Francisco Morazán

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Francisco Morazán
General Francisco Morazán.JPG
Født3. oktober 1792
Tegucigalpa
Død15. september 1842 (49 år)
San José
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Spania (–1821), Den mellomamerikanske føderasjon, Costa Rica, El Salvador
Livssyn Katolisisme
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Francisco Morazan statue Yuscaran Honduras.jpg

José Francisco Morazán Quezada (født 3. oktober 1792 i Tegucigalpa i Honduras, død 15. september 1842 i San José i Costa Rica) var en honduransk general og en politiker som var leder for flere sentralamerikanske stater på ulike tidspunkter i den turbulente perioden fra 1827 til 1842.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Francisco Morazán var den eldste av fire ban ab kvegbonden og kjøpmannen José Eusebio Morazán Alemán og hans hustru Guadalupe Quezada Borjas i Tegucigalpa. Hans bestefar Juan Bautista de Morazán stammet fra Italia og kom henimot 1760 til Honduras som kjøpmann.[trenger referanse] Mot slutten av 1800-tallet spredte det seg den feilaktige legende, stammet familien Morazán fra Korsika.[trenger referanse] At dette ble gjens gortalt kan ha bakrrunn i at han dermed tydeligere kunne oppfattes som en latinamerikansk Napoleon.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble berømt som følge av det legendariske slaget ved La Trinidad den 11. november 1827. Siden da og frem til han ble henrettet i 1842, dominerte Morazán både det politiske og militære Sentral-Amerika.[trenger referanse] Han satt som president i Costa Rica fra april til september 1842, da han ble avsatt gjennom opprør, og han ble henrettet i september samme år.

På den politiske arenaen var Francisco Morazán anerkjent som en visjonær og en stor tenker, og han forsøkte å forvandle Mellom-Amerika til en stor og progressiv nasjon.[trenger referanse] Han vedtok flere liberale reformer i den nye føderale republikken i Mellom-Amerika, herunder presse-, tale- og religionsfrihet.[trenger referanse] Morazán begrenset også kirkens makt ved å gjøre ekteskapet sekulært.[trenger referanse]

Disse reformene gjorde at han fikk flere mektige fiender, og hans periode som leder var i stor grad preget av bitter strid mellom liberale og konservative politikere.[trenger referanse] Gjennom sine militære ferdigheter, var Morazán i stand til å holde et fast grep om makten frem til 1837, da Forbundsrepublikken ble ugjenkallelig knust.[trenger referanse] Dette ble utnyttet av de konservative lederne, som samlet seg rundt ledelsen til Rafael Carrera som, for å beskytte sine egne interesser, endte opp med å dele opp Mellom-Amerika i fem mindre land.

Francisco Morazán giftet seg med den unke enken María Josefa Lastiri i katedralen i Comayagua 30. desember 1825. De fikk datteren Adela Morazán Lastiri i San Salvador i 1838.

Kona tilhørte en av de rikeste familiene i provinsen Honduras.[trenger referanse] Hennes far var den spanske kjøpmannen Juan Miguel Lastiri, som spilte en viktig rolle i den kommersielle utviklingen av Tegucigalpa. Hennes mor var Margarita Lozano, som var medlem av en mektig kreolsk familie fra Honduras. María Josefa Lastiri var en enke som tidligere hadde vært gift med grunneieren Esteban Travieso, som hun hadde fire barn sammen med.

Etter hans død, arvet hun en formue. Hennes formue og den nye kretsen av mektige og innflytelsesrike venner som kom ut av det tidligere ekteskapet, forbedret Francisco Morazán sin virksomhet, og dermed også hans politiske og militære prosjekter.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lorenzo Montúfar y Rivera, Reseña histórica de Centroamérica, 7 Bände. Tipografía El Progreso (Bände 1-5) und Tipografía La Union (Bände 6-7), Guatemala 1878–1888
  • Manuel Montúfar y Coronado, Memorias para la historia de la revolución de Centroamérica, 6 Bände. Editorial José de Pineda Ibarra, Guatemala 1963 (1. Auflage: Aburto y Blanco, Jalapa, Mexiko ab 1832)
  • Ramón Rosa, Historia del benemérito general don Francisco Morazán, Tegucigalpa 1971 (1. Auflage: Tegucigalpa 1892)
  • Freddy Leistenschneider, Administraciones del General Francisco Morazán. Imprenta Nacional, San Salvador 1982
  • Rodolfo Pastor, Historia de Centroamérica. El Colegio de México, Mexiko 1988, ISBN 84-8377-291-4
  • Miguel R. Ortega, Morazán: Laurel sin Ocaso, 3 Bände. Talleres de Litográfica Honupak, Tegucigalpa 1988–1992
  • Hector Gaitán A., Los Presidentes de Guatemala. Artemis & Edinter, Guatemala 1992, ISBN 84-89452-25-3