Franz Brendel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franz Brendel
Født26. nov. 1811[1][2]Rediger på Wikidata
Stolberg[3]
Død25. nov. 1868[1][2]Rediger på Wikidata (56 år)
Leipzig[4]
BeskjeftigelseJournalist, musikkforsker, musikkritiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Preussen

Karl Franz Brendel (1811–1868) var en tysk musikk-kritiker og musikkviter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Brendel var sønn av den saksiske gruveingeniøren Christian Friedrich Brendel.

I 1844 etterfulgte Brendel Robert Schumann som redaktør for Neue Zeitschrift für Musik i Leipzig. Samme år giftet han seg med pianisten Elisabeth (Lysinka) Tautmann (1818–1866).

Med Brendel i redaktørstolen utviklet tidsskriftet seg raskt til å bli et talerør for den nytyske skole, et uttrykk Brendel utmyntet på tilhengerne av det som ble sett på som moderne programmusikk i opposisjon til det som ble oppfattet som en konservativ absolutt musikk. I Brendels redaktørtid lå tidsskriftet i permanent strid med motstanderne av «framtidsmusikken», spesielt Eduard Hanslick. Brendel publiserte en rekke skrifter av «nytyskerne» i Neue Zeitschrift für Musik, deriblant Richard Wagners beryktede artikkel Das Judenthum in der Musik.

Brendel beholdt redaktørposten fram til sin død i 1868.

I tillegg til sin journalistiske virksomhet holdt Brendel en tid forelesninger i musikkhistorie ved konservatoriet i Leipzig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6nc6vtw, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (de) Franz Brendel – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden