François-Henri de Montmorency-Luxembourg
| François-Henri de Montmorency-Luxembourg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. jan. 1628[1][2][3][4] Paris | ||
| Død | 4. jan. 1695[2][5][3][4] (66 år) Versailles | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Ektefelle | Magdalena van Tonnerre | ||
| Far | François de Montmorency-Bouteville | ||
| Mor | Elisabeth Angélique de Vienne[6] | ||
| Søsken | Élisabeth-Angélique de Montmorency-Bouteville Marie Louise de Montmorency | ||
| Barn | Charles Ier Frédéric de Montmorency-Luxembourg Christian Louis de Montmorency-Luxembourg Paul Sigismond de Montmorency-Luxembourg Angélique Cunégonde de Montmorency-Luxembourg | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Ridder av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
François-Henri de Montmorency-Luxembourg (født 8. januar 1628 i Paris, død 15. januar 1695 i Versailles) Versaillesvar en fransk general, marskalk av Frankrike, og kjent som venn og etterfølgeren til den store Condé.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Faren ble henrettet seks måneder før François-Henri ble født for å ha deltatt i en duell mot marquis de Beuvron. Tantene hans, Charlotte de Montmorency, prinsesse av Condé, tok ansvaret for ham og utdannet han sammen med sønnen hennes, Duc d'Enghien. Sammen med søskenbarnet delte de suksesser og nederlag under problemtiden kalt Fronden. Han reiste tilbake til Frankrike i 1659 ble tilgitt og Condé klarte å få søskenbarnet giftet med den største kvinnelige arvingen i Frankrike, Madeleine de Luxemburg-Piney, princesse de Tingry og arving til hertugdømmet Luxembourg (1661). Etter dette ble han Duc de Luxembourg og en del av den franske adelen.
I starten av revolusjonstiden (1667–68) hadde hverken Condé eller Luxembourg noen kommando, men under det andre felttoget tjente Luxembourg under Condé som generalløytnant i erobringen av Franche-Comté. De neste årene tjente Luxembourg under Louvois, og i 1672 var han i overkommandoen mot nederlenderne. Han slo Prinsen av Oranien i Woerden, men ble stoppet ved Den hollandske vannlinjen, og i 1673 gjorde han en vidkjent tilbaketrekking fra Utrecht til Maastricht med bare 20 000 mann mot 70 000. For dette ble han plassert i første rekke blant generalene.
I 1674 ble han kaptein for Garde du Corps og i 1675 marskalk av Frankrike. I 1676 ble han øverstkommanderende for Rhinen-arméen, men klarte ikke å holde hertugen av Lorraine borte fra Philipsburg. I 1677 stormet han Valenciennes og i 1678 slo han igjen Prinsen av Oranien, som gikk til angrep mot ham i St. Denis etter freden i Nijmegen. Han hadde nå et særdeles godt omdømme og det gikk rykter om at han kranglet med Louvois, som klarte å få han involvert i «giftsaken» og fikk han sendt til Bastillen.
I 1690, under niårskrigen, fikk Luxembourg kommando over den franske arméen i De spanske Nederlandene, og overtok for Louis de Crevant de Humières. Den 1. juli 1690 vant han en stor seier over den allierte kommandanten til Vilhelm, Prinsen av Waldeck, i Fleurus. Året etter seiret han igjen i Leuze den 18. september 1691.
I det neste felttoget dekket han Beleiringen av Namur i 1692, og slo Vilhelm i Steenkerque i 1692. Den 29. juli 1693 vant han den største seieren sin i Neerwinden, og ble etter dette kalt le tapissier de Nôtre Dame, «Notre Dames tapetserer» for alle fanene han tok og hengte opp i katedralen. Han ble nå hyllet av alle i Paris utenom kongen, som mislikte alle slektninger av familien Condé.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Da han kom tilbake til Versailles for vinteren 1694 ble han syk og døde. Som general var Luxembourg den beste eleven til Condé. Han hadde en like slapp holdning til felttogene som det Condé hadde, men i slag var han full av inspirasjon og hverken gløden til Vilhelm eller staheten til de nederlandske og engelske soldatene kunne stå imot ham. Selv om han ikke var like dyktig som Condé og Turenne, var han langt dyktigere enn Tallard og Villeroi. Han var kjent for en skarp tunge og da Vilhelm skal ha sagt «jeg klarer aldri å slå den forbannede pukkelryggen», skal han sagt, «hvordan vet han om jeg har en pukkel? Han har aldri sett ryggen min.»
En av sønnene hans, Christian Louis de Montmorency-Luxembourg (1675–1746), prince de Tingry, comte de Luxe, pair de France ble også marskalk av Frankrike (1734).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Francois-Henri de Montmorency-Bouteville, duke de Luxembourg, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francois-Henri-de-Montmorency-Bouteville-duc-de-Luxembourg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som François-Henri De Montmorency-Luxembourg, GeneaStar person-ID demontmorenf[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som François-Henri de Montmorency-Bouteville, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0043955[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00012942, oppført som François Henri de Montmorency[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Beaurain: Histoire militaire du duc de Luxembourg (Haag og Paris, 1756
- Mémoires pour servir a l'histoire du maréchal duc de Luxembourg (Haag og Paris, 1758)
- Courcelles, Dictionnaire des generaux français (Paris, 1823), vol. viii.
- Desormeaux's Histoire dere la maison de Montmorency (1764), vols. iv. and v.
- Encyclopædia Britannica.