Fredrik Kolstø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fredrik Kolstø
Født5. mars 1860[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Haugesund
Død2. apr. 1945[2][5][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Trondheim
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedAkademie der Bildenden Künste München
NasjonalitetNorge

Ole Fredrik Kolstø (født 5. mars 1860 i Haugesund, død 2. april 1945 i Trondheim) var en norsk kunstmaler.

Kolstø fikk sin utdannelse fra Christiania og München. Han malte bilder i realistisk og impresjonistisk stil, gjerne med motiv fra Vestlandet. Bildene framstiller ofte menneskets møte med naturen i dagligliv og arbeid, men han malte også portretter og interiørbilder. Både Nasjonalgalleriet og Haugesund Billedgalleri har maleri av Kolstø.

Barndom og utdanning[rediger | rediger kilde]

Ole Fredrik Kolstø var sønn av Ingeborg Nilsdatter (f.1838) og kjøpmann Østen Kolstø (f.1830), som hadde forretning i Strandgaten i Haugesund. I 1867 var Østen Kolstø ordfører i Haugesund[6], som fra 1866 hadde status som kjøpstad. Ole Fredrik vokste opp sammen med den yngre søsteren Anne Berthine (f.1863).[7]

Da Ole Fredrik var seksten år, i 1876, begynte han som elev ved Knud Bergsliens malerskole i Christiania. Der ble han værende i ett år.

I 1877 reiste Kolstø til München for å studere ved kunstakademiet der. Han reiste sammen med blant andre Erik Werenskiold.[8] I München fikk han som lærer først Otto Seitz, senere Wilhelm von Lindenschmit.

Etter en sommerferie i Haugesund i 1880 drar Kolstø tilbake til München. Som reisefølge hadde han haugesunderen Eivind Nielsen, som dette året startet sin kunstutdannelse i utlandet.[6] Eivind Nielsen ble senere en kjent maler og tegner.

Etter studier i München i tre år fikk Kolstø Akademiets sølvmedalje og ble «komponierschüler» hos Lindenschmit. Dette innebar rett til atelierplass og betalt modell.

I München ble Kolstø værende fram til 1882. Han har etterlatt seg en ganske omfattende beskrivelse av studieårene i den tyske byen.[6].

Bildene til Kolstø er preget av München-realismen, slik som i bildet «Stril ved Bergens fisketorv» fra 1881.

Reisevirksomhet[rediger | rediger kilde]

I 1882 reiste Kolstø videre til Paris. Både under dette besøket, og ved et senere besøk i 1885, fikk han sterke inntrykk fra impresjonismen. Påvirket av impresjonismen laget han hovedverket «Malerverksted» (også kalt «Ateliérinteriør») i 1885. Fra samme år er også det karakterfulle portrettet «Fru Constance Lothe».

I Grez-Sur-Loing i Frankrike oppholdt han seg sammen med Erik Werenskiold, Christian Krohg og Christian Skredsvig. Herfra stammer bildet «Husvegg i Grez» (1882), i dag i eie hos Nasjonalgalleriet.

Kolstø besøkte også Antwerpen. Et reisestipend gjorde det mulig for han å reise til Capri i 1886, hvor han malte lysfylte landskap. Etter besøket på Capri fikk bildene hans en lysere, lettere tone.

Malerskole i Bergen[rediger | rediger kilde]

I 1888 giftet Kolstø seg med Fredrikke Johanne Berg, til vanlig kalt Hanna. I årene 1888–1892 bodde Kolstø i Bergen, hvor han var tegnelærer ved Den tekniske høyskolen. Han drev også en egen malerskole. I perioden 1889–1892 var han styremedlem i Bergen Kunstforening.

I 1889 fikk Kolstø bronsemedalje på Verdensutstillingen i Paris.[8]

Bømlo[rediger | rediger kilde]

I 1892 flyttet Kolstø og familien til Bømlo, der de bosatte seg på Vornes.[9] Ved Geitung vest for Bømlo malte han i 1892 bildet «Ute ved laksenoten», som han solgte til Nasjonalgalleriet for 1500 kroner.

Det tredje barnet i familien, Eivind, ble født på Bømlo 21. desember 1893 og døpt i Bremnes kirke.

Vintermørket satte en begrensning for malervirksomheten, og ofte kunne Kolstø male bare to–tre timer hver dag. På Bømlo malte han om lag 80 bilder.

Christiania[rediger | rediger kilde]

Fredrik Kolstøs portrett av malerkollegaen Amaldus Nielsen er fra 1902

I 1895 flyttet familien til Christiania. I 1899 hadde Kolstø sin første separatutstilling, hos Blomqvist kunsthandel.

Kolstø malte i 1901 alterbildet i Vår Frelsers kirke i Haugesund.[10]

Bildet «Landskap ved Haraldsstøtten» av Kolstø var en gave fra Haugesunds innbyggere til kong Haakon VII og dronning Maud ved kroningen i 1906.[11] Motivet med Haraldsstøtten midt i bildet hadde en sterk symbolverdi, ved å knytte forbindelse til Norges samling. Bildet er nå i Det kongelige slotts eie.

Son[rediger | rediger kilde]

I 1910 flyttet Kolstø till Son sør for Christiania.[8] Der fikk familien en leilighet i andre etasje i Fjellstadgården, nær Son sentrum. Familien ble boende der fram til 1924.

I Fjellstadgården har Kolstø malt en rekke interiørbilder, blant annet «Rødt interiør» og «Fra min stue». Han har også malt en rekke landskapsbilder fra Son, hvor han var spesielt begeistret for vinterlandskapet. I 1915 ble bildet «Vårløsning i Son» vist på Verdensutstillingen i San Francisco.

Trondheim[rediger | rediger kilde]

De siste tjue årene av livet bodde Kolstø i Trondheim.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 24. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Fredrik_Kolstø[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ole Fredrik Kolstø, Norsk biografisk leksikon ID Fredrik_Kolstø, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID ed037925-ec82-45db-8cd7-3e0c47b870fe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Fredrik_Kolstø, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Geirmund Ihle: Eivind Nielsen - Kunstner og pedagog. Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. www.haugalandmuseene.no. Besøkt 16. mai 2012.
  7. ^ digitalarkivet.no[død lenke] Folketelling 1865 for Torvastad prestegjeld, Haugesund ladested. Besøkt 2. juni 2012.
  8. ^ a b c Akershus kulturnett om Kolstø[død lenke]. Besøkt 28. mai 2012.
  9. ^ bømlo.kommune.no Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.. Om Fredrik Kolstø på Bømlo. Besøkt 2. juni 2012
  10. ^ Kirkesøk, besøkt 26. nvember 2020.
  11. ^ pressenytt.no Kongelig gave fra Rogaland i unik utstilling. Besøkt 2. juni 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]