Franz Brendel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Franz Brendel
FranzBrendel.jpg
Født26. november 1811[1][2]Rediger på Wikidata
Stolberg[3]Rediger på Wikidata
Død25. november 1868[1][2]Rediger på Wikidata (56 år)
Leipzig[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist, musikkforsker, musikkritikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Karl Franz Brendel (født 26. november 1811 i Stolberg; død 25. november 1868 i Leipzig) var en tysk musikk-kritiker og musikkviter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Brendel var sønn av den saksiske gruveingeniøren Christian Friedrich Brendel.

I 1844 etterfulgte Brendel Robert Schumann som redaktør for Neue Zeitschrift für Musik i Leipzig. Samme år giftet han seg med pianisten Elisabeth (Lysinka) Tautmann (1818–1866).

Med Brendel i redaktørstolen utviklet tidsskriftet seg raskt til å bli et talerør for den nytyske skole, et uttrykk Brendel utmyntet på tilhengerne av det som ble sett på som moderne programmusikk i opposisjon til det som ble oppfattet som en konservativ absolutt musikk. I Brendels redaktørtid lå tidsskriftet i permanent strid med motstanderne av «framtidsmusikken», spesielt Eduard Hanslick. Brendel publiserte en rekke skrifter av «nytyskerne» i Neue Zeitschrift für Musik, deriblant Richard Wagners beryktede artikkel Das Judenthum in der Musik.

Brendel beholdt redaktørposten fram til sin død i 1868.

I tillegg til sin journalistiske virksomhet holdt Brendel en tid forelesninger i musikkhistorie ved konservatoriet i Leipzig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Franz Brendel, w6nc6vtw
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Franz Brendel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Redigér på wikidata