Hopp til innhold

Franske oversjøiske områder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frankrikes oversjøiske territorier

Flagg

LandFrankrikes flagg Frankrike
Befolkning2 584 794[1] (2023)
Nettsideoutre-mer.gouv.fr/
Franske oversjøiske områder på Commons

Franske oversjøiske områder (Outre-mer) omfatter alle territoriene som tilhører republikken Frankrike, men som ligger utenfor Europa. Områdene spenner geografisk fra Karibia og Sør-Amerika til Det indiske hav og Stillehavet, og har stor variasjon i kultur, historie og administrativ status. Innbyggerne er fullt ut franske statsborgere.[2]

Disse oversjøiske territoriene er gitt ulik rettslig status innenfor Frankrike. Oversjøiske departementer og regioner (DROM): Guadeloupe, Martinique, Guyane, La Réunion og Mayotte, er likestilt med de andre regionene og departementene i Frankrike, og inngår i EU.[3]

Oversjøiske samfunn (collectivités d’outre-mer, COM): Saint-Pierre-et-Miquelon, Saint-Barthélemy, Saint-Martin, Wallis- og Futunaøyene og Fransk Polynesia har større grad av selvstyre. Endelig finnes oversjøisk territorium (territoires à statut particulier) som verken er departement eller samfunn: Ny-Caledonia har en særskilt status, mens territorier uten fast bosetning: Adélie Land og flere subantarktiske øyer, administreres av staten gjennom Territoires australes et antarctiques français (TAAF), Clippertonøya via Høykommissæren i Fransk Polynesia.[4]

Kilde

[rediger | rediger kilde]
  • French Government. (2024). Les Outre-mer. Ministère des Outre-mer.[5]
  • Institut national de la statistique et des études économiques. (2024). Démographie des Outre-mer.[6]
  • Létourneau, P. (2022). French Overseas Territories: Governance and Autonomy. Paris: CNRS Éditions.[7]
  • UNESCO. (2023). World Heritage Sites in France (Overseas).[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.insee.fr/fr/statistiques/8290617?sommaire=8290669.
  2. ^ Løkeland-Stai, Espen (5. desember 2025). «Frankrike». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. desember 2025. 
  3. ^ «Overseas Countries and Territories - International Partnerships». international-partnerships.ec.europa.eu (på engelsk). EU. Besøkt 18. desember 2025. «It is important to distinguish the OCTs from the Outermost Regions (OR) of the EU, which are an integral part of the EU and its single market.» 
  4. ^ Bolstad, Erik (8. desember 2025). «oversjøisk territorium». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. desember 2025. 
  5. ^ Goudail, Agnès (2002). «Les sources de l'électrification de l'Outre-mer au Centre des archives d'Outre-mer». Outre-mers. 334. 89: 31–36. ISSN 1631-0438. doi:10.3406/outre.2002.3920. Besøkt 10. desember 2025. 
  6. ^ Goudail, Agnès (2002). «Les sources de l'électrification de l'Outre-mer au Centre des archives d'Outre-mer». Outre-mers. 334. 89: 31–36. ISSN 1631-0438. doi:10.3406/outre.2002.3920. Besøkt 10. desember 2025. 
  7. ^ GORE, KEITH (april 1994). «REVIEWS RENANERNEST: Dialogues philosophiques. Édition critique par RÉTATLAUDYCE. (CNRS Littérature). Paris, CNRS Éditions, 1992. 189pp. 4ill. h.t. Pb 135F.». French Studies. 2. 48. ISSN 0016-1128. doi:10.1093/fs/xlviii.2.216-b. Besøkt 10. desember 2025. 
  8. ^ «In depth: UNESCO World Heritage sites: Key to biodiversity conservation». The UNESCO Courier. 3. 2023: 54–57. 25. juli 2023. ISSN 2220-2293. doi:10.18356/22202293-2023-3-16. Besøkt 10. desember 2025. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Franske_oversjøiske_områder&oldid=25519705»