Fredrikke Egeberg
| Fredrikke Egeberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. nov. 1815[1][2][3][4] Oslo[5] | ||
| Død | 16. mai 1861[1][2][6][4] (45 år) Sem[5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Far | Westye Egeberg[7] | ||
| Søsken | Westye Martinus Egeberg[7] Christian August Egeberg[7] Peder Cappelen Egeberg[7] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Annichen Fredrikke Sophie Egeberg (født 23. november 1815 i Kristiania, død 16. mai 1861 i Sem ved Tønsberg) var en norsk komponist som gjorde seg gjeldende i romantikken.
Hun laget musikk til tekster fra religiøse folk som den danske Thomas Kingo (1634–1703) såvel som hennes samtidige Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783–1872) og vår egen Magnus Landstad (1802–1880). Det gikk også i andre tekster av kjente tekstforfattere som Henrik Wergeland (1808–1845), hun ble en av flere som tonesatte hans «Til min Gyldenlak». Også Johan Sebastian Welhaven (1807–1873) sin «Julemorgen» fikk hennes musikk, såvel som selveste Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) sin «Herre, ta i din sterke hånd», også kjent som «En moders bønn».[8]
Visstnok var hun mye syk.[9] Hun døde 45 år gammel og besørget at hennes arv skulle gå til de to gjenlevende barn av fiolinisten Ole Bull (1810–1880).[10]
Hun var yngste barn og eneste datter av Westye Egeberg (1770–1830) som hadde slått seg i Kristiania opp på trelast tidlig på 1800-tallet. Storebroren Christian August Egeberg (1809–1874) ble kirurg i Kristiania, men likevel en dyktig cellist i likhet med to av hennes nieser Anna Egeberg og Fredrikke Lindboe. De dannet en høyt aktet kvartett til husbruk, der hun selv (Fredrikke) var pianist.[10]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 4622923[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 89198[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Fredrikke Sophie Egeberg, Store norske leksikon-ID Fredrikke_Sophie_Egeberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Annichen Fredrikke Sophie Egeberg, Norsk biografisk leksikon ID Fredrikke_Egeberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Présence Compositrices[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kvinnen i historien, litteraturen og kunsten--virkelighet og myte, side(r) 174-175[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Fredrikke_Egeberg, besøkt 22. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Den går omtrent som følger: Moren sitter i tunge savn, // vet ikke hvor det farer, // går til døren og roper dets navn, // hører slett ikke det svarer. // Tenker som så: hvor enn det er. // Han og du er det alltid nær; // Jesus, dets lille broder, følger det hjem til moder.
- ^ Det er de noe yngre Kathinka Kraft (1838–1924) som uttaler dette på side 45 i erindringsboken Et og andet fra min tid (Tanum, 1938), idet hun skriver «Frøken Egeberg led af en uhelbredelig Sygdom og levede ofte kun af Multer. Hun døde ung paa en hende tilhørende Gaard i Grevskaberne. Ole Bulls døtre arvede det meste af hendes Formue. Det blev fortalt, at Ole Bull havde friet til hende i Ungdommen». Her henvises til Bulls døtre Eleonore Felicie (1843–1923) og Lucie Edvardine (1846–1869), gift henholdsvis Ingier og Homann.
- ^ a b Så står det skrevet i en utdyppende artikkel om Fredrikke Egeberg i Store norske leksikon, utferdiget av musikkjournalist Cecilie Dahm (født 1928), som forøvrig også beskrev Egeberg i hennes bok Kvinner komponerer ni portretter av norske kvinnelige komponister i tiden 1840-1930 (Solum forlag, 1987).