Francisco Morazán

Francisco Morazán
Født	3. okt. 1792; Tegucigalpa (Comayagua Intendancy, Det spanske imperiet)
Død	15. sep. 1842 (49 år); San José (Free State of Costa Rica)
Beskjeftigelse	Politiker, skribent, soldat
Embete	El Salvadors president (1839–1840); Honduras’ president (1829–1829); President of the Federal Republic of Central America (1835–1839); President of the Federal Republic of Central America (1830–1834); Jefe Supremo del Estado de El Salvador (1832–1832); Jefe Supremo del Estado de El Salvador (1839–1840); President of the Federal Republic of Central America (1829–1829) ;
Ektefelle	María Josefa Lastiri
Nasjonalitet	Spania (–1821); Den mellomamerikanske føderasjon; Honduras; El Salvador
Gravlagt	Cemetery of Distinguished Citizens (San Salvador, El Salvador)
	Signatur
	Francisco Morazán på Commons

José Francisco Morazán Quezada (født 3. oktober 1792 i Tegucigalpa i Honduras, død 15. september 1842 i San José i Costa Rica) var en honduransk general og en politiker som var leder for flere sentralamerikanske stater på ulike tidspunkter i den turbulente perioden fra 1827 til 1842.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Francisco Morazán var den eldste av fire barn av kvegbonden og kjøpmannen José Eusebio Morazán Alemán og hans hustru Guadalupe Quezada Borjas i Tegucigalpa. Hans bestefar Juan Bautista de Morazán stammet fra Italia og kom henimot 1760 til Honduras som kjøpmann.^{[trenger referanse]} Mot slutten av 1800-tallet spredte det seg den feilaktige legende, stammet familien Morazán fra Korsika.^{[trenger referanse]} At dette ble gjens gortalt kan ha bakrrunn i at han dermed tydeligere kunne oppfattes som en latinamerikansk Napoleon.^{[trenger referanse]}

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble berømt som følge av det legendariske slaget ved La Trinidad den 11. november 1827. Siden da og frem til han ble henrettet i 1842, dominerte Morazán både det politiske og militære Sentral-Amerika.^{[trenger referanse]} Han satt som president i Costa Rica fra april til september 1842, da han ble avsatt gjennom opprør, og han ble henrettet i september samme år.

På den politiske arenaen var Francisco Morazán anerkjent som en visjonær og en stor tenker, og han forsøkte å forvandle Mellom-Amerika til en stor og progressiv nasjon.^{[trenger referanse]} Han vedtok flere liberale reformer i den nye føderale republikken i Mellom-Amerika, herunder presse-, tale- og religionsfrihet.^{[trenger referanse]} Morazán begrenset også kirkens makt ved å gjøre ekteskapet sekulært.^{[trenger referanse]}

Disse reformene gjorde at han fikk flere mektige fiender, og hans periode som leder var i stor grad preget av bitter strid mellom liberale og konservative politikere.^{[trenger referanse]} Gjennom sine militære ferdigheter, var Morazán i stand til å holde et fast grep om makten frem til 1837, da Forbundsrepublikken ble ugjenkallelig knust.^{[trenger referanse]} Dette ble utnyttet av de konservative lederne, som samlet seg rundt ledelsen til Rafael Carrera som, for å beskytte sine egne interesser, endte opp med å dele opp Mellom-Amerika i fem mindre land.

Francisco Morazán giftet seg med den unke enken María Josefa Lastiri i katedralen i Comayagua 30. desember 1825. De fikk datteren Adela Morazán Lastiri i San Salvador i 1838.

Kona tilhørte en av de rikeste familiene i provinsen Honduras.^{[trenger referanse]} Hennes far var den spanske kjøpmannen Juan Miguel Lastiri, som spilte en viktig rolle i den kommersielle utviklingen av Tegucigalpa. Hennes mor var Margarita Lozano, som var medlem av en mektig kreolsk familie fra Honduras. María Josefa Lastiri var en enke som tidligere hadde vært gift med grunneieren Esteban Travieso, som hun hadde fire barn sammen med.

Etter hans død, arvet hun en formue. Hennes formue og den nye kretsen av mektige og innflytelsesrike venner som kom ut av det tidligere ekteskapet, forbedret Francisco Morazán sin virksomhet, og dermed også hans politiske og militære prosjekter.^{[trenger referanse]}

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Francisco Morazan, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francisco-Morazan, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Морасан Франсиско, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61n9jb6, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Lorenzo Montúfar y Rivera, Reseña histórica de Centroamérica, 7 Bände. Tipografía El Progreso (Bände 1-5) und Tipografía La Union (Bände 6-7), Guatemala 1878–1888
Manuel Montúfar y Coronado, Memorias para la historia de la revolución de Centroamérica, 6 Bände. Editorial José de Pineda Ibarra, Guatemala 1963 (1. Auflage: Aburto y Blanco, Jalapa, Mexiko ab 1832)
Ramón Rosa, Historia del benemérito general don Francisco Morazán, Tegucigalpa 1971 (1. Auflage: Tegucigalpa 1892)
Freddy Leistenschneider, Administraciones del General Francisco Morazán. Imprenta Nacional, San Salvador 1982
Rodolfo Pastor, Historia de Centroamérica. El Colegio de México, Mexiko 1988, ISBN 84-8377-291-4
Miguel R. Ortega, Morazán: Laurel sin Ocaso, 3 Bände. Talleres de Litográfica Honupak, Tegucigalpa 1988–1992
Hector Gaitán A., Los Presidentes de Guatemala. Artemis & Edinter, Guatemala 1992, ISBN 84-89452-25-3

Forgjenger: Justo Milla	Statssjef i Honduras (1827–1828)	Etterfølger: Justo Milla
Forgjenger: Manuel José Arce	Statssjef i Mellom-Amerika (1829–1829)	Etterfølger: José Francisco Barrundia
Forgjenger: Diego Vigil	Statssjef i Honduras (1829–1829)	Etterfølger: Juan Angel Arias
Forgjenger: Juan Angel Arias	Statssjef i Honduras (1830–1830)	Etterfølger: José Santos del Valle
Forgjenger: José Francisco Barrundia	Statssjef i Mellom-Amerika (1830–1834)	Etterfølger: Gregorio Salazar
Forgjenger: José Damián Villacorta	Provisorisk statssjef i El Salvador (1832–1832)	Etterfølger: Joaquín de San Martín
Forgjenger: Gregorio Salazar	Statssjef i Mellom-Amerika (1835–1839)	Etterfølger: Diego Vigil
Forgjenger: Antonio José Cañas	Statssjef i El Salvador (1839–1840)	Etterfølger: José María Silva
Forgjenger: Braulio Carrillo Colina	Statssjef i Costa Rica (1842–1842)	Etterfølger: Antonio Pinto Soares

[hash-d25b69ee8f0b6208fd6dc062b73ddd8611f0cd6b-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Francisco Morazan, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francisco-Morazan, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6c2484b3bc685bbfa8a866e7933d6aed3955166c-2] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Морасан Франсиско, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-757d0bb65a282dfa64ba5afc20f73614b9f6f2d9-3] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6bb3c1a1e8f8e17875a59a2d5a638b19a7353695-4] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61n9jb6, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

v d r Presidenter og statsoverhoder av Honduras
1821–1839	Herrera Milla Bendaña Zelaya Bustamante Morazán Vigil Cocaña Morazán Arias Morazán Valle Marquez Milla Guevara Rivera Martinez Salinas Herrera Martinez Salinas Lino
1839–1982	Zelaya Ferrera Ministerråd Ferrera Ministerråd Chávez Ministerråd Lindo Cabañas Bueso Aguilar Guardiola Montes Castellanos Montes Medina Inestroza Cruz Medina Arias Leiva Mejía Gómez Medina Soto Ministerråd Bográn Leiva Vásquez P. Bonilla Sierra Arias Boquín M. Bonilla Oquelí Dávila Bertrand M. Bonilla Bertrand Aguirre Mejía Colindres Bográn López Gutiérrez Bueso Carías Andino Tosta Paz Barahona Mejía Colindres Carías Andino Gálvez Lozano Díaz Military junta Villeda Morales López Arellano Cruz Uclés López Arellano Melgar Paz García
Demokratisk æra (fra 1982)	Suazo Córdova Azcona Callejas Reina Flores Maduro Zelaya Micheletti (fungerende) Lobo Hernández Castro