Francisco de Vitoria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Statue af Francisco de Vitoria, i Vitoria-Gasteiz
Francisco de Vitoria, Statue i Salamanca

Francisco de Vitoria O.P. (født ca. 1483 i Burgos i Spania, død 12. august 1546 i Salamanca) var en spansk katolsk teolog. Han ble grunnlegger for den skoleretning innen filosofien som går under betegnelsen Salamancaskolen, og minnes særlig for sine bidrag til tenkningen rundt rettferdig krig og om internasjonal rett.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Francisco de Vitoria var av jødisk bakgrunn. Han ble medlem av presteordenen dominikanerne i 1504, og fikk sin utdannelse ved College Saint-Jacques i Paris, der han underviste i teologi fra 1515. I 1523 vendte han hjem til Spania for å undervise i teologi ved Gregoriusklosteret i Valladolid. Tre år etter ble han valgt til å bekle førstelærestolen for teologi ved Universitetet i Salamanca, og fremmet der thomismen.

Han var en vidkjent lærd, og ble rådspurt av keiser Karl V som samtidig var Spanias konge. Han ble bedt om å vurdere den spanske konges rett til å herske over de innfødte innbyggere i Amerika, en rett som han tilstod kongen, men han gikk ikke så langt i denne rettferdiggjørelse som kongen hadde ønsket seg.

Francisco de Vitoria etterlot seg ingen verker, men hans tanker er likevel kjent gjennom de forelesningsnotater som hans studenter samlet og fikk utgitt i årene 1527-1540 under de følgende titler:

  • De potestate civili, 1528
  • Del Homicidio, 1530
  • De matrimonio, 1531
  • De potestate ecclesiae I og II, 1532
  • De Indis, 1532
  • De Jure belli Hispanorum in barbaros, 1532
  • De potestate papae et concilii, 1534
  • Relectiones Theologicae, 1557
  • Summa sacramentorum Ecclesiae, 1561

Referanser[rediger | rediger kilde]