Hopp til innhold

Freden i Teusina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grensestein mellom Sverige og Russland (i det nåværende Finland) etter freden i Teusina.

Freden i Teusina ble undertegnet 18. mai 1595 av kong Sigismund etter den nordiske tjuefemårskrigen.

Teusina var en landsby i det nordøstlige Estlandsvensk Ingermanland»), nær byen Ivangorod. Teusina ble inntatt på 1590-tallet av svenske tropper, gitt tilbake til Russland i 1595, men ble svensk igjen i 1617 etter den ingermanlandske krigen.

Kong Johan III av Sverige førte krig mot Russland, men da han i 1592 ble etterfulgt av kong Sigismund, ble en toårig våpenhvileavtale inngått mellom Sverige og Russland i Teusina den 20. januar 1593, etterfulgt av en endelig fredsavtale i samme byen 18. mai 1595.

Dokumentet ble aldri ratifisert av noen regent. Kong Sigismund befant seg i Polen, og vegret seg for å befatte seg med svenske forhold. Tsar Fjodor I av Russland døde i 1598 uten å ha signert, og hans etterfølger, Boris Godunov, skyldte på at Sigismund heller ikke hadde signert dokumentet.

Russerne avstod sine krav på Estland og Narva, men beholdt foreløpig Kexholm. De hadde forpliktet seg til å handle via Tallinn og Vyborg, men i stedet fulgte de handelsveier gjennom Polen eller den nye havnen Arkhangelsk ved Kvitsjøen. Til gjengjeld satt Sverige med kontrollen over havnene i Finskebukten.[1]

Vilkårene i freden i Teusina ble offisielt godkjent i Vyborg-avtalen 28. februar 1609, der svenskene forpliktet seg til å støtte tsar Vasilij IV militært mot hans fiender, og en måned senere rykket den svenske hæren under Jacob De la Gardie inn i Russland. I mars 1610 inntok de Moskva, men et par måneder senere måtte de gi tapt mot polsk-litauiske styrker i slaget ved Klusjino.[2] I juli 1611 inntok likevel De la Gardie Novgorod, som forble under svensk myndighet til freden i Stolbovo 27. februar 1617.[3]

Vilkår i freden i Teusina

[rediger | rediger kilde]

Dokumentet

[rediger | rediger kilde]

Avtalen ble undertegnet av

  • for Russland (tsar Fjodor Ivanovitj): prins Ivan Samsonovitj Turenin-Obolenskij og Ostafi Michailovitj Pusjkin
  • for Sverige (kong Sigismund): riksråd Sten Banér, Krister Klasson Horn, Göran Boije og Arvid Eriksson Stålarm, samt kong Sigismunds sekretær Niklas Rask til Melstad og Hans Krank.

Referanse

[rediger | rediger kilde]