Frans van der Lugt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frans van der Lugt
Født10. april 1938
Haag
Død7. april 2014 (75 år)
Homs
Beskjeftigelse Psykoterapeut, katolsk prest
Nasjonalitet Kongeriket Nederlandene
Utmerkelse Ridder av Ordenen av Orange-Nassau

Frans van der Lugt, mest kjent som pater Frans, (født 10. april 1938 i Haag, død 7. april 2014 i Homs) var en jesuittprest, opprinnelig fra Nederland, som ble skutt og drept mens han arbeidet for den utsatte kristne og muslimske befolkningen i Homs under borgerkrigen i Syria.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Frans van der Lugt var født inn i en familie med bankfolk, faren Godefridus Wilhelmus Antonius van der Lugt var direktør for Nederlandsche Landbouwbank og broren Godfried hadde ledende posisjoner i den nederlandske Postbanken og ING Groep. Selv var han utdannet psykolog[1] og arbeidet som psykoterapeut.

Inn i jesuittordenen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Jesuittordenen

7. september 1959 gikk han inn i Jesuittordenen hvor han arbeidet innen skolegang og utdannelse. I årene 1964-1966 var han i Libanon hvor han studerte arabisk. Han tilhørte da jesuittenes ordensprovins for Det nære østen og Maghreb. Han ble ordinert til prest 29. mai 1971.

Syria[rediger | rediger kilde]

I 1966 reiste han til Syria hvor han bodde resten av livet.[2] Van der Lugt startet et nærmiljøsenter og et landbruksprosjekt i 1980 kalt Al-Ard (Jorden) rett utenfor Homs,[3] som ga arbeid til psykisk utviklingshemmede.[4][5]

I 1992 ble han utnevnt til ridder av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen.[6]

Under borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Borgerkrigen i Syria

De siste årene arbeidet han i selve Homs, hvor han arbeidet på et lokalt kloster hvor han tok vare på syke og sultne mennesker som følge av krigen. Han fikk internasjonal oppmerksomhet tidlig på året 2014 hvor han sto bak en rekke videoer på YouTube hvor han appellerte til det internasjonale samfunnet om hjelp til den lidende befolkningen i den beleirede byen[7] som han omtalte som «en lovløs jungel».[8] han nektet å forlagte byen, til tross for den farlige situasjonen[9]

I februar 2014 meldte The Economist at han sannsynligvis var den eneste europeeren igjen i byen, og han ble igjen fordi han var «sin flokks hyrde»[5] Han avslo et tilbud om å bli evakuert i en FN-operasjon i februar, som redde 1 400 mennesker ut av den beleirede byen.[10] Han nektet å oppgi sitt kall om å hjelpe og støtte den sultende lokalbefolkningen, både kristne og muslimer.[1]

Pater Frans var kjent for å bistå både kristne og muslimer på like fot. Al-Ard-senteret ønsket å fremme dialog mellom mennesker med forskjellig tro.[11]

Drapet[rediger | rediger kilde]

Pater Frans ble skutt med to skudd i hodet 7. april 2014,[12] 75 år gammel.[13] Han skal ha blitt tatt i sitt hjem i klosteret og skutt ham utenfor.[14] Ifølge guvernøren i Homs-guvernement, Talal al-Barazi, ble han drept av personer i tilknytning til An-Nuṣrah-fronten.[15] Han var den andre utenlandske jesuitten som ble et offer som følge av borgerkrigen i Syria, da Paolo Dall'Oglio ble kidnappet 2013.[11] En talsmann for Vatikanet uttrykte stor smerte over pater Frans' død, ifølge BBC, og den nederlandske utenriksminister Frans Timmermans kalte drapet på ham «feigt».[10]

Han er blitt omtalt som et av de sterkeste eksemplene på menneskelig verdighet under borgerkrigen.[14]

SitatKristne og muslimer går gjennom vanskelige og smertefulle tider og vi møter mange vanskeligheter. Den største av diss3e er sulten. Folk har ikke noe å spise. Det er ikke noe mer smertefullt enn å se mødre som leter etter mat til barna i gatene ... Jeg kan ikke akseptere at vi dør av sult. Jeg aksepterer ikke at vi drukner i et hav av sult, som lar bølgene av død dra oss under. Vi elsker livet, vi vil leve. Og vi vil ikke synke ned i et hav av smerte og lidelse.Sitat
– Pater Frans i en video fra januar 2014.[16] Oversatt fra arabisk, via engelsk.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Syria: Nederlandsk jesuitt skutt og drept i Homs, katolsk.no 7. april 2014
  2. ^ AFP. «Gunman kills well-known Dutch priest in Syria's Homs». Al Arabiya. Besøkt 7. april 2014. 
  3. ^ «People of Homs hungry to lead a normal life, says Dutch Jesuit». ReliefWeb. 10. februar 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  4. ^ «Syrien: Homs - Christen zwischen brennenden Fronten» Arkivert 28. oktober 2014 hos Wayback Machine., Für die Menschenrechte, nr 2, februar 2012, Internationale Gesellschaft für Menschenrechte
  5. ^ a b «The Jesuits and Syria: A voice crying in the wilderness». The Economist. 10. februar 2014. Besøkt 7. april 2014. 
  6. ^ Father Frans van der Lugt - obituary, The Daily Telegraph, 20. april 2015
  7. ^ «Dutch priest addresses desperate YouTube appeal from Syria's besieged Homs». MTV Lebanon. 27. januar 2014. Arkivert fra originalen 8. april 2014. Besøkt 7. april 2014. 
  8. ^ Jesuitt i Homs: Sulten «gjør folk gale» , katolsk.no 3. februar 2014
  9. ^ AFP (5. februar 2014). «Nombres y Caras: Frans van der Lugt, jesuita holandés en Siria» (Spanish). Milenio. Besøkt 7. april 2014. 
  10. ^ a b «Syria: Dutch priest Fr van der Lugt shot dead in Homs». BBC Online. 7. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  11. ^ a b Barnard, Anne (7. april 2014). «Long a Survivor in Syria, a Dutch Priest Is Slain». The New York Times. Besøkt 8. april 2014. 
  12. ^ a b Mezzofiore, Gianluca (7. april 2014). «Syria: Elderly Dutch Jesuit Father Frans van der Lugt Shot Dead in Homs». International Business Times. Besøkt 7. april 2014. 
  13. ^ Remie, Mirjam. «Pater Frans van der Lugt, bekend van noodroep, omgekomen in Syrië». NRC Handelsblad (nederlandsk). Besøkt 7. april 2014. 
  14. ^ a b Mannen som ikke ville dra før alle var reddet ble i dag skutt og drept i Homs, nrk.no 7. april 2014
  15. ^ Zwaan, Irene de (7. april 2014). «Pater Frans van der Lugt doodgeschoten in Homs». de Volkskrant (nederlandsk). Besøkt 7. april 2014. 
  16. ^ «Noodkreet Nederlandse pater Homs». Nederlandse Omroep Stichting (nederlandsk). 27. januar 2014. Besøkt 7. april 2014.