Francisco Tárrega

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francisco Tárrega
Født21. nov. 1852[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Villarreal[4]
Død15. des. 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (57 år)
Santalecina[4]
BeskjeftigelseGitarist, komponist, klassisk gitarist, pianist Rediger på Wikidata
Utdannet vedReal Conservatorio Superior de Música de Madrid
NasjonalitetSpania
Medlem avCatalan guitar school

Francisco de Asís Tárrega y Eixea (født 21. november 1852 i Villarreal, død 15. desember 1909 i Barcelona) var en spansk komponist og gitarist fra den romantiske perioden. Tárrega hadde stor innflytelse i sin sjanger, og hans komposisjoner og teknikker for gitar har inspirert klassiske gitarister helt frem til i dag.[5]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Som barn falt Tárrega ned i et avløpssystem og skadet øynene, og faren fryktet at han aldri ville kunne jobbe. Familien flyttet da til provinshovedstaden, siden faren mente at sønnen ville kunne forsørge seg som musiker selv om han var blind. Faren spilte selv gitar, blant annet flamenco, men insisterte både på at sønnen skulle ha en annen lærer, og at han skulle lære både piano og gitar. Den blinde musikeren Eugeni Ruiz ble Tárregas første musikklærer. Senere møtte han en annen blind lærer; Manuel González, også kalt El cego de la Marina, som introduserte gitaren for Tárrega.[6]

I 1862, da Tárrega var bare ti år gammel, møtte han den berømte konsertgitaristen Julian Arcas. Arcas var svært imponert over den unge guttens evner, og rådet hans far å ta ham med til Barcelona, hvor han kunne utvikle seg videre. Tárrega reiste til Barcelona, men da faren fikk høre at han var mest interessert i å spille for penger på skjenkestuer hentet faren ham hjem igjen.

Tidlig i tenårene mestret Tárrega både gitar og piano. I 1869 hørte gitarmakeren Antonio Torres den da 17 år gamle gitaristen spille, og ble så imponert at han gav ham en av sine gitarer. Torres hadde gjort store endringer i gitarens konstruksjon, som på den tiden hadde mindre resonanskasse, kortere gripebrett, og ikke gav så mye lyd. Samtiden var i ferd med å miste interessen for gitaren, som passet dårlig til romantikkens mer dramatiske uttrykk, og fokus på sterke følelser. Torres hadde gitt gitaren både volum og dynamikk, og den bød på en mye større skala å spille på. Tárrega brukte Torres' gitarer resten av livet.[7]

Tárrega var samtidig en musiker som forstod hvor publikum var på vei. Med gitaren til Torres fant han uttrykket folk ønsket, og bidro sterkt til at interessen for gitaren ble fornyet. Han skrev små mesterstykker for instrumentet, gjerne inspirert av Chopin, og ga gitaren et romantisk og temperamentsfullt uttrykk.

Lytteeksempel: «Recuerdos de la Alhambra» fremført av Carlo Alberto Boni

Årene som student var tøffe, og han veksler mellom sin jobb som pianist, og sin dragning mot, og sitt forsvar av, gitaren. På musikkonservatoriet i Spania ser læreren Arrieta dette, samt Tárregas gitartalent, og skal ha uttalt at «gitaren trenger deg, og du er født for henne».

Profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

Rundt 1876 begynte Tárrega å undervise, og å spille ordinære konserter. Han fikk stadig anerkjennelse for sine fremføringer, og begynte å turnere større deler av Spania, og senere andre deler av Europa. I 1880, mens han var på vei for å vikariere som konsertgitarist for en venn, møtte han sin fremtidige kone, Maria Rizo, og samme år komponerte han sitt første gitarstykke. Etter dette fremførte han også sine egne verk på konserter.

Snart begynte han også å transkribere pianostykker av Beethoven, Mendelssohn og Chopin for gitar, for å utvide konsertrepertoaret sitt, og populariteten tok ham etter hvert også til konserter utenlands. Tárrega komponerte 78 originale verk, og stod for 120 transkripsjoner.

Tárrega skrev ikke selv noen lærebøker, men gitarteknikkene hans gikk i arv til hans studenter. Blant disse var Emilio Pujol (1886–1980) og Pascual Roch (1860–1921) som skrev ned pedagogiske, musikalske og gitartekniske prinsipper i læreverk som er i bruk den dag i dag.[5][6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 117555, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 558, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Francisco Tárrega Biography». allmusic.com. Besøkt 17. november 2015. 
  6. ^ a b «Biographies: Tarrega». 8notes.com. Besøkt 17. november 2015. 
  7. ^ a b «Francisco Tarrega». naxos.com. Besøkt 17. november 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]