François Georges-Picot
| François Georges-Picot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. des. 1870[1] Paris[2][3] | ||
| Død | 20. juni 1951 (80 år) Paris[2] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Far | Georges Picot | ||
| Mor | Marthe Bachasson de Montalivet | ||
| Søsken | Charles Georges-Picot | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Parti colonial | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen | ||
| Signatur | |||
_on_8_May_1916_(cropped).jpg) | |||
François Georges-Picot (født 21. desember 1870 i Paris, død 20. juni 1951 samme sted) var en fransk diplomat.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, familie[rediger | rediger kilde]
François Georges-Picot var sønn av historikeren Georges Picot og grandoket til Valéry Giscard d'Estaing. Han ble gift i Paris 11. mai 1897 til Marie Fouquet. De fikk tre barn: Jean Georges-Picot (født i Paris 26. februar 1898), Élisabeth Georges-Picot (1901–1906) og Sibylle Georges-Picot. Hans grandniese Olga Georges-Picot opptrådte i filmen The Day of the Jackal.[4]
Diplomat[rediger | rediger kilde]
Han var opprinnelig advokat. I det franske diplomati var hans første utstasjoner i København og Beijing. Han var senere tilknyttet Kairo og ble derfra generalkonsul i Beirut for kontakten med maronittene. Han ble senere sendt til London, og undertegnet under første verdenskrig sammen med engelskmannen Sir Mark Sykes den opprinnelig hemmelige britisk-franske Sykes-Picot-avtalen. Avtalen delte de arabiske områder i Det osmanske rike i franske og britiske interessesfærer.
I avtalen ble Frankrike blant annet tilkjent Syria, Libanon, Kurdistan, det nordlige Irak og Mosul. Russland skulle overta Istanbul, de tyrkiske streder og det osmanske Armenia. Storbritannia fikk området svarende til det senere Jordan, det sørlige Irak samt et mindre område ved Haifa. Av andre arabiske områder, som hadde inngått i det oppløste osmanske rike, skulle det dannes en konføderasjon av arabiske stater. Sykes-Picot-avtalens innhold stod i motstrid ved tilsagn gikk av britene i den såkalte Hussein-McMahon-korrespondansen årene 1915/16. Mens man i korrespondensen med araberne hadde forsikret araberne om Storbritannias støtte dersom de gikk til opprør mot Det osmanske rike og stilt i utsikt en britisk anerkjennelse av en påfølgende arabisk selvstendighet i hele området - og ved tvetydig språk forsikret om at britene kunne tilforsikre dette også på franskmennes vegne, foreskrev altså Sykes-Picot en deling av svært vesentlige deler av området i en fransk og en britisk interessesfære.
Picot var selv tilhenger av en Syrie intégrale-løsning under fransk mandat, fra Alexandretta (İskenderun) til Sinai, fra Mossul til Middelhavet.
Han ble haut-commissaire for Palestina og Syria fra 1917 til 1919, ministre plénipotentiaire i 1919, ambassadør i Bulgaria i 1920 og senere ambassadør i Argentina.
François Georges-Picot var sønn av historikeren Georges Picot og grandonkel til Valéry Giscard d'Estaing.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Léonore database, oppført som François Marie Denis Georges-picot, Léonore 19800035/71/8818, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GND-ID 1124471995[Hentet fra Wikidata]
- ^ BNF-ID 10591519x[Hentet fra Wikidata]
- ^ After 100 years, the mess we made of the Middle East is coming full circle Published by The Spectator
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Vincent Cloarec et Henry Laurens (dir.), Le Moyen-Orient au 20e siècle, Armand Colin, Paris, 2003, ISBN 2200266146, s. 218-219.