Fraunhofer-linje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Fraunhoferske linjer»)
Fraunhofer-linjer. Dubbletten i det gule ved D kommer av natrium. Skalaen er i ångstrøm.

Fraunhofer-linjer er de mørke absorpsjonslinjene i sollysets spektrum. Disse linjene ble første gang observert av Wollaston (1802), men falt i glemmeboken til Joseph von Fraunhofer observerte dem på nytt i 1814, og da i et betydelig større antall. Bokstavene ved de ulike linjene i spekteret er individuelle merker som Fraunhofer valgte for identifisering.

Fraunhofer-linjene ble også inngående studert av Anders Jonas Ångström. Han definerte strålingens bølgelengder i enheten ångstrøm. 1 ångstrøm tilsvarer 0,0001 µm.

Oppdagelse[rediger | rediger kilde]

I 1802 ble den engelske kjemikeren William Hyde Wollaston[1] den første personen til å merke seg utseendet til et antall absorpsjonslinjer i solspektret.[2] I 1814 gjenoppdaget Fraunhofer linjene uavhengig og begynte en systematisk studie og nøye måling av bølgelengdene til disse linjene. I alt kartla han over 570 linjer, og tilordnet bokstavene A–K til de viktigste trekkene og andre bokstaver til svakere linjer.[3][4][5] Moderne observasjoner av sollys kan oppdage mange tusen linjer.

Cirka 45 år senere la Kirchhoff og Bunsen[6] merke til at flere fraunhoferske linjer sammenfaller med karakteristiske emisjonslinjer identifisert i spektrene av oppvarmede grunnstoffer.[7] Det ble korrekt sluttet at mørke linjer i solspektret er forårsaket av absorpsjon av grunnstoffer i solatmosfæren.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Melvyn C. Usselman: William Hyde Wollaston Encyclopedia Britannica, retrieved 31 March 2013
  2. ^ William Hyde Wollaston (1802) "A method of examining refractive and dispersive powers, by prismatic reflection, " Philosophical Transactions of the Royal Society, 92: 365–380; see especially p. 378.
  3. ^ Hearnshaw, J.B. (1986). The analysis of starlight. Cambridge: Cambridge University Press. s. 27. ISBN 0-521-39916-5. 
  4. ^ Joseph Fraunhofer (1814–1815) «Bestimmung des Brechungs- und des Farben-Zerstreuungs - Vermögens verschiedener Glasarten, in Bezug auf die Vervollkommnung achromatischer Fernröhre» (Determination of the refractive and color-dispersing power of different types of glass, in relation to the improvement of achromatic telescopes), Denkschriften der Königlichen Akademie der Wissenschaften zu München (Memoirs of the Royal Academy of Sciences in Munich), 5: 193–226; see especially pages 202–205 and the plate following page 226.
  5. ^ Jenkins, Francis A.; White, Harvey E. (1981). «Fundamentals of Optics» (4th utg.). McGraw-Hill: 18Mal:Inconsistent citations 
  6. ^ See:
    • Gustav Kirchhoff (1859) «Ueber die Fraunhofer'schen Linien» (On Fraunhofer's lines), Monatsbericht der Königlichen Preussische Akademie der Wissenschaften zu Berlin (Monthly report of the Royal Prussian Academy of Sciences in Berlin), 662–665.
    • Gustav Kirchhoff (1859) «Ueber das Sonnenspektrum» (On the sun's spectrum), Verhandlungen des naturhistorisch-medizinischen Vereins zu Heidelberg (Proceedings of the Natural History / Medical Association in Heidelberg), 1 (7) : 251–255.
  7. ^ G. Kirchhoff (1860). «Ueber die Fraunhofer'schen Linien». Annalen der Physik. 185 (1): 148–150. Bibcode:1860AnP...185..148K. doi:10.1002/andp.18601850115. 
  8. ^ G. Kirchhoff (1860). «Ueber das Verhältniss zwischen dem Emissionsvermögen und dem Absorptionsvermögen der Körper für Wärme und Licht». Annalen der Physik. 185 (2): 275–301. Bibcode:1860AnP...185..275K. doi:10.1002/andp.18601850205. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

 Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Fraunhoferlinjer i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.