk mot Tippeliga-motstand over to kamper. Akkurat dette året var systemet endret slik at Tippeliga-laget måtte slå laget på 5.-plass i én altavgjørende kamp. I et manus tatt fra Hollywood ble FFK motstander. Forhåndstipsene gikk i retning 4-0 og 5-0 blant Fredrikstad-publikummet. Alle var preget av at FFK hadde vært suverent bedre enn nabobyens navnerike klubber det siste tiåret. Dessuten hadde FFK akkurat vunnet cupen i 2006 og tatt seriesølv i 2007. Den populære treneren Tom Nordlie, kjent for å berge kriserammede klubber fra nedrykk, var dessuten hentet inn i løpet av sesongen, da FFKs hovedtrener Anders Grönhagen ble syk. Den rike onkel Terje Høili ga Nordlie 10 millioner til å hente nye spillere, noe Nordlie raskt brukte opp.

Alt tydet på at det største byderbyet siden 1971 ville ende med Fredrikstad-seier. Mange var svært opptatt av de historiske aspektene ved byrivaliseringen, men Nordlie hadde ikke lokal tilknytning og mislikte at folk la noe ekstra i at Sarpsborg var motstander. Han valgte å vrake de lokale spillerne, som naturlig nok var mest opptatt av dette. Hele ti utlendinger var på banen for FFK i skjebnekampen, mens absolutt hele Sarpsborg 08s stall hadde norsk pass. Sarpsborg 08 på sin side, stilte med en ellever hvor nesten alle enten var sarpinger eller spillere som var bitre på FFK fordi de følte seg dårlig behandlet da de tidligere hadde vært innom klubben. Mobiliseringen før kampen var massiv. I de to leirene var oppbyggingen til kampen i full gang i uken før skjebnekampen. Supportere fra Fredrikstad og Sarpsborg dro på nattlige raid til hverandres byer for å dekorere med flagg og skjerf. Byskiltet ved innkjøringen til Sarpsborg ble sminket med ”Velkommen til Bingotown” mens budskapet i Fredrikstad var ”Velkommen til Adeccotown”. Statuene av kong Frederik i Gamlebyen ble pyntet med blå/hvitt skjerf og flagg, mens FFK-vimpler vaiet fra flaggstengene i Sarpsborg sentrum. Mens Sarpsborgs supporterklubb Fossefallet hadde for vane å sende en håndfull busser til bortekampene, hadde Fredrikstad hatt oppimot 100 busser på kamper i Oslo. Nå våknet sarpingene. Over 50 busser rullet i kortesje via Borge og Fredrikstadbrua ut på Kråkerøy. Stemningen var elektrisk og kampen TV-overført. Sarpsborg-spillerne, som inntil nylig hadde hatt under 1 000 tilskuere på kampene sine, løp ut til et ufattelig leven fra 12 000 på tribunene en iskald fredagskveld i november. FFK presset på, fikk et mål annulert og hadde et skudd i tverrliggeren. Religiøse Martin Wiig ble den store frelser for Sarpsborg 08. Han avgjorde sensasjonelt kampen med en scoring i hver omgang. Da han satte inn 2-0 på overtid døde Fredrikstad litt. Historien hadde gjentatt seg: Fredrikstad hadde rykket ned året etter seriesølv. Sjokket var totalt, og festen i Sarpsborg varte hele helgen. At Sarpsborg feilet i neste runde av kvalifiseringen mot Kongsvinger, tok de færreste tungt. Det innebar nye derbyer mot Fredrikstad året etter. Kampen i Fredrikstad har antatt mytiske dimensjoner blant Sarpsborg-tilhengerne og årsdagen markeres med mottoet "Always Remember 6th of November". FFK-spillerne raste mot at de lokale spillerne var samlet opp på benk og tribune. Importene hadde blitt stadig mer apatiske utover i andre omgang, ute av stand til å hente fram de uante kreftene som måtte til for å matche Sarpsborg-spillerne som spilte over evne. FFKs meget sindige back Pål Andre Czwartek sa megetsigende -Når vi har sentrale ledere i klubben som ikke har den minste peiling på fotball, går det ofte galt. I et lokaloppgjør av dette slaget er det også rimelig å stille spørsmål om en trener som utelater spillere som har hjerte for klubben og vil blø for drakta. En annen benket lokal helt, Hans Erik Ramberg, som spilte på FFKs A-lag fra 1992 til 2013, kalte laguttaket historieløst. Det var misnøye med både klubbdirektør Runar Henriksen og trener Tom Nordlie. Allerede i Tippeliga-avslutningen mot Lyn hadde FFK-supporterne hengt opp et enormt banner på Ullevaal med beskjed til Henriksen om at «oppholdstillatelsen hans hadde gått ut». Banneret ble ironisk nok fraktet til hovedstaden av FFKs spillerbuss, da ingen sjekket teksten før de la avgårde. Etter kampen, som FFK vant 5-0, fortsatte supporterne protestene utenfor Fredrikstad stadion. Det ble avslørt at supporterne hadde hatt hemmelige møter med folk i direktørens administrasjon, styremedlemmer i klubben og sponsorer. Da dette ble dementert i en pressemelding, meldte supporterklubbens legendariske leder Ulf Berg seg ut av FFK i protest og begynte å gå på håndballkamper. - Jeg ønsker ikke lenger å være medlem i en klubb som har blitt så lukket og isolert fra omverden, sa en oppgitt Ulf Berg til lokalavisen. Nedrykket fikk enorme konsekvenser. Flere utmeldinger fulgte, gjerne ledsaget av lange begrunnelser i åpne brev i Fredriksstad Blad. FFK hadde bygget opp en diger administrasjon tilpasset inntektsnivået i Tippeligaen med lave stadionutgifter. Etter flyttingen til ny og dyrere stadion, kombinert med finanskrisen og nedrykket til 1. divisjon, var ubalansen total. Da sikkerhetssjefen også fikk sparken, trakk hele 50 frivillige vakter seg i protest. I desember var det Czwarteks tur til å gi seg etter 13 sesonger i FFK. Som de fleste andre trakk han seg ledsaget av et langt avskjedsbrev i avisen, hvor det blant annet sto at klubben i Tom Nordlie hadde en «trener som er mer opptatt av hva som skjer bak innbytterbenken enn på banen og står og skriker skjellsord til spillerne sine under kamp» og at Czwartek angret dypt på at han sto og så på dette uten å gripe inn, da det særlig rammet de yngre spillerne som skulle være klubbens fremtid. Presset ble for stort, og under to måneder etter nedrykket var både trener Nordlie og direktør Henriksen borte. Etterpå mistenkte Nordlie at Se & Hør hadde fått kopi av kontrakten hans, og fortalte at låsene på Fredrikstad stadion ble byttet. Det ble satt ut falske rykter i pressen for å finne ut hvem som bedrev lekkasjer, og Nordlie hevdet at uvedkommende hatt tatt seg inn på datamaskinen på hans kontor.

Første bortekamp etter nedrykket var på Sarpsborg Stadion og revansjeoppgjør mot laget som hadde sendt FFK til Adeccoligaen året før. Men noen revansje ble det ikke, på ingen måte. Sarpsborg 08 var best i det meste, løp FFK i senk, og vant fortjent 3-0. Også returen til Værste gikk bra, det ble 1-1. Markeringene i forkant av derbyene steg til uante høyder. Ved en anledning fløy et fly over Fredrikstad på kampdagen for å minne Fredrikstad-borgerne om datoen 6. november. Begge lagene var i opprykksstriden utover sommeren. FFK skulle sikre opprykket og gikk bananas på overgangsmarkedet i kjent stil. Importene Gamboa, Gilmak, Thorvaldsson og Risholt ble hentet for å være helt sikker på å rykke opp. Det ble for store omveltninger i spillerstallen på en gang, og utover høsten møtte FFK på gamle spøkelser da de heller ikke denne gang klarte å slå Moss og Sarpsborg hjemme. Det ble starten på stadig dårligere resultater, og Sarpsborg krøp opp i ryggen på Fredrikstad. Da FFK bare klarte uavgjort mot Ranheim smatt Sarpsborg forbi med to kamper igjen. Sarpsborg vant siste runde, og kunne feire retur til Tippeligaen etter 37 år med 4-0 over Alta foran et fullsatt Sarpsborg stadion. Med seier over Løv-Ham og deretter Hønefoss store sifre sikret imidlertid FFK opprykk etter kvalifisering. Cristian Gamboa, som akkurat hadde skrevet under en fireårskontrakt med FFK etter at Petter Stordalen hadde lagt en halv million kroner på bordet, var et eneste stort og lettet glis. 2011 begynte strålende for Sarpsborg som slo Molde 3-0 i serieåpningen, som også var Ole Gunnar Solskjærs debutkamp. Nok en gang unngikk man tap på Værste, men på høsten klarte endelig FFK å vinne 4-1 i Sarpsborg. Helten ble Tarik Elyounoussi, hentet inn av den rike onkel Terje Høili. Dette ble tungen på vektskålen, og FFK klarte seg mens Sarpsborg rykket ned. Året etter byttet de imidlertid plass, og i 2013 klarte Sarpsborg uventet å beholde kontrakten, anført av sin nye trener Brian Deane. FFK feilet og forble i 1. divisjon. Hegemoniet var ettertrykkelig flyttet hjem til Sarpsborg, der det hadde ligget de første 550 årene av byhistorien og de første 25 årene av fotballhistorien. Spørsmålet er om derbyene vil ha samme status i framtiden. En oppblomstring av treningskamper i den kummerlige Østfoldhallen bidrar til å svekke høytidsstemningen rundt derbyene. Innflyttere i sentrale lederposisjoner kan også undervurdere rivaliseringen. Dette kan føre til ideer om samarbeid, spillerutveksling og en generelt mer gemyttelig tone som kan gjøre derbyenes status redusert.

Rivalisering innen ishockey

Siden 1960 har også ishockeyrinken vært en arena for rivalisering mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Til en viss grad har også fremveksten av ishockeyens popularitet påvirket graden av sportslig sukess i fotball. Mangt et idrettstalent har vært tvunget til å velge mellom ishockey og fotball i tenårene, og sponsorbudsjettene i næringslivet er også en begrensende faktor. Fotballen i Sarpsborg og Fredrikstad hadde sin gullalder fra 1945 til 1970, i 25-årsperioden etter at arbeideridretten ble slått sammen med borgerskapets idrettsforbund. Etter hvert har ishockey overtatt som arbeideridretten. parallelt med sviktende sportslige prestasjoner på fotballbanen vokste ishockeyens popularitet i Østfold. I dag framstår situasjonen på ny polarisert og klassedelt: Mens tilskuere og næringsliv med håndverkerbakgrunn støtter tungt opp om den fysiske idretten ishockey, dominerer akademikere og kontorbedrifter innen fotballen.

Ishockey i organiserte former oppsto i Fredrikstad og Sarpsborg rundt 1960, representert ved klubbene Sparta og Stjernen. Etter å ha jobbet seg opp fra 3. divisjon var sesongen 1974/75 første gang begge klubbene etablerte seg i øverste divisjon. Dette var veldig symbolsk timing: 1974 var nemlig også året Fredrikstad FK startet nedturen ved å spille utenfor elitedivisjonen for første gang. 1974 var også siste gang Sarpsborg var representert i toppdivisjonen på mange tiår. I takt med dårligere resultater på fotballbanen hevet Sparta og Stjernen seg til å bli noe mer enn slaktofre i ishockeyens elitedivisjon. Sparta rykket opp fem ganger før de klarte å etablere seg i eliten etter opprykket i 1980. Stjernen rykket opp i 1974 og har spilt i eliten siden. Eliteseriederbyene ble raskt legendariske. I 1982 slapp man inn over 6 000 tilskuere i Sparta Amfi, nå er kapasiteten satt til under 4 000. Ved to anledninger ble matchene avlyst fordi de enorme tilskuermengdene førte til ugjennomtrengelig tåke over isen. I 1981 kom Stjernen til NM-finalen for første gang, og i 1983 var det Spartas tur. Mens Stjernen vant på første forsøk, tapte Sparta. I 1984 møttes de to naboene i sluttspillet for første gang. Sparta vant 2-1 i kamper over Stjernen i semifinalene, og tok sitt første NM-gull. I 1986 vant Sparta serien og Stjernen sluttspillet. Samtidig som fotballen nådde stadig nye bunnrekorder var Østfold blitt ishockeyens høyborg i Norge. Derbymatchene trakk fulle haller, og køene utenfor hallene kunne ofte begynne timer før kampstart. I 1987 møttes erkerivalene i sluttspillet på ny, og Stjernen fikk sin revansj. Som ferske seriemestre slo de Sparta 2-0 i semifinalen og gikk videre til finalen hvor det ble tap for Vålerenga. Tidlig på 1990-tallet var det tradisjonelle sluttspillet erstattet med gruppespill, og da slo Stjernen Sparta i en avgjørende kamp og tok den sisteplassen i semifinalen i 1992. Utover denne enkeltkampen møttes ikke Sparta og Stjernen i sluttspill på 23 år, til tross for at eliteserien bare har inneholdt 8-10 lag i perioden.

I 1995 gikk Sparta konkurs, og rivaliseringen fikk et midlertidig avbrekk mens Sparta måtte begynne på nytt i 3. divisjon. Igjen sammenfalt dette med motsatt utvikling innen fotballen: Mens Sparta lå i lavere divisjoner reiste Sarpsborg FK seg og var tilbake i 1. divisjon i 1995 og 1997. Høsten 1997 var det igjen duket for hockeyderbyer. Allerede i comebacksesongen i eliteserien gikk Sparta til semifinale i likhet med Stjernen. På 1990-tallet hadde Sparta et bortekompleks i derbyene, og vant ikke i Stjernehallen på over 20 kamper over en periode på nesten 10 år. I 2000 kom Sparta over Stjernen på tabellen for første gang siden 1990. Etter dette var rivalene meget jevne i noen år, helt til Stjernen tok seriesølv i 2006. Sølvet kostet dyrt: Siden har Stjernen vært et bunnlag. Samtidig tok Sparta nye steg, og vant sitt første seriegull på 23 år i 2009. I 2010 var det duket for den første kvartfinaleserien over sju kamper mellom lagene. De fulgte hverandre til 2-2, men så avgjorde Sparta til 4-2. Deretter fulgte Sparta opp med "The Double" i 2011. Samtidig som Stjernen ble svekket slo Sarpsborg 08 tilbake på fotballbanen i 2009. Dermed har hockeyderbyene igjen mistet noe av sin glans, og byrivaliseringen foregår nå atter mest på gresset. En annen faktor som svekker ishockeyrivaliseringen, er at det er svært mange årlige møter mellom lagene. Dessuten har spilleroverganger mellom klubbene blitt svært utbredt, særlig etter at Stjernen har falt ned på et så lavt sportslig nivå at klubben nå overtar spillere som vrakes i Sparta.. Et nytt klimaks i Sparta-dominansen kom i 2014 da Stjernen måtte ha poeng i Sparta Amfi i siste serierunde for å komme til sluttspill. De hadde utliknet 3-0 til 3-3 bare 34 sekunder før slutt, men midt i gleden avgjorde Sparta 12 sekunder før slutt og Stjernen måtte ut i nedrykkskvalik for fjerde gang etter årtusenskiftet.

Kilder

• FFKSupporter.net
• NIFS.no