Franziska Lebrun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Franziska Lebrun
Franziska Lebrun-Danzi.jpg
Født 24. mars 1756
Mannheim
Død 14. mai 1791 (35 år)
Berlin
Ektefelle Ludwig August Lebrun
Barn Sophie Lebrun, Rosine Lebrun
Yrke Komponist, sanger, operasanger
Nasjonalitet Tyskland

Franziska Dorothea Lebrun-Danzi (pikenavn Danzi; døpt 24. mars 1756 i Mannheim; død 14. mai 1791 i Berlin), var en tysk sopran, pianist og komponist.

Liv[rediger | rediger kilde]

Lebrun var datter av hoffmusikeren Innocenz Danzi (rundt 1730–1798). I likhet med broren Franz Danzi fikk hun den første sangundervisning av faren, senere formodentlig av primadonnaen ved hoffoperaen, Dorothea Wendling, kanskje også av tenoren og familievennen Pietro Sarselli. Undervisning i komposisjon fikk hun av Georg Joseph Vogler.

Seksten år gammel ble Lebrun medlem av hoffkapellet i Mannheim. Hun debuterte som Rosina i L'amore artigiano av Florian Leopold Gassmann på kurfyrst Karl Theodor av Bayerns sommersted i Schwetzingen. Mai 1778 giftet hun seg med obovirtuosen Ludwig August Lebrun. Da Karl Theodor flyttet residensen til München etter at kurfyrst Maximilian III Josef av Bayern døde, fulgte det unge paret med og fikk byens Cuvilliés-Theater som base.

Franziska Lebrun hadde gjesteopptredener ved flere kjente operahus i Europa og kunne glede seg over entusiastisk mottakelse i Milano, Paris, London, Wien, Praha, Napoli, München og Berlin. Franziska og Ludwig August Lebrun ble berømte for et perfekt vokalt og instrumentalt samspill, og en rekke komponister æret dem ved å skrive arier med obligat obo, eksempelvis Ignaz Holzbauer i Günther von Schwarzburg (1777), Antonio Salieri i L’Europa riconosciuta (1778) og Georg Joseph Vogler i Castore e Polluce (1787).

Ludwig August døde i desember 1790. Kurfyrsten betalte Franziska rundelig for å sikre henne og de to døtrene livsopphold, men hun måtte avbryte et engasjement ved Königliche Hofoper etter bare få forestillinger, og døde allerede i mai 1791, 35 år gammel.

Virke[rediger | rediger kilde]

Franziska Lebrun var en av de mest feirede sangerinner i sin tid, hun hadde en ren, vakker og omfangsrik stemme som uten problemer nådde trestrøken F, og hun vakte oppsikt gjennom sitt dramatiske talent og sceniske nærvær.

Hun var også en berømt klaverspiller, og gjennom publiserte klaverduoer og -trioer viste hun seg som en utmerket komponist. Få av hennes verk er bevart, men dagens publikum kan gjøre seg kjent med noen sonater for fiolin og klaver som foreligger i ulike publikasjoner og innspillinger.

Franziska Lebrun var en av få anerkjente kvinnelige komponister i en tid da det ble forventet at kvinnelige musikere begrenset seg til sang og klaverspill.

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Franziska og Ludwig August to døtre ble begge velkjente musikere: Rosine Lebrun (1783–1855) fikk suksess som operasanger og skuespiller, og søsteren, Sophie Dulcken (1781-1863) var en velkjent pianist og komponist. Sopies tre døtre, Violande, Fanny og Louise, ble alle kjente musikere, mens Rosies datter Charlotte ble skuespillersubrette ved Münchner Hoftheater.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]