Franz Brendel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Franz Brendel
FranzBrendel.jpg
Født26. november 1811
Stolberg
Død25. november 1868 (56 år)
Leipzig
Beskjeftigelse Journalist, musikkforsker, musikkritiker
Nasjonalitet Tyskland

Karl Franz Brendel (født 26. november 1811 i Stolberg; død 25. november 1868 i Leipzig) var en tysk musikk-kritiker og musikkviter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Brendel var sønn av den saksiske gruveingeniøren Christian Friedrich Brendel.

I 1844 etterfulgte Brendel Robert Schumann som redaktør for Neue Zeitschrift für Musik i Leipzig. Samme år giftet han seg med pianisten Elisabeth (Lysinka) Tautmann (1818–1866).

Med Brendel i redaktørstolen utviklet tidsskriftet seg raskt til å bli et talerør for den nytyske skole, et uttrykk Brendel utmyntet på tilhengerne av det som ble sett på som moderne programmusikk i opposisjon til det som ble oppfattet som en konservativ absolutt musikk. I Brendels redaktørtid lå tidsskriftet i permanent strid med motstanderne av «framtidsmusikken», spesielt Eduard Hanslick. Brendel publiserte en rekke skrifter av «nytyskerne» i Neue Zeitschrift für Musik, deriblant Richard Wagners beryktede artikkel Das Judenthum in der Musik.

Brendel beholdt redaktørposten fram til sin død i 1868.

I tillegg til sin journalistiske virksomhet holdt Brendel en tid forelesninger i musikkhistorie ved konservatoriet i Leipzig.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Franz Brendel – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata